Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Mme gakologelwang se, gore fa rrabana a a swa a bo a tlogelela morwawe yo mmotlana khumo e ntsi, ngwana yoo ga a botoka ka gope go na le motlhanka go fitlhelela a gola le fa tota sengwe le sengwe se rraagwe a neng a na naso e le sa gagwe.
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
O tshwanetse go dira se batlhokomedi ba gagwe le batlamedi ba mmolelelang gore a se dire, go fitlhelela a nna dingwaga tse rraagwe a di beileng.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
Mme le mo go rona go ne go ntse fela jalo pele ga Keresete a tla. Re ne re le batlhanka ba melao ya Sejuta le mekgwa ya Sejuta gonne re ne re ithaya re re di ka re boloka.
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
Mme erile fa nako e e tshwanetseng e sena go tla, nako e Modimo o neng o e beile, wa roma Morwaone, a tsetswe ke mosadi, a tsetswe e le Mojuta,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
go re rekela kgololesego, rona ba re neng re le batlhanka ba molao gore a tle a re godise re le bana ba gagwe tota.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
Mme e re ka re le bana ba one, Modimo o rometse Mowa wa Morwa-one mo dipelong tsa rona, gore re nne le tshiamelo ya go bua ka Modimo re re ke Rraa rona yo o rategang.
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
Jaanong ga re sa tlhole re le batlhanka, re bana ba Modimo tota. Mme ere ka re le bana ba one, sengwe le sengwe se o nang naso ke sa rona, gonne ke ka fa go rulagantsweng ke Modimo ka teng.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
Pele ga lona Badichaba lo itse Modimo lo ne lo le batlhanka ba medimo e le gone e iseng e ke e be e nne mo tlholegong.
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
Mme jaanong ka lo bonye Modimo (kgotsa a ke re, ka Modimo o lo setse) go diragala jang gore lo batle go boela kwa morago gape go nna batlhanka mo tumelong nngwe ya lehuma, e e bokoa, e e senang molemo, ya go leka go ya legodimong ka go obamela melao ya Modimo?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Lo leka go nna botsalano le Modimo ka se lo se dirang kgotsa se lo sa se direng mo malatsing mangwe kgotsa mo dikgweding kgotsa mo dipa-keng tsa ngwaga kgotsa mo dingwageng.
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
Ke a tshoga ka lona. Ke tshaba gore tiro ya me ya bonatla e ke e lo diretseng e ne e le lefela mo go lona.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Bakaulengwe ba ba rategang, ke a lo kopa gore lo nne fela jaaka nna kaga dilo tse, gonne ke gololesegile mo dikeetaneng tse jaaka lo kile lwa bo lo ntse. Ga lo a ka lwa nnyatsa ka lobaka loo fa ke lo rerela lwa ntlha,
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
ntswa ke ne ke lwala fa ke simolola go lo rerela Mafoko a a Molemo a ga Keresete.
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
Mme le fa bolwetse jwa me bo ne bo lo tena, ga lo a ka lwa nkgana lwa nteleka. Nnyaa, lo ne lwa nkamogela lwa ba lwa ntlhokomela jaaka ekete ke moengele yo o tswang kwa Modimong, kgotsa Jesu Keresete ka sebele.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
Mowa ole wa boitumelo o re neng re na nao o kae jaanong? Gonne mo malatsing ao ke itse gore lo ka bo lo ne lwa ikgonya matlho ka boitumelo lwa a nnaya mo boemong jwa a me fa mo go ne go ka nthusa.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
Baruti bao ba tsietso ba ba ratang thata go lo gapa maikutlo ga ba dire jalo gore go lo solegele molemo. Se ba lekang go se dira ke go lo kgaoganya le nna gore lo tle lo beye maikutlo thata mo go bone.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
Ke selo se se molemo fa batho ba go siametse ka maikaelelo a a molemo le dipelo tse di ikanyegang, segolo bogolo fa ba sa dire fela jalo fa ke na le lona.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
Ao, bana ba me, kana lo nkutlwisa-botlhoko thata jang! Ke sa ntse ke lo bogela gape ke le mo ditlha-bing tse di tshwanang le tsa mmangwana a letile ngwana wa gagwe go tsholwa, ke tlhologeletswe lobaka lo mo go lone e tlaa reng lwa bofelo lo bo lo tladitswe ka Keresete.
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
Ke eletsa thata jang ekete ke ka bo ke na le lona koo gone gompieno, ke sa akantshanye le lona jaana, gonne ka ntlha ya go katologana mo ga rona, ga ke itse gore ke ka reng.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Ntheetsang, lona ditsala tse di gopolang gore lo tshwanetse go obamela melao ya Sejuta gore lo bolokwe: ke eng fa lo sa batlisise tota se se rerwang ke melao eo?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
Gonne go kwadilwe gore Aberahame o ne a na le bana ba basimane ba le babedi, yo mongwe o ne a tsetswe ke mosadi wa gagwe wa lelata mme yo mongwe o ne a tshotswe ke mosadi wa gagwe yo e leng ngwana wa motse.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
Go ne go sena sepe se se sa tlwaelesegang kaga go tsholwa ga losea lwa mosadi wa lelata. Mme losea lwa mosadi yo e leng ngwana wa motse lo ne lwa tsholwa fela morago ga Modimo o solofetsa tota gore lo tlaa tsholwa.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Jaanong polelo e e boammaaruri e, ke setshwantsho kaga ditsela tse pedi tsa Modimo tsa go thusa batho. Tsela e nngwe e ne e le go ba neela melao ya one gore ba e obamele. O dirile jaana mo Thabeng ya Senai, fa o neela Moshe Melao e e Some. Thaba ya Senai, kana tota, e bidiwa “Thaba ya Hagare” ka Searabia,
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
mme mo setshwantshong se ke se ntshitseng mosadi wa ga Aberahame Hagare, wa lelata, o emetse Jerusalema, mma-motse wa Bajuta, modi wa tsela ele ya go leka go itumedisa Modimo ka go leka go obamela Melao; mme Bajuta, ba ba lekang go sala morago tsela eo, ke bana ba one ba batlhanka.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
Mme mma-motse wa rona ke Jerusalema wa selegodimo, ebile ga se motlhanka wa melao ya Sejuta.
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
Ke sone se Isaia a neng a se raya fa a porofesa a re, “Jaanong o ka itumela, wena mosadi yo o senang le fa e le ngwana; o ka goeletsa ka boitumelo le fa o ise o ke o nne le ngwana pele. Gonne ke ya go go naya bana le ba bantsi, ba le bantsi go gaisa ba mosadi wa lelata.”
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
Nna le lona, bakaulengwe ba ba rategang, re bana ba Modimo o ba solofeditseng, fela jaaka Isake a ne a solofeditswe.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
Jalo he, rona ba re tsetsweng ke Mowa O O Boitshepo re a bogisiwa jaanong ke ba ba batlang re tshegetsa melao ya Sejuta, fela jaaka Isake ngwana wa tsholofetso a ne a bogisiwa ke Ishemaele ngwana wa mosadi wa lelata.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
Mme Dikwalo tsa re Modimo o ne wa raya Aberahame wa re a leleke mosadi wa gagwe wa lelata le morwawe, gonne ngwana wa mosadi wa lelata o ne a ka seka a rua boswa jwa ga Aberahame ebong legae le masimo mmogo le ngwana wa mosadi wa motse.
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Bakaulengwe ba ba rategang, ga re bana ba batlhanka, ba ba golegeletsweng mo melaong ya Sejuta, re bana ba mosadi yo e leng ngwana wa motse, re amogelesega kwa Modimong ka ntlha ya tumelo.
