Hebreerne 1
1 For lenge siden talte Gud, mange ganger og på ulike måter, til forfedrene våre ved å la profetene holde fram budskap fra ham.
Whereas, in many parts and in many ways of old, God spake unto the fathers, in the prophets,
2 Nå ved denne tidenes slutt har han talt til oss gjennom sin sønn. Gud lot Sønnen skape hele universet, og han har bestemt at alt til slutt skal tilhøre ham. (aiōn g165)
At the end of these days, He hath spoken unto us in his Son, —whom he hath appointed heir of all things, through whom also he hath made the ages; (aiōn g165)
3 Sønnen er en kraftfull utstråling av Guds egen herlighet. Han er det synlige bilde på Gud og bærer oppe hele universet med sitt mektige ord. Han døde for at menneskene skulle få tilgivelse for syndene og sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.
Who, being an eradiated brightness of his glory, and an exact representation of his very being, also bearing up all things by the utterance of his power, purification of sins, having achieved, sat down on the right hand of the majesty in high places:
4 Guds sønn rangerer langt høyere enn englene. Gud tiltaler ham på en måte som viser at han er mye større enn englene.
By so much becoming superior to the messengers, by as much as, going beyond them, he hath inherited a more distinguished name.
5 Gud har jo aldri sagt til en engel:”Du er min Sønn. I dag har jeg blitt din Far.” Eller:”Jeg skal være hans Far, og han skal være min Sønn.”
For unto which of the messengers said he at any time—My Son, art, thou, I, this day have begotten thee? and again—I, will become, his father, and, he, shall become my Son?
6 Og når Gud lar Sønnen, han som er den fremste, komme til jorden, sier Gud:”Alle Guds engler skal tilbe ham.”
But, whensoever he again introduceth the first-begotten into the habitable earth, he saith—And let all God’s messengers worship him!
7 Når Gud taler om englene, sier han:”Jeg gjør mine engler til vind og tjenerne mine til ild.”
Even as to the messengers, indeed, he saith—Who maketh his messengers, winds, and his ministers of state, a fiery flame;
8 Men til Sønnen sier han:”Gud, tronen din skal stå fast i all evighet. Du regjerer over folket ditt med rettferdighet. (aiōn g165)
but, as to the Son, —Thy throne, O God, is unto times age-abiding, and—A sceptre of equity, is the sceptre of his kingdom, (aiōn g165)
9 Du elsker det som er rett og hater det onde. Derfor har jeg, din Gud, gjort deg til konge og gitt deg mer ære og glede enn noen annen.”
Thou hast loved righteousness, and hated lawlessness, —For this cause, hath God, thy God, anointed thee with the oil of exultation, beyond thy partners;
10 Og:”Herre, i tidenes begynnelse la du jordens grunnvoll og formet himmelen med dine hender.
and—Thou, by way of beginning, Lord, the earth, didst found, and, the works of thy hands, are the heavens, —
11 Alt dette skal en dag forsvinne og bli til ingenting, men du kommer til å finnes i evighet. Ja, himmelen og jorden skal slites ut som klær.
They, shall perish, but, thou, abidest still, and, all, as a mantle, shall be worn out,
12 Du skal rulle sammen disse utslitte plaggene og bytte dem ut mot en ny kledning. Selv skal du aldri bli forandret, og aldri dø.”
And, as if a robe, wilt thou fold them up, —as a mantle, and they shall be changed; but, thou, art the same, and thy years shall not fail.
13 Gud har ikke sagt til noen engel, det han sier til Sønnen:”Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.”
But, to which of the messengers, hath he said, at any time—Sit thou at my right hand, until I make thy foes thy footstool?
14 Nei, englene er bare tjenere. De er ånder som Gud har sendt ut for å hjelpe dem som blir frelst og få evig liv.
Are they not, all, spirits, doing public service, —for ministry, sent forth, for the sake of them who are about to inherit salvation?
