Hebreerne 12
1 Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss.
Since, then, we have so great a cloud of witnesses placed before us, laying aside every incumbrance, and the sin which easily entangles us, let us run, with perseverance, the race set before us;
2 Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.
looking to Jesus, the leader and perfecter of the faith; who, for the joy that was set before him, endured the cross, despising the shame, and sat down at the right hand of the throne of God.
3 Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp.
Consider him who, from sinners, endured such opposition against himself, lest, becoming discouraged in your minds, you grow weary;
4 Ennå har dere ikke behøvd å ofre livet deres i kampen mot synden, slik som han måtte gjøre.
you have not yet resisted to blood, struggling against this sin.
5 Kan dere ikke huske de trøstende ordene Gud ga dere som er hans barn? Det står i Skriften:”Mitt barn, vær takknemlig når Herren oppdrar deg. Tap ikke motet, når han snakker deg til rette.
Besides, have you forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, do not think lightly of the Lord's chastisement, neither faint when you are rebuked by him:
6 Herren oppdrar alle dem han elsker. Han straffer alle dem han har akseptert som sine barn.”
for whom the Lord loves he chastises, and scourges every son whom he receives."
7 Hold ut og lær av den lidelsen dere må gå gjennom. Det er bare Guds måte for å oppdra dere. Han behandler dere som sine barn. Hvem har noen ganger hørt om et barn som aldri blir snakket til rette?
If you endure chastisement, God deals with you as his children. For what son is there whom his father does not chastise?
8 Ja, dersom dere aldri blir irettesatt, som alle andre, da er dere ikke Guds ekte barn. Da må dere være barn til noen andre.
But if you be without chastisement, of which all sons are partakers, certainly you are bastards, and not sons.
9 Våre fedre her på jorden irettesatte oss, og vi var lydige og respekterte dem. Har vi da ikke mye større grunn til å akseptere at vår Far i himmelen oppdrar oss, slik at vi får leve evig?
Farther, we have had fathers of our flesh, who chastised us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection to the Father of our spirits, and live?
10 Våre fedre her på jorden oppdro oss i noen korte år, og de gjorde så godt de kunne. Når Gud oppdrar oss, er det alltid til vårt beste. Hans oppdragelse leder til at vi blir lik Gud, han som er hellig.
For they, indeed, during a very few days, chastised us according to their pleasure; but he, for our advantage, that we might be partakers of his holiness.
11 All tilrettevisning kjennes smertefull og ubehagelig i øyeblikket. Dersom de tar lærdom av å bli vist til rette, leder det til at de følger Guds vilje og lever i fred både med ham og mennesker.
Now, no chastisement, indeed, for the present, seems to be matter of joy, but of sorrow. Nevertheless, afterward it returns the peaceful fruit of righteousness to them who are trained by it.
12 La derfor Gud fylle dere som er svake med ny kraft.
Wherefore, bring to their right position, the arms that hang down, and the weakened knees.
13 Pass på at dere lever etter Guds vilje, slik at ingen av dere vakler i troen og går under, men blir sterke på nytt.
And make smooth paths for your feet, that that which is lame, may not be put out of joint, but that it may rather be healed.
14 Ja, strev etter å leve i fred med alle mennesker, og lev fullt og helt for Gud. Bare den som gir seg helt til Gud, vil en dag få se Herren.
Pursue peace with all men, and holiness, without which, no one shall see the Lord:
15 Ta hånd om hverandre slik at ingen går glipp av Guds kjærlighet og tilgivelse. La dere ikke bli grepet av bitterhet mot Gud og mot hverandre. Det kan ødelegge livet for mange.
carefully observing, lest any one come short of the favor of God; lest some bitter root springing up, trouble you, and by it many be polluted;
16 Pass på at ingen av dere lever i seksuell løssluppenhet, og pass på at ingen kaster bort det dere har fått av Gud. Vær ikke som Esau, som solgte sin arverett for et eneste måltid mat.
lest there be any fornicator, or profane person, as Esau; who, for one meal, gave away his birthrights.
17 Som dere vet, ville han seinere svært gjerne få ut arven sin, men da var det for seint å angre seg. Far hans nektet å gi ham arven, det til tross for at Esau med tårer ba og tigget.
And you know, that although afterward he wished to inherit the blessing, he was reprobated: for he found no scope for effecting a change, though he earnestly sought it with tears.
18 Gud har talt til dere, men ikke slik som han talte til Israels folk. Dere står ikke ved noe fjell her på jorden, et fjell dekket av ild, svarte skyer, stummende mørke og voldsomt uvær.
Now you are not come to a tangible mountain, which burned with fire; and to blackness, and to darkness, and to tempest,
19 Dere har ikke hørt trompetstøt og en stemme som taler slik at dere ikke ønsker å høre mer. Den gangen ba Israels folk at Gud måtte slutte å tale til dem.
and to the sound of a trumpet, and to the voice of words, the hearers of which earnestly entreated that a word more might not be addressed to them:
20 De holdt ikke ut med å høre befalingen hans:”Til og med det dyret som kom borti fjellet, måtte bli steinet til døde.”
for they could not bear this threat, "Even if a beast touch the mountain, it shall shall be stoned."
21 Ja, synet av Guds hellighet var så fryktelig at Moses selv sa:”Jeg skjelver av skrekk.”
And so terrible was the appearance, that Moses said, "I exceedingly fear and tremble."
22 Nei, dere er blitt innbudt til å komme til Sions fjell, til det nye Jerusalem, byen som finnes i himmelen hos Gud, han som gir liv. Dere får stå for tusener av engler
But you are come to Mount Zion, and to the city of the living God, the heavenly Jerusalem, and to myriads of messengers,
23 som er samlet til fest. Dere har blitt Guds barn og får arve alt det gode som Gud har lovet, etter som deres navn er skrevet i det himmelske folkeregister. Dere har tatt tilflukt til Gud, han som en dag vil dømme alle mennesker. Ja, dere er innbudt til fest hos Gud sammen med alle forfedrene som fulgte Guds vilje og nå står skyldfri innfor Gud på grunn av troen.
to the general assembly and congregation of the first-born, who are enrolled in heaven, and to God the Judge of all, and to the spirits of just men made perfect,
24 Dere har kommet til Jesus, han som ble mellommann til en ny pakt mellom Gud og menneskene da han ofret sitt blod på korset. Hans blod roper ikke på hevn slik som Abels blod gjorde. Nei, det roper til Gud om tilgivelse.
and to Jesus the mediator of the new institution, and to the blood of sprinkling, which speaks better things than that of Abel.
25 Se derfor til at dere ikke avviser Gud når han taler til dere. Dersom Israels barn ble straffet da de nektet å være lydig mot Gud når han talte til dem her på jorden, hvor mye hardere skal da ikke vi bli straffet dersom vi avviser Gud når han taler til oss fra himmelen.
Take care that you refuse not him who speaks: for if they did not escape, who refused him who spoke on earth, much more we shall not escape, who turn away from him that speaks from heaven:
26 Da Gud talte fra Sinaifjellet, fikk stemmen hans jorden til å riste. I Skriften har Gud lovet:”En siste gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.”
whose voice then shook the earth; but now he has promised, saying, "Yet once I shake not the earth only, but also the heavens."
27 Dette betyr at alt det skapte vil bli tilintetgjort og forsvinne. Det som dere har bygget på en evig grunn vil derimot bestå.
Now this speech, "YET ONCE," signifies the removing of the things shaken, as of things which were constituted, that the things not shaken may remain.
28 Vi tilhører Guds eget folk og har bygd våre liv på det evige fundamentet som aldri skal forsvinne. La oss derfor være takknemlige og tjene Gud slik som han vil. Vi frykter Gud og gir ham æren.
Wherefore, we having received a kingdom not shaken, let us have gratitude, by which we may serve God acceptably, with reverence and religious fear.
29 Vår Gud er som en fortærende ild når han straffer dem som er utro mot ham.
For truly our God is a consuming fire.
