Hebreerne 12
1 Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss.
Wherefore we also, having all these witnesses, who as clouds encompass us, will set ourselves loose from every weight, and the sin which at all time is prepared for us, and with perseverance will we run this race which is appointed to us.
2 Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.
And let us look unto Jeshu, who hath become the chief and the perfecter of our faith; who, for the joy that was before him, endured the cross, and unto shame delivered himself, and at the right hand of the throne of Aloha hath sat down.
3 Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp.
Consider, therefore, how much he endured from sinners who were adversaries to themselves, that ye weary not, nor fail in your souls.
4 Ennå har dere ikke behøvd å ofre livet deres i kampen mot synden, slik som han måtte gjøre.
Not yet have ye come unto blood in the conflict which is against sin.
5 Kan dere ikke huske de trøstende ordene Gud ga dere som er hans barn? Det står i Skriften:”Mitt barn, vær takknemlig når Herren oppdrar deg. Tap ikke motet, når han snakker deg til rette.
And ye have forgotten the instruction of him who, as unto children, hath said to you, My son, contemn not the discipline of the Lord, and let not thy soul fail when by him thou art corrected:
6 Herren oppdrar alle dem han elsker. Han straffer alle dem han har akseptert som sine barn.”
for whom the Lord loveth he chastiseth, and scourgeth those children in whom he taketh pleasure.
7 Hold ut og lær av den lidelsen dere må gå gjennom. Det er bare Guds måte for å oppdra dere. Han behandler dere som sine barn. Hvem har noen ganger hørt om et barn som aldri blir snakket til rette?
Endure, therefore, correction, because Aloha acteth towards you as with children: for who is a son whom his father doth not correct?
8 Ja, dersom dere aldri blir irettesatt, som alle andre, da er dere ikke Guds ekte barn. Da må dere være barn til noen andre.
And if ye be without the correction with which every one is corrected, ye are aliens, and not children.
9 Våre fedre her på jorden irettesatte oss, og vi var lydige og respekterte dem. Har vi da ikke mye større grunn til å akseptere at vår Far i himmelen oppdrar oss, slik at vi får leve evig?
And if (when) the fathers of the flesh have chastised us we have revered them, how much more are we bound to be subject to our spiritual fathers, that we may live?
10 Våre fedre her på jorden oppdro oss i noen korte år, og de gjorde så godt de kunne. Når Gud oppdrar oss, er det alltid til vårt beste. Hans oppdragelse leder til at vi blir lik Gud, han som er hellig.
For they, during a little time, as they willed, chastised us; but Aloha for our advantage, that we might partake of his holiness.
11 All tilrettevisning kjennes smertefull og ubehagelig i øyeblikket. Dersom de tar lærdom av å bli vist til rette, leder det til at de følger Guds vilje og lever i fred både med ham og mennesker.
For all chastisement, in its time, is not considered as joy, but as grief; but, in the end, the fruit of peace and righteousness it giveth unto them who with it have been exercised.
12 La derfor Gud fylle dere som er svake med ny kraft.
Wherefore your relaxed hands and your trembling knees make strong;
13 Pass på at dere lever etter Guds vilje, slik at ingen av dere vakler i troen og går under, men blir sterke på nytt.
and right ways make for your feet, that the member which is lame may not wander, but be healed.
14 Ja, strev etter å leve i fred med alle mennesker, og lev fullt og helt for Gud. Bare den som gir seg helt til Gud, vil en dag få se Herren.
Follow after peace with every man, and after holiness, without which man our Lord seeth not.
15 Ta hånd om hverandre slik at ingen går glipp av Guds kjærlighet og tilgivelse. La dere ikke bli grepet av bitterhet mot Gud og mot hverandre. Det kan ødelegge livet for mange.
And be aware lest any one be found among you failing of the grace of Aloha; or lest any root of bitternesses should put forth the flower and injure you, and many be contaminated:
16 Pass på at ingen av dere lever i seksuell løssluppenhet, og pass på at ingen kaster bort det dere har fått av Gud. Vær ikke som Esau, som solgte sin arverett for et eneste måltid mat.
or lest there be found among you any fornicator, or dissolute, as Isu, who for one meal sold his birthright.
17 Som dere vet, ville han seinere svært gjerne få ut arven sin, men da var det for seint å angre seg. Far hans nektet å gi ham arven, det til tross for at Esau med tårer ba og tigget.
For ye know, also, that afterward he desired to inherit the blessing, but was rejected; for place for repentance he found not, though with tears he sought it.
18 Gud har talt til dere, men ikke slik som han talte til Israels folk. Dere står ikke ved noe fjell her på jorden, et fjell dekket av ild, svarte skyer, stummende mørke og voldsomt uvær.
For ye have not drawn nigh to the burning fire, and to that which may be touched, neither to darknesses, to mist, and to tempest,
19 Dere har ikke hørt trompetstøt og en stemme som taler slik at dere ikke ønsker å høre mer. Den gangen ba Israels folk at Gud måtte slutte å tale til dem.
nor to the voice of the trumpet, and the voice of words, which they who heard withdrew (from), that it might not be additionally spoken to them.
20 De holdt ikke ut med å høre befalingen hans:”Til og med det dyret som kom borti fjellet, måtte bli steinet til døde.”
For they could not endure that which was commanded. For if an animal should approach to the mountain, it was to be stoned:
21 Ja, synet av Guds hellighet var så fryktelig at Moses selv sa:”Jeg skjelver av skrekk.”
and so terrible was the sight, that Musha said, I fear and tremble
22 Nei, dere er blitt innbudt til å komme til Sions fjell, til det nye Jerusalem, byen som finnes i himmelen hos Gud, han som gir liv. Dere får stå for tusener av engler
But ye have come nigh unto the Mount of Ziun, and to the city of Aloha the Living, to the Urishlem which is in heaven, and to the congregation of myriads of angels,
23 som er samlet til fest. Dere har blitt Guds barn og får arve alt det gode som Gud har lovet, etter som deres navn er skrevet i det himmelske folkeregister. Dere har tatt tilflukt til Gud, han som en dag vil dømme alle mennesker. Ja, dere er innbudt til fest hos Gud sammen med alle forfedrene som fulgte Guds vilje og nå står skyldfri innfor Gud på grunn av troen.
and to the church of the firstborn (ones) who are written in heaven, and to Aloha the Judge of all, and to the spirits of the just who are perfected,
24 Dere har kommet til Jesus, han som ble mellommann til en ny pakt mellom Gud og menneskene da han ofret sitt blod på korset. Hans blod roper ikke på hevn slik som Abels blod gjorde. Nei, det roper til Gud om tilgivelse.
and to Jeshu the Mediator of the new covenant, and to the sprinkling of his blood, which speaketh better than that of Habel.
25 Se derfor til at dere ikke avviser Gud når han taler til dere. Dersom Israels barn ble straffet da de nektet å være lydig mot Gud når han talte til dem her på jorden, hvor mye hardere skal da ikke vi bli straffet dersom vi avviser Gud når han taler til oss fra himmelen.
Beware, therefore, lest ye be averse from Him who hath spoken with you; for if they escaped not who were averse from one who spake with them on earth, how much less we, if we withdraw from one who hath spoken to us from heaven?
26 Da Gud talte fra Sinaifjellet, fikk stemmen hans jorden til å riste. I Skriften har Gud lovet:”En siste gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.”
Him whose voice moved the earth? But now hath he promised and said, Yet once I will move not only earth, but also heaven.
27 Dette betyr at alt det skapte vil bli tilintetgjort og forsvinne. Det som dere har bygget på en evig grunn vil derimot bestå.
But that which he hath said, ONCE, showeth the (final) changing of these which are moved, because they are made, that those may remain which are immutable.
28 Vi tilhører Guds eget folk og har bygd våre liv på det evige fundamentet som aldri skal forsvinne. La oss derfor være takknemlige og tjene Gud slik som han vil. Vi frykter Gud og gir ham æren.
Therefore because we have received the kingdom which is immoveable, let us hold the grace by which we may serve and please Aloha with reverence and with fear:
29 Vår Gud er som en fortærende ild når han straffer dem som er utro mot ham.
for our God is a devouring fire.
