< Galaterne 1 >

1 Hilsen fra Paulus, en utsending som ikke har fått oppdraget sitt av noe menneske, eller gjennom menneskelige ordninger. Nei, jeg har blitt sendt ut av Jesus Kristus selv og av Gud, vår Far som reiste ham opp fra de døde.
Paul, an apostle — not from men, nor through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who did raise him out of the dead —
2 Jeg og alle troende på dette stedet hilser til menighetene i provinsen Galatia.
and all the brethren with me, to the assemblies of Galatia:
3 Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Grace to you, and peace from God the Father, and our Lord Jesus Christ,
4 Kristus døde for å ta straffen for syndene våre og frelse oss fra denne onde verden, akkurat som Gud vår Far hadde planlagt. (aiōn g165)
who did give himself for our sins, that he might deliver us out of the present evil age, according to the will of God even our Father, (aiōn g165)
5 Æren tilhører Gud i all evighet. Ja, det er sant! (aiōn g165)
to whom [is] the glory to the ages of the ages. Amen. (aiōn g165)
6 Jeg er forbauset over at dere så snart vender dere bort fra Gud, han som i sin godhet har innbudt dere til å få evig liv gjennom det Kristus gjorde. Dere har begynt å tro på et annet budskap om frelse.
I wonder that ye are so quickly removed from Him who did call you in the grace of Christ to another good news;
7 Det til tross for at det slett ikke finnes noe annet budskap som kan frelse dere. Nei, det er bare noen som vil skape forvirring blant dere ved å forvrenge sannheten om Kristus.
that is not another, except there be certain who are troubling you, and wishing to pervert the good news of the Christ;
8 Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det vi har fortalt dere, da ber jeg om at han må bli rammet av Guds dom. Det mener jeg selv om det skulle ramme meg selv eller til og med en engel fra himmelen som kom med det nye budskapet.
but even if we or a messenger out of heaven may proclaim good news to you different from what we did proclaim to you — anathema let him be!
9 Ja, jeg gjentar det jeg også før har sagt: Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det dere allerede har tatt imot, da vil han bli rammet av Guds dom.
as we have said before, and now say again, If any one to you may proclaim good news different from what ye did receive — anathema let him be!
10 Som dere forstår, jeg sier ikke dette for å holde meg inne med mennesker, men for å bli anerkjent av Gud. Jeg bryr meg ikke om hva menneskene tenker, for dersom jeg fortsatt forsøkte å holde meg inne med mennesker, ville jeg ikke kunne tjene Kristus.
for now men do I persuade, or God? or do I seek to please men? for if yet men I did please — Christ's servant I should not be.
11 Kjære søsken, jeg forsikrer dere at det glade budskapet om Jesus som jeg sprer, ikke er en lære som menneskene har tenkt ut.
And I make known to you, brethren, the good news that were proclaimed by me, that it is not according to man,
12 Jeg har heller ikke fått budskapet gjennom noen menneskelige ordninger, men det er Jesus Kristus selv som åpenbarte det for meg. Ingen andre har undervist meg.
for neither did I from man receive it, nor was I taught [it], but through a revelation of Jesus Christ,
13 Dere vet jo hvordan jeg var før, da jeg var en overbevist tilhengere av den jødiske religionen. Jeg forfulgte alle som tilhørte Guds menighet og gjorde alt for å utrydde de som trodde.
for ye did hear of my behaviour once in Judaism, that exceedingly I was persecuting the assembly of God, and wasting it,
14 Jeg var en av de mest fanatiske jødene på min egen alder og var ekstremt nøye med å følge alle de tradisjonene vi arvet fra forfedrene.
and I was advancing in Judaism above many equals in age in mine own race, being more abundantly zealous of my fathers' deliverances,
15 Men noe skjedde! Allerede før jeg ble født, hadde Gud bestemt at jeg skulle tjene ham, og han ga meg den forretten å bli hans utsending da tiden kom.
and when God was well pleased — having separated me from the womb of my mother, and having called [me] through His grace —
16 En dag lot han sin sønn Jesus vise seg for meg, for at jeg skulle spre budskapet om ham til folk som ikke er jøder. Da dette skjedde, oppsøkte jeg ikke noe menneske for å spørre meg til råds.
to reveal His Son in me, that I might proclaim him good news among the nations, immediately I conferred not with flesh and blood,
17 Jeg reiste ikke til Jerusalem for å lete opp dem som før hadde blitt utsett til å være utsending for Jesus. Nei, jeg ga meg av sted til Arabia og vendte seinere tilbake til byen Damaskus.
nor did I go up to Jerusalem unto those who were apostles before me, but I went away to Arabia, and again returned to Damascus,
18 Det drøyde hele tre år før jeg reiste til Jerusalem for å besøke Peter. Da stanset jeg to uker hos ham.
then, after three years I went up to Jerusalem to enquire about Peter, and remained with him fifteen days,
19 Den eneste av utsendingene jeg møtte, i tillegg til Peter, var Jakob, som var Herren Jesus sin egen bror.
and other of the apostles I did not see, except James, the brother of the Lord.
20 Det jeg skriver her er sant. Gud selv kan vitne om at jeg ikke lyver for dere.
And the things that I write to you, lo, before God — I lie not;
21 Etter besøket i Jerusalem fortsatte jeg nordover til provinsene Syria og Kilikia.
then I came to the regions of Syria and of Cilicia,
22 Jeg møtte aldri de andre troende i Judea.
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that [are] in Christ,
23 Det eneste de hadde hørt, var et rykte som sa:”han som før forfulgte oss, sprer nå selv budskapet om Jesus og overbeviser andre om den tro han ville utrydde.”
and only they were hearing, that 'he who is persecuting us then, doth now proclaim good news — the faith that then he was wasting;'
24 De hyllet Gud for min skyld.
and they were glorifying God in me.

< Galaterne 1 >