Hebreerne 10
1 Reglene i Moseloven om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig.
Umbram enim habens lex futurorum bonorum, non ipsam imaginem rerum: per singulos annos eisdem ipsis hostiis, quas offerunt indesinenter, numquam potest accedentes perfectos facere:
2 I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene.
alioquin cessassent offerri: ideo quod nullam haberent ultra conscientiam peccati, cultores semel mundati:
3 Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått.
sed in ipsis commemoratio peccatorum per singulos annos fit.
4 Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.
impossibile enim est sanguine taurorum et hircorum auferri peccata.
5 Derfor sa Kristus da han kom til verden:”Offer og gaver vil du ikke ha, men en kropp har du gjort til meg, slik at jeg kan være lydig mot deg.
Ideo ingrediens mundum dicit: Hostiam, et oblationem noluisti: corpus autem aptasti mihi:
6 Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer, at de slakter dyr som de brenner på alteret.
holocaustomata pro peccato non tibi placuerunt.
7 Da sa jeg:’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje, Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’”
Tunc dixi: Ecce venio: in capite libri scriptum est de me: Ut faciam, Deus, voluntatem tuam.
8 For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette.
Superius dicens: Quia hostias, et oblationes, et holocaustomata pro peccato noluisti, nec placita sunt tibi, quae secundum legem offeruntur,
9 For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer.
tunc dixi: Ecce venio, ut faciam, Deus, voluntatem tuam: aufert primum, ut sequens statuat.
10 Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.
In qua voluntate sanctificati sumus per oblationem corporis Iesu Christi semel.
11 De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd.
Et omnis quidem sacerdos praesto est quotidie ministrans, et easdem saepe offerens hostias, quae numquam possunt auferre peccata:
12 Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere.
hic autem unam pro peccatis offerens hostiam, in sempiternum sedet in dextera Dei,
13 Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.
de cetero expectans donec ponantur inimici eius scabellum pedum eius.
14 Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
Una enim oblatione, consummavit in sempiternum sanctificatos.
15 Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
Contestatur autem nos et Spiritus sanctus. Postquam enim dixit:
16 ”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren: Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover. Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
Hoc autem testamentum, quod testabor ad illos post dies illos, dicit Dominus: Dabo leges meas in cordibus eorum, et in mentibus eorum superscribam eas:
17 Senere legger han til:”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”
et peccatorum, et iniquitatum eorum iam non recordabor amplius.
18 Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
Ubi autem horum remissio: iam non est oblatio pro peccato.
19 Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste der Gud finnes.
Habentes itaque fratres fiduciam in introitu sanctorum in sanguine Christi,
20 Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.
quam initiavit nobis viam novam, et viventem per velamen, id est, carnem suam,
21 Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk,
et sacerdotem magnum super domum Dei:
22 da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann.
accedamus cum vero corde in plenitudine fidei, aspersi corda a conscientia mala, et abluti corpus aqua munda,
23 La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss.
teneamus spei nostrae confessionem indeclinabilem, (fidelis enim est qui repromisit),
24 La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme.
et consideremus invicem in provocationem charitatis, et bonorum operum:
25 La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
non deserentes collectionem nostram, sicut consuetudinis est quibusdam, sed consolantes, et tanto magis quanto videritis appropinquantem diem.
26 Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre.
Voluntarie enim peccantibus nobis post acceptam notitiam veritatis, iam non relinquitur pro peccatis hostia,
27 Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender.
terribilis autem quaedam expectatio iudicii, et ignis aemulatio, quae consumptura est adversarios.
28 Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven, ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld.
Irritam quis faciens legem Moysi, sine ulla miseratione duobus vel tribus testibus moritur:
29 Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud.
quanto magis putatis deteriora mereri supplicia qui filium Dei conculcaverit, et sanguinem testamenti pollutum duxerit, in quo sanctificatus est, et spiritui gratiae contumeliam fecerit?
30 Vi vet hvem som har sagt:”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og:”Herren skal dømme sitt folk.”
Scimus enim qui dixit: Mihi vindictam, et ego retribuam. Et iterum: Quia iudicabit Dominus populum suum.
31 Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.
Horrendum est incidere in manus Dei viventis.
32 Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser.
Rememoramini autem pristinos dies, in quibus illuminati, magnum certamen sustinuistis passionum:
33 Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme.
et in altero quidem opprobriis, et tribulationibus spectaculum facti: in altero autem socii taliter conversantium effecti.
34 Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.
Nam et vinctis compassi estis, et rapinam bonorum vestrorum cum gaudio suscepistis, cognoscentes vos habere meliorem, et manentem substantiam.
35 Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter!
Nolite itaque amittere confidentiam vestram, quae magnam habet remunerationem.
36 Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften:
Patientia enim vobis necessaria est: ut voluntatem Dei facientes, reportetis promissionem.
37 ”Om en kort tid kommer han som skal komme. Det skal ikke trekke ut for lenge.
Adhuc enim modicum aliquantulumque, qui venturus est, veniet, et non tardabit.
38 Den som tror, blir skyldfri innfor meg og får leve. Om han derimot vender seg bort fra meg, har jeg ingen glede av ham.”
iustus autem meus ex fide vivit. quod si subtraxerit se, non placebit animae meae.
39 Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.
Nos autem non sumus subtractionis filii in perditionem, sed fidei in acquisitionem animae.
