Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Now, I say, as long as the heir is a minor, he differs nothing from a bondman, though he be lord of all.
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
For he is under tutors and stewards, until the time before appointed by his father.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
So, also, we, whilst we were minors, were in bondage under the elements of the world.
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
But when the fullness of the time was come, God sent forth his Son, born of a woman, born under the law,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
that he might redeem those under law, that we might receive the adoption of sons.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
And because you are sons, God has sent forth the spirit of his Son into your hearts, crying, Abba, Father.
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
So that you are no more a bondman, but a son, and if a son, then heir of God through Christ.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
But formerly indeed, when you knew not God, you served those, who by nature were not gods.
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
But now, having acknowledged God, (or rather, being acknowledged by God, ) why do you turn back again to the weak and beggarly elements, to which again, a second time, you incline to be in bondage?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
You carefully observe days and moons, and seasons and years.
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
I am afraid of you, lest perhaps, I have labored in vain among you.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Brethren, I pray you, be as I am: for I am you are. You have injured me in nothing.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
You know, indeed, that in weakness of the flesh, I declared the gospel to you at first.
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
Yet that trial of mine, which was in my flesh, you did not despise; neither did you reject me, but received me as an angel of God, even as Christ Jesus.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
What, then, was your happiness! for I bear you witness that, if possible, you would have plucked out your eyes, and given them to me.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
Am I, then, become your enemy, because I tell you the truth?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
They love you ardently, not honorably. Yes, they wish to exclude us, that you may love them ardently.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
But it is honorable to be ardently in love with a good man at all times, and not merely when I am present with you.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
My little children, for whom I travail in birth again till Christ be formed in you;
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
I could wish, indeed, to be present with you now, and to change my speech; for I am exceedingly in doubt concerning you.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Tell me, you who wish to be under the law, do you hear the law?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
For it is written, that Abraham had two sons: one by the bondmaid, and one by the free woman.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
But he, indeed, who was of the bondmaid, was begotten according to the flesh; but he who was of the free woman, was through the promise.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Which things are allegorized: for these women are two institutions; the one, indeed, from Mount Sinai, bringing forth children into bondage, which is Hagar,
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
(for the name of Hagar denotes Mount Sinai, in Arabia, ) and she answers to the present Jerusalem, and is in bondage with her children.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
But the Jerusalem above, is the free woman, who is our mother.
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
For it is written, "Rejoice, O barren woman, who didst not bring forth! Break out and cry, thou who travailest not in birth; for more are the children of the deserted, than of her who had the husband."
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
We, therefore, brethren, like Isaac, are children by promise.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
But even as then, he who was begotten according to the flesh, persecuted him who was begotten according to the Spirit: so also now.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
But what says the scripture? "Cast out the bondmaid and her son; for the son of the bondmaid shall not inherit with the son of the free woman."
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Well, then, brethren, we are not the children of the bondmaid, but of the free woman.
