Hebreerne 11
1 Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
Dafawaneyale dawa: su hou da agoaiwane gala. Ninia da hobea misunu dafawane hamoma: beyale dawa: lusu da dafawane misunu ninia dafawaneyale dawa: be amola siga hame ba: su liligi ninia dafawaneyale dawa: be.
2 Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
Siba fi dunu mogili da amo dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, Gode da ilima hahawane galu.
3 I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
Gode da Ea Sia: (amo da hame ba: su liligi) amoga E da osobo bagade, mu amola liligi huluane (amo da siga ba: su liligi), amo hahamoi. Ninia da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le amo dawa: (aiōn g165)
4 I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
A: ibele da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, gobele salasu liligi amo da Ga: ine ea iasu baligi, Godema i. Ea dafawaneyale dawa: su hou ba: beba: le, Gode da ea iasu hahawane ba: beba: le, E da A: ibele, moloidafa hamoi dunu ba: i. A: ibele da hemonega bogoi dagoi, be ea dafawaneyale dawa: su hou da wali eso ninima olelesu liligi gala.
5 I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
Inoge da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, e da mae bogole, dunu mae ba: ma: ne, Gode da e muagado lale gadoi. Gode Sia: da agoane dedei diala, “Gode da Inoge ea hou hahawane ba: lalu, Hebene sogega lale gadoi.”
6 Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
Gode da dunu amo da dafawaneyale dawa: su hou hame lalegagusia, hahawane ba: mu hamedei ba: sa. Nowa dunu da Godema misusa: dawa: sea, e da Gode da esala amola nowa da Gode Ea hou hogoi helesea, Gode E da ema bidi imunu, amo dafawaneyale dawa: beba: le fawane Godema doaga: mu logo ba: mu.
7 I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
Nowa: da dafawaneyale dawa: beba: le, e da Gode Ea sisasu amo hobea misunu siga hame ba: su hou, amo nabi. E da Gode sia: nababeba: le, dusagai hamone, e amola ea sosogo fi gaga: i dagoi ba: i. Amaiba: le, osobo bagade fi dunu huluane ilia fofada: nanu, bogosu dabe iasu lai. Be Gode da Nowa: ea dafawaneyale dawa: su hou ba: beba: le, amo dunu afadenene bu moloidafa hamoi ba: i.
8 I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
A: ibalaha: me da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, soge amo da Gode da ema imunu ilegele sia: i amola amoga doaga: musa: gadili masa: ne sia: i, e da Gode Ea sia: nabawane hamoi. E da ea soge yolesili, soge amo e da hame dawa: i soge, amoga doaga: musa: asi.
9 Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
E dafawaneyale dawa: beba: le, ga fi dunu agoane, soge amo Gode da ema hobea imunu ilegele sia: i, amo ganodini esalu. E da abula diasu ganodini esalu. Ea mano, Aisage amola Ya: igobe, da Gode Ea hahawane dogolegele iasu lai dagoi. Ela amolawane da abula diasu ganodini esalu.
10 Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
A: ibalaha: me da moilai bai bagade amo Gode da hahamoi, hamedafa mugulumu moilai, amo ganodini esalumusa: e da ouesalebeba: le, gadili asili, abula diasu ganodini esalu.
11 I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
A: ibalaha: me da mano hamomu hamedene da: i hamoi amola Sela da da: i hamoiba: le, mano lalelegemu hamedei ba: i. Be A: ibalaha: me da Gode da ema imunu ilegele sia: i dafawaneyale dawa: beba: le, e da mano hamoi dagoi.
12 Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
A: ibalaha: me ea bogomu da gadenene ba: i. Be amo dunu egaga fi misi dunu ilia da gasumuni idi defele amola wayabo bagade bega: sa: i idi (idimu hame gala), defele ba: sa.
13 All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
Amo dunu huluane da dafawaneyale dawa: su lalegaguiwane bogoi. Ilia da Gode Ea imunu ilegele sia: i liligi hame ba: i. Be fedege agoane, ilia amo liligi sedagaga manebe ba: i. Ba: beba: le, ilia hahawane ba: i. Ilia da ga fi dunu agoane, osobo bagadega ahoanebe, dunu huluane nabima: ne sia: su.
14 Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
Agoaiwane sia: su dunu da ilia sogedafa amoga fimusa: hogosa, amo noga: le olelesa.
15 Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
Ilia yolesi soge amoga bu sinidigimu logo hanaiwane ba: sa: besa: le, ilia soge yolesi amo bu hame dawa: lalu.
16 Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
Be ilia da baligili noga: i soge hogosu, amo Hebene soge. Amaiba: le, Gode da ilima esaloma: ne moilai bai bagade hahamoi dagoiba: le, ilia da Ema “Ninia Gode” dio asuliba: le, Gode da hame gogosiasa. Bai ilia hobea misunu dafawane hamoma: beyale dawa: lusu dafawaneyale dawa: i.
17 I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
A: ibalaha: me da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, Gode da ema adoba: su oleleloba, e da eagofe Aisage gobele salasu Godema imunusa: dawa: i galu. Gode da A: ibalaha: mema fawane hobea imunu ilegele sia: i, be e da mae hihini ea mano Godema imunusa: dawa: i galu.
18 Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
Gode da musa: ema sia: i galu, “Aisage ea mano lalelegemuba: le, digaga fi amo Na dima imunu ilegele sia: i defele da bagade ba: mu.”
19 Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
Gode da Aisage ea bogoi bu wa: legadolesimusa: defele esala, amo A: ibalaha: me da dafawaneyale dawa: i. Amaiba: le, e da fedege agoane, Aisage bogole, bu ea mano esaloma: ne wa: legadoi, amo ba: i.
20 I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
Aisage da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, e da Ya: igobe amola Iso elama Gode da hobea elama hahawane imunu ilegele sia: i.
21 I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
Ya: igobe da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, ea bogomu gadenenoba, e da Yousefe ea mano elama, ela da Gode Ea hahawane imunu hou ba: mu sia: i. E da ea daguluga ili, Godema nodone sia: ne gadoi.
22 I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
Yousefe da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, ea bogomu gadenenoba, e da Isala: ili dunu da Idibidi yolesili ga masunu sia: i amola ea gasa gaguli masa: ne sia: i.
23 I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
Mousese ea ame amola ada, da dafawaneyale dawa: beba: le, Mousese da lalelegeloba, ela da oubi udiana amoga e wamolegei. E da mano noga: idafa ela ba: beba: le, ela mae beda: iwane Felou ea sema hame nabi.
24 I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
Mousese da dafawaneyale dawa: beba: le, e da asigilabeba: le, e da Felou idiwi amo ea fofoi mano esalumu higa: i.
25 Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
E da eso bagahame wadela: i hou amo ganodini esalumu higa: iba: le, Gode Ea fi dunu defele gilisili se nabimu hanai galu.
26 Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
E da Gode Ea hobea imunu bidi dawa: beba: le, e da Idibidi muni amola liligi ida: iwane mae dawa: le, Gelesu Ea hawa: hamomuba: le se nabasu da baligili hou ida: iwane dawa: i galu.
27 I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
Mousese da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, e da Idibidi hina bagade ea ougi hou amoba: le mae beda: ne, Idibidi soge yolesili asi. E da fedege agoane, siga hame ba: su Gode amo ba: beba: le, hame beba: i.
28 I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
E da dafawaneyale dawa: beba: le, Baligisu Lolo Nasu hemoi. Ea sia: beba: le, Bogosu A: igele da Isala: ili magobo dunu mano mae medole legema: ne, Isala: ili dunu da ilia logoga sibi maga: me fogaga: la: i.
29 I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
Isala: ili dunu da dafawaneyale dawa: beba: le, Gode da Maga: me Hano ganodini hafoga: iba: le, degesu logo hamoi. Amoga, ilia da hahawane degei dagoi. Be Idibidi dunu da degemusa: dawa: beba: le, huluane hanoga na dagoi ba: i.
30 I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
Isala: ili dunu da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, ili da Yeligou moilai bai bagade eso fesuale sisiga: le mogodigili, Yeligou gagoi da mugululi sa: i dagoi.
31 I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
Aie heda: i uda La: ihabe da dafawaneyale dawa: beba: le, Isala: ili desega misi dunu aowale, wamolegei. Amaiba: le, Gode Ea hou hame nabasu dunu da bogogia: loba, e da hame bogoi.
32 Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
Be bu sia: mu da hamedei. Olelemu da hamedeiba: le, na da Gidione, Bala: ge, Sa: masane, Yefeda, Da: ibidi, Sa: miuele amola balofede dunu, amo ilia hou hame olelemu.
33 I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
Be ilia da dafawaneyale dawa: beba: le, soge fi bagade amoga gegenanu, hasalasu. Ilia hou ida: iwane hamobeba: le, Gode Ea imunu ilegele sia: i liligi afae afae lai. Ilia gasonasu laione wa: me ilia lafi ga: si.
34 De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
Ilia lalu bagade haba: dosu. Dunu da ili gobiheiga medomusa: dawa: loba, ilia hobea: i. Ilia da gasa hame ba: i, be bu afadenene gasa bagade hamoi. Ilia gegesu ganodini gasa bagade ba: su. Ilia ga fi dunu ilia gegesu dunu fane legei.
35 I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
Dafawaneyale dawa: beba: le, uda da ilia fi dunu bogoi amo uhini wa: legadoi ba: i. Eno, ilia da eso huluane mae bogole Fifi Ahoanusudafa lamu hanaiba: le, ilia se iasu diasu logo doasi ba: loba hame hobea: i. Be dunu ilima se iawane medole legei, amo ilia hame higa: i.
36 Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
Mogili, eno dunu da ilima gadesu amola fasu. Dunu eno da mogili sia: inega la: gili, se iasu diasu ganodini sali.
37 Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
Mogili, dunu eno da igiga medoi. Mogili ilia soga mogoa hedofasu. Mogili ilia gobihei bagade amoga medole legei. Ilia da: i nabadowane, sibi o goudi amo ea gadofo houga: i amo fawane salawane, hame gaguiwane, se nabawane, enoga fasawane, udigili ahoanu.
38 Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
Ilia da noga: le hamobeba: le, osobo bagade da ilia amo ganodini esaloma: ne defele hame ba: sa. Ilia ga fi dunu agoane, udigili gele gelabo amola uli dogoi amo ganodini golaiwane udigili ahoanu.
39 Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
Ilia da dafawaneyale dawa: su hou lalegaguiba: le, mae dafane, ilia hou da ida: iwane ba: su. Be ilia da Gode Ea dafawane imunu ilegele sia: i liligi hame lai.
40 Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
Bai Gode da baligiliwane ninima imunusa: , amola ilia amola ninia, gilisili moloidafa E da hamomusa: dawa: beba: le, ilia da amo imunu ilegele sia: i liligi hame ba: i.
