Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Su ntakula vinu, muhala pakawera kankali mwana mdidini hapeni kaweri ntambu yingi na mumanda tembera ulunda woseri uwera wakuwi.
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
Mweni kawera pasi pa walera wakuwi na yawalolera ulunda wakuwi mpaka shipindi sha kuhala shashitulitwi na tati gwakuwi.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
Ntambu iraa ayi twenga patuweriti handa twankali wana wadidini tuweriti wamanda wa vintu vyaviwera na uwezu vyavikolamlima pasipanu.
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
Kumbiti shipindi shilii shashitulitwi pashisokiti, Mlungu kamtumiti mwana gwakuwi yakayiwukiti kwa mdala, yomberi kiwukiti pasi pa Malagaliru Mlungu gakamupananiti Musa,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
kapati kuwalopoziya wantu woseri yawawera pasi pa Malagaliru, su tupati kutendwa wana wa Mlungu.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
Toziya vinu mwenga mwawana wakuwi, Mlungu kamtumiti Rohu gwa Mwana gwakuwi mumyoyu mwenu, Rohu yakashema “Aba” mana yakuwi “Tati.”
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
Su gwenga gwa mumanda ndiri kayi, kumbiti gwamwana na gwenga paguwera mwana, su haguwanki goseri Mlungu gakawatuliriti wana wakuwi.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
Makashu pamumumaniti ndiri Mlungu, muweriti wamanda wa vilii vyaviwera ndiri milungu nakaka.
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
Kumbiti vinu mumumana Mlungu ama nongi mumanikana na Mlungu, iwera hashi mwankuviwuyira vintu legilegi na vyavihera shintu, vintu vilii vyavikolamlima pasipanu, kwa vintu avi mfira kuwera wamanda kayi?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Mwenga mwankali mwankugakola nentu mashaka na myezi na vipindi vya vinja na vinja!
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
Neni ntira kuusu mwenga, pamonga lihengu lyantenditi kwa mwenga lyagamira hera.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Walongu wangu, nuwahiga muweri gambira neni, toziya neni wera gambira mwenga. Muntendera ndiri shidoda shoseri.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
Mwenga muvimana kuwera toziya ya ulweli wangu, neni mpatiti lupenu lwa kuwera na mwenga na kuwabwelera Shisoweru Shiwagira kwa mala ya kwanja.
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
Tembera ulweli wangu uwatuliti mumajeru, mwenga mumbeziyiti ndiri ama kumonera shinyakali. Kumbiti mwenga munankiti gambira neni ndo ntumintumi gwa kumpindi gwa Mlungu, gambira neni ndo Kristu Yesu mweni.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
Ntambu ya nemeleru yamuweriti nayu igenda koshi? Neni weza kupitawulira, shipindi shilii memuwezi kugakolopola masu genu na kumpanani neni.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
Hashi, neni nwera mngondu gwenu kwa kuwagambira unakaka?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
Wantu walii yawagolokera kuwera mfati Malagaliru, walanguziya handa wankuwashera mwenga, kumbiti nfiru zyawu ziherepa ndiri. Shintu shawafira ndo kuwalekenaziya mwenga na twenga su mpati kuwera kwa womberi.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
Iherepa kuwera na bidii ya kutenda vitwatira viherepa kila shipindi. Neni pawera na mwenga, na shipindi shilii neni pawera ndiri pamuhera na mwenga.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
Wana wangu! Gambira utama wa kwiwura mwana, neni mpata kayi utama toziya ya mwenga mpaka pamuwera na ntambu ya Kristu mngati mwenu.
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
Neni menfiri kuwera na mwenga shipindi shilaa ashi, pamonga meng'alambuli liziwu lyangu. Neni nkolwa na lyoga kuusu mwenga!
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Mung'ambiri, mwenga yamufira kukolwamlima na Malagaliru Mlungu gakamupananiti Musa, hashi mwenga muvimana ndiri yagatakula Malagaliru?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
Toziya ilembwa Mumalembu Mananagala kuwera Aburahamu kaweriti na wana wawili, mwana yumu kiwukiti kwa mawu mmanda na yumonga kiwukiti kwa mawu mlekeziwa.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
Kumbiti mwana yakayiwukiti kwa mawu mmanda, kiwukiti kwa ntambu ya mafiliru ga muntu, kumbiti mwana ulii yakayiwukiti kwa mawu mlekeziwa, kiwukiti kulawirana na lagilu lya Mlungu.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Vitwatira avi viweriti mfanu wa ujumbi tunga. Toziya wamawu wawili awa wawera ndo mfanu gwa malinganiru mawili. Hajiri, wana wakuwi wayiwukiti muntambu ya umanda. Agu ndo mfanu wa lipatanu lyalitendikiti kulugongu lwa Sinayi.
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
Vinu Hajiri kankulinganiziwa na lugongu lwa Sinayi lwaluwera Arabiya na luwera mfanu gwa lushi lwa vinu lwa Yerusalemu yayiwera vinu muumanda pamuhera na wana wakuwi.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
Kumbiti Yerusalemu yayiwera kumpindi yagambira mdala mlekeziwa na yomberi ndo mawu gwetu.
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
Toziya Malembu Mananagala galembwa, “Gunemeleri gwenga yaguwera mpendi, gwenga yagwiwura ndiri! Gubotangi na gutagi lusheka gwenga yagumana ndiri utama wa kwiwura mwana. Toziya wana wa ulii yakalekitwi ndo wavuwa kuliku wana wa ulii yakaweriti na mpalu.”
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
Vinu mwenga walongu wangu muwera wana wa lagilu gambira Isaka.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
Kumbiti handa yayiweriti mashaka galii ulii yakayiwukiti kwa mafiliru ga muntu kamtabisiyiti ulii yakayiwukiti kwa mafiliru ga Rohu wa Mlungu, ndo ntambu yayiwera ata vinu.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
Kumbiti Malembu Mananagala galonga hashi? Galonga, “Gumuwingi mawu mmanda pamuhera na mwana gwakuwi, toziya mwana gwa mmanda hapeni kahali pamuhera na mwana gwa mawu mlekeziwa.”
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Su walongu wangu, twenga twawana ndiri wa mawu mmanda kumbiti twawana wa mawu mlekeziwa.
