Hebreerne 11
1 Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
Lushomo ni lushinisho lwa bintu bilapembelwanga mwakubula kutonshanya nambi nkatula bibononga.
2 Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
Cebo ca lushomo lwabo bantu bakaindi Lesa walikukondwa nabo.
3 I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
Pakuba ne lushomo tukute kwinshibeti Lesa walasebenseshowa maswi pa kulenga kwilu ne cishi capanshi. Kayi tucinsheti bintu bilabonekenga byalabapo kufuma ku bintu bitaboneke. (aiōn g165)
4 I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
Mu lushomo Abelo walabenga mulumbo waina kuli Lesa wapita wa Kaini. Lushomo lwakendi elwalapesheti Lesa amwambeti muntu walulama, pakwinga Lesa walatambula bipo byakendi. Nambi Abelo walafwa kaindi, ne lelo ucamba cebo ca lushomo lwakendi.
5 I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
Pakwinga Enoki walashoma Lesa ecebo cakendi uliya kufwa. Paliya walamucanapo, pakwinga Lesa walamumanta Kwilu. Mabala alambangeti, Lesa walakondwa ne mbyalikwinsa Enoki katana mantwa Kwilu.
6 Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
Paliya wela kumukondwelesha Lesa kwabula lushomo, neco uyo lesanga kuli Lesa ashometi Lesa nkwali, kayi ukute kupa cilambo balamulangaulunga.
7 I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
Lushomo elwalapesheti Nowa anyumfwe kucenjesha kwa Lesa pa bintu byali kwisa kuntangu mbyali kubula kubona. Walanyumfwila Lesa pa kwibaka bwato bunene mwalapulukila ne mukowa wakendi. Ici calalesheti bantu balikuba baipa, pakwinga Nowa walatambula bululami kuli Lesa cebo ca lushomo.
8 I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
Mu lushomo Abulahamu walanyumfwila Lesa pa cindi ncalamukuwa kushiya cishi ca comwabo kuya kucishi ncalamulaya kumupa. Walashiya cishi cakendi katakwinshi nkwalikuya.
9 Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
Mu lushomo lwakendi walikwikaleti mwensu mu cishi ico Lesa ncalamulaya kumupa. Walikwikalowa mu matente, mbuli Isaki, kayi ne Yakobo ncebalikwikala abo balatambulako cipangano ca Lesa ca mushoboyo.
10 Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
Abulahamu walikupembelela, munshi webakwa mu lulindi lwekalikana, munshi webakwa mwabuya, webakwa ne Lesa.
11 I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
Mu lushomo, Abulahamu walapewa ngofu shakusema bana mubucekulu nambi Sala walikuba ng'umba. Walaba ne mwana cebo ca lushomo. Walikuba washoma Lesa kwambeti nakakwanilishe ncalamulaya.
12 Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
Nambi Abulahamu walikubeti wafwa, nsombi mu muntuyu mwalafuma bana bangi batabelengeketi nyenyenshi sha kwilu nambi museya wa mu mulonga.
13 All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
Aba bonse balafwa kabali bashoma, baliya kutambula bintu mbyalabalaya Lesa, nikukabeco balikubibona ne kubitambula kabicili patali. Kayi balasumina pantangalala kwambeti ni bensu beshikwikala kwa kulonga longa.
14 Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
Bantu bakute kwambeco pantangalala bakute kupembelela kupewa cishi cabo.
15 Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
Pakwinga nkabali kuyeya kubwelela kucishi nkobalafuma, nibalikuyeyeco nshinga nibalabwelela kucishi nkobalafuma.
16 Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
Balo balalangaula cishi caina, cishi ca kwilu. Neco Lesa nkela kunyumfwa nsoni bamukuwangeti Lesa wabo, pakwinga walababambila munshi.
17 I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
Mu lushomo Abulahamu pa cindi Lesa ncalamusunka walabenga Isaki mwanendi kuba mulumbo kuli Lesa. Abulahamu ewalalaiwa ne Lesa, nomba kayi walikuba walibambila kutwala mwanendi enka ngwali kukute kwambeti abe mulumbo.
18 Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
Lesa walamwambileti, “Kufumina muli Isaki nukabe ne bashikulu mbondakulaya.”
19 Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
Abulahamu walikuba washoma mwakutatonshanya kwambeti Lesa wela kumupundusha Isaki nambi lafu, neco mukwelanika ngatwambeti Abulahamu walamutambula Isaki kufuma ku bafu.
20 I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
Mu lushomo, Isaki walalaila limo banabendi, Yakobo ne Esau sha colwe nceshi bakabe naco ku masuba akuntangu.
21 I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
Mu lushomo Yakobo katana afwa walapa colwe bana ba Yosefe, kali washintilila pa nkoli kakambilila Lesa.
22 I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
Mu lushomo Yosefe katana afwa walambeti bana Baislayeli nibakafume mu Injipito, kayi walashiya malailile a nceti bakense pa mafupa akendi akafwa.
23 I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
Mu lushomo bashali ba Mose balamusoleka kwa myenshi itatu mpwalasemwa. Kwapa kwa mwana ekwalapeti bataluke mulawo wa mwami kwa kubula buyowa.
24 I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
Mulushomo Mose mpwalakula, walakana kukwiweti mushukulu wa mwami wa ku Injipito.
25 Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
Walacibona kuba cintu caina kupengela pamo ne bantu ba Lesa kupita kukondwa ne malyalya a bwipishi kwa kacindi kang'ana.
26 Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
Walasalapo kusulwa cebo ca Klistu Mupulushi Wananikwa wa Lesa kuba cintu caina kupita buboni bonse bwa mu Injipito, pakwinga walasha menso akendi pa cilambo ca kuntangu.
27 I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
Mu lushomo Mose walafuma mu Injipito kwakubula kutina bukalu bwa mwami. Walakana kubwela pakwinga walikubeti labononga Lesa utaboneke.
28 I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
Mu lushomo Mose walabamba kusekelela kwa Pasika kayi ne kupa mulawo wa kusansaila milopa pa bisasa kwambeti mungelo katesa ashine bana bakutanguna kusema ba bana Baislayeli.
29 I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
Mu lushomo Baislayeli balatampuka lwenje lwafubela, Nomba bashilikali ba ku Injipito nabo mpobalelekesha kubatampukila, balaya nkwela ne menshi.
30 I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
Mu lushomo malinga a munshi wa Yeliko alalokolomoka kuwa panshi nti! Pa cindi Baislayeli mpobalaushinguluka pelete munshi wa Yeliko masuba asanu ne abili.
31 I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
Pakwinga Lahabi mufule walashoma muli Lesa, ecebo cakendi neye ne bansebendi baliya kufwila pamo ne bantu balikubula kunyumfwila Lesa, pakwinga walabatambula Baislayeli balatumwa kuya kutapa cishi.
32 Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
Sena mpitilishe kwamba? Ndiya cindi citali ca kwamba sha lushomo lwa Gidiyoni ne Balaki ne Samisoni ne Yefita ne Dafeti ne Samiyele kayi ne bashinshimi.
33 I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
Mu lushomo aba bantu balalwana nkondo ne kukoma bishi bingi. Balensa ncalikuyanda Lesa, balatambula ncalabalaya Lesa. Balacala milomo ya nkalamo,
34 De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
balashima mulilo walikubangila, kayi baliya kufwapo ku censho. Nambi balikuba balefuka, nsombi balapewa ngofu. Balikwinshi mwakulwanina nkondo, kayi balakoma makoto ankondo abalwani.
35 I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
Mu lushomo batukashi balatambula banse babo balikuba bafwa, nsombi balapunduka ku bafu. Nabambi pakukana kusungululwa balapenshekwa kwine mpaka balafwa kwambeti bakapundukile kubuyumi bwaina.
36 Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
Bambi balawelwa, bambi balaumwa bikoti, kayi nabambi balasungwa ncetani ne kuwalwa mu jele.
37 Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
Nabambi balapwaiwa mabwe, bambi mibili yabo yalatimbulwa pakati, nabambi balashinwa ne byensho. Nabambi balabapitanya kabali babafwalika mpaya sha mbelele nambi sha mpongo. Balikuba bapenshi, balapenshewa kayi balalingwa.
38 Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
Cishi capanshi nkacalabelela sobwe, balaba beshi kufwambila mu binyika ne mumilundu, kona mu maceni ne mubilindi eti bantu babula cishi cabo.
39 Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
Ha! Bantu aba bonse nambi Lesa balabalumbaisha cebo lushomo lwabo, nikukabeti baliya kutambula bintu mbyalabalaya Lesa!
40 Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
Pakwinga Lesa mububambo bwakendi utukutile bintu byaina kwine. Kuyanda kwakendi ni kwa kwambeti afwe pamo nendibo tushike pakuba belela cakupwililila.
