< Hebreerne 12 >
1 Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss.
Rumal kꞌu che ri sutital qij kumal sibꞌalaj kꞌi winaq ri tajin kujilow loq, qaya bꞌa kanoq ri raꞌlal ri makaj ri xaq kujuqꞌatej, xane are qilij ri bꞌinem ri kꞌo chiqawach.
2 Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.
Are qila ri Jesús rumal cher chirij areꞌ kuꞌl wi qakꞌuꞌx rumal areꞌ xmajin loq ri qakojobꞌal xuqujeꞌ are katzꞌaqatisan na. Are ri Jesús xqꞌiꞌowik ri kꞌixibꞌal are xkamik cho ri ripbꞌal rumal cher retaꞌm chi kakiꞌkot na are kikꞌow chupam ri kꞌaxkꞌolal. Chanim kꞌut tꞌuyul pa uwiqiqꞌabꞌ ri utꞌuyulibꞌal ri Dios pa ri kaj.
3 Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp.
Chixchoman chirij ri xnoꞌjinik ri Jesús. Sibꞌalaj e kꞌi winaq xeꞌtzelan uwach xuqujeꞌ xkibꞌan kꞌax che, man xtzalij ta kꞌu kan chirij. Rumal riꞌ man kuya taj kixqꞌiꞌtaj chubꞌanik ri tajin kibꞌano.
4 Ennå har dere ikke behøvd å ofre livet deres i kampen mot synden, slik som han måtte gjøre.
Kꞌamajaꞌ ya kixkamisaxik pa ri chꞌoꞌj ri kibꞌan rukꞌ ri mak.
5 Kan dere ikke huske de trøstende ordene Gud ga dere som er hans barn? Det står i Skriften:”Mitt barn, vær takknemlig når Herren oppdrar deg. Tap ikke motet, når han snakker deg til rette.
La xsachan kꞌu chiꞌwe ri utzij ri Dios ri bꞌiꞌtal loq chuyaꞌik ichuqꞌabꞌ jeriꞌ rumal cher ix ralkꞌwaꞌl ri Dios. Ri tzij ri xbꞌix loq chiꞌwe kubꞌij: Nukꞌojol, man kawetzelaj taj ri pixabꞌ ri kuya ri Ajawxel chawe, xuqujeꞌ man katchuquchubꞌ taj are katuyajo.
6 Herren oppdrar alle dem han elsker. Han straffer alle dem han har akseptert som sine barn.”
Rumal cher ri Dios kusukꞌumaj ri kuloqꞌaj xuqujeꞌ kurapuj ri kukꞌamawaꞌj che ralkꞌwaꞌl.
7 Hold ut og lær av den lidelsen dere må gå gjennom. Det er bare Guds måte for å oppdra dere. Han behandler dere som sine barn. Hvem har noen ganger hørt om et barn som aldri blir snakket til rette?
Ri Dios kixukꞌamawaꞌj che ralkꞌwaꞌl we kikochꞌo ri uyojonik ri Dios, rumal cher man kꞌo ta jun tataxel riꞌ ri mat kuꞌyaj ri ralkꞌwaꞌl.
8 Ja, dersom dere aldri blir irettesatt, som alle andre, da er dere ikke Guds ekte barn. Da må dere være barn til noen andre.
We man kixuyaj ri Dios jetaq ri kubꞌan chike ri e ralkꞌwaꞌl, man qas ta bꞌa ix ralkꞌwaꞌl ri Dios riꞌ.
9 Våre fedre her på jorden irettesatte oss, og vi var lydige og respekterte dem. Har vi da ikke mye større grunn til å akseptere at vår Far i himmelen oppdrar oss, slik at vi får leve evig?
Ojer, are uj akꞌalabꞌ na, ri e qatat qanan rech ri uwachulew xeꞌqanimaj pune xujkiyajo. La are ta kꞌu mat kaqanimaj ri Dios, ri qatat ri kꞌo pa ri kaj, rumal we kaqanimaj ri kubꞌij kaqarik na jun alik kꞌaslemal.
10 Våre fedre her på jorden oppdro oss i noen korte år, og de gjorde så godt de kunne. Når Gud oppdrar oss, er det alltid til vårt beste. Hans oppdragelse leder til at vi blir lik Gud, han som er hellig.
Qas tzij ri qatat qanan ojer xujkiyajo xuqujeꞌ xujkipixibꞌaj jun janipa qꞌij jetaq ri xkaj, ri Dios kꞌut kujupixabꞌaj rumal karaj kujuxik tyoxalaj taq winaq jacha ri areꞌ sibꞌalaj tyox.
11 All tilrettevisning kjennes smertefull og ubehagelig i øyeblikket. Dersom de tar lærdom av å bli vist til rette, leder det til at de følger Guds vilje og lever i fred både med ham og mennesker.
Qas tzij man kꞌo ta jun pixabꞌ ri qas kaqaj pa ranimaꞌ jun, xane sibꞌalaj kꞌax kanoꞌwik, pune jeriꞌ are kakꞌamawaꞌtajik kuya jaꞌmaril, sukꞌal chike ri xekꞌamawaꞌnik.
12 La derfor Gud fylle dere som er svake med ny kraft.
Rumal bꞌa riꞌ, pune qꞌiꞌtajinaq chi ri iqꞌabꞌ xuqujeꞌ ri iwaqan, chikꞌamawaꞌj ichuqꞌabꞌ.
13 Pass på at dere lever etter Guds vilje, slik at ingen av dere vakler i troen og går under, men blir sterke på nytt.
Chixbꞌinoq pa ri sukꞌ bꞌe, rech ri man kakwin taj kabꞌinik, kutzirik xuqujeꞌ kuchapleꞌj bꞌinem.
14 Ja, strev etter å leve i fred med alle mennesker, og lev fullt og helt for Gud. Bare den som gir seg helt til Gud, vil en dag få se Herren.
Chixkꞌoloq pa jaꞌmaril kukꞌ konojel ri winaq xuqujeꞌ chinimaj ri Dios rumal cher we man kixnimanik man kiꞌwila ta uwach riꞌ ri Dios.
15 Ta hånd om hverandre slik at ingen går glipp av Guds kjærlighet og tilgivelse. La dere ikke bli grepet av bitterhet mot Gud og mot hverandre. Det kan ødelegge livet for mange.
Qas chiwilaꞌ chi man kꞌo ta jun mat kuriq ri utoqꞌobꞌ ri Dios, xuqujeꞌ chi man kꞌo ta jun kakꞌiy kachkatem pa ranimaꞌ jeriꞌ man kubꞌan ta kꞌax chike nikꞌaj chik.
16 Pass på at ingen av dere lever i seksuell løssluppenhet, og pass på at ingen kaster bort det dere har fått av Gud. Vær ikke som Esau, som solgte sin arverett for et eneste måltid mat.
Xuqujeꞌ man kꞌo ta bꞌa jun kubꞌan mak kukꞌ taq achyabꞌ xuqujeꞌ kukꞌ ixoqibꞌ xuqujeꞌ maretzelaj uwach ri Dios jetaq ri xubꞌan ri Esaú, xukꞌayij ri tewechibꞌal re ri unabꞌyaꞌlil cho jun laq urikil.
17 Som dere vet, ville han seinere svært gjerne få ut arven sin, men da var det for seint å angre seg. Far hans nektet å gi ham arven, det til tross for at Esau med tårer ba og tigget.
Xuqujeꞌ iwetaꞌm chi ri Esaú xraj chi na xukꞌamawaꞌj we tewechibꞌal riꞌ, man xkꞌamawaꞌx ta chik: Man xya ta chibꞌe che xukꞌex ukꞌuꞌx pune xoqꞌik chutayik ri tewechibꞌal.
18 Gud har talt til dere, men ikke slik som han talte til Israels folk. Dere står ikke ved noe fjell her på jorden, et fjell dekket av ild, svarte skyer, stummende mørke og voldsomt uvær.
Ri ix man xixqebꞌ ta chi rilik xuqujeꞌ chuchapik ri juyubꞌ Sinaí chupam ri juyubꞌ riꞌ kꞌo qꞌaqꞌ kajininik, qꞌequꞌmal, qꞌeqmuj, xuqujeꞌ kaqulja.
19 Dere har ikke hørt trompetstøt og en stemme som taler slik at dere ikke ønsker å høre mer. Den gangen ba Israels folk at Gud måtte slutte å tale til dem.
Xuqujeꞌ xkita ri roqꞌibꞌal ri ukꞌaꞌ, ri uchꞌabꞌal ri Dios, are xuya ri taqanik. Ri xetowik we chꞌabꞌal riꞌ pa ri juyubꞌ Sinaí, xkibꞌochiꞌj rech katanik ri chꞌabꞌal riꞌ.
20 De holdt ikke ut med å høre befalingen hans:”Til og med det dyret som kom borti fjellet, måtte bli steinet til døde.”
Rumal riꞌ man kꞌo ta jun kaqꞌiꞌow unimaxik ri tajin kabꞌix chike, ri winaq o awaj ri kapaqiꞌ cho ri juyubꞌ che abꞌaj kakamisaxik o kateqꞌ che tzꞌijtzꞌik chꞌichꞌ.
21 Ja, synet av Guds hellighet var så fryktelig at Moses selv sa:”Jeg skjelver av skrekk.”
Sibꞌalaj xibꞌibꞌal we jun kꞌutbꞌal riꞌ, rumal riꞌ xubꞌij ri Moisés: Tajin kinbꞌiribꞌat che xibꞌin ibꞌ.
22 Nei, dere er blitt innbudt til å komme til Sions fjell, til det nye Jerusalem, byen som finnes i himmelen hos Gud, han som gir liv. Dere får stå for tusener av engler
Ri ix kꞌut xixqebꞌ chuxukut ri juyubꞌ Sión xuqujeꞌ chuxukut ri utinimit ri Dios, ri kꞌaslik chibꞌe qꞌij saq. Ri tinimit riꞌ are Jerusalén ri kꞌo pa ri kaj, chilaꞌ e kꞌo wi sibꞌalaj e kꞌi mil angelibꞌ ri kakiqꞌijilaꞌj ri Dios.
23 som er samlet til fest. Dere har blitt Guds barn og får arve alt det gode som Gud har lovet, etter som deres navn er skrevet i det himmelske folkeregister. Dere har tatt tilflukt til Gud, han som en dag vil dømme alle mennesker. Ja, dere er innbudt til fest hos Gud sammen med alle forfedrene som fulgte Guds vilje og nå står skyldfri innfor Gud på grunn av troen.
Chilaꞌ e kꞌo wi konojel ri xuꞌkꞌamawaꞌj ri Dios che ralkꞌwaꞌl xuqujeꞌ xuya bꞌe chike kekꞌojiꞌk pa ri kaj, ix kixqebꞌ rukꞌ ri Dios ri kuqꞌat na tzij puꞌwiꞌ ri winaq cho ri uwachulew. Chilaꞌ rukꞌ ri Dios e kꞌo wi ri uxlabꞌal kech ri e sukꞌ taq winaq ri xbꞌan sukꞌ chike rumal ri Dios.
24 Dere har kommet til Jesus, han som ble mellommann til en ny pakt mellom Gud og menneskene da han ofret sitt blod på korset. Hans blod roper ikke på hevn slik som Abels blod gjorde. Nei, det roper til Gud om tilgivelse.
Ix xixqebꞌ rukꞌ ri Jesús, naꞌtaj chiꞌwe chi xa rumal ri Areꞌ ri Dios xubꞌan jun kꞌakꞌ chꞌekom tzij iwukꞌ ix. Tyox che ri ukikꞌel ri Jesús ri xtixtobꞌik are xkamik xeꞌkuyutaj ri qamak. Rumal kꞌu riꞌ, ri Jesús are nim uqꞌij cho ri Abel, rumal cher ri ukikꞌel ri Abel man kakuyun taj xane are karaj kabꞌan qꞌatoj tzij.
25 Se derfor til at dere ikke avviser Gud når han taler til dere. Dersom Israels barn ble straffet da de nektet å være lydig mot Gud når han talte til dem her på jorden, hvor mye hardere skal da ikke vi bli straffet dersom vi avviser Gud når han taler til oss fra himmelen.
Chiwila bꞌa iwibꞌ, miwetzelaj ri uchꞌabꞌal ri Dios rumal cher we man xtoqꞌobꞌisax kiwach ri winaq aꞌj Israel ri e kꞌo cho ri uwachulew, la are ta kꞌu katoqꞌobꞌisax qawach uj we man kaqato ri chꞌabꞌal upetik pa ri kaj ri kujupixabꞌaj.
26 Da Gud talte fra Sinaifjellet, fikk stemmen hans jorden til å riste. I Skriften har Gud lovet:”En siste gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.”
Ojer, ri chꞌabꞌal riꞌ xubirirej ri uwachulew, xubꞌij xuqujeꞌ loq: Kinbꞌirirej chi na junmul man xwi ta ri uwachulew, xane ri kaj rachiꞌl ri uwachulew.
27 Dette betyr at alt det skapte vil bli tilintetgjort og forsvinne. Det som dere har bygget på en evig grunn vil derimot bestå.
Are kubꞌij ri tzij junmul chi na, tajin kubꞌij chi karesaj na bꞌik ri jastaq ri tiktalik, rech jeriꞌ xwi kekanaj kanoq ri jastaq ri man utz taj kesalabꞌaxik. Rech jeriꞌ kaqaqꞌijilaꞌj ri Dios jetaq ri kaqaj cho areꞌ, rukꞌ mochꞌochꞌem ibꞌ.
28 Vi tilhører Guds eget folk og har bygd våre liv på det evige fundamentet som aldri skal forsvinne. La oss derfor være takknemlige og tjene Gud slik som han vil. Vi frykter Gud og gir ham æren.
Tyox che ri Dios, ri ajawarem ri kuya ri Dios chaqe man kasalabꞌataj taj. Rumal riꞌ rajawaxik kaqaqꞌijilaꞌj ri Dios rukꞌ loqꞌanik xuqujeꞌ kaqaya ri qꞌijilaꞌnik che ri kaqaj choch.
29 Vår Gud er som en fortærende ild når han straffer dem som er utro mot ham.
Jeriꞌ, rumal cher ri qaDios are qꞌaqꞌ ri kajaꞌrisanik.