Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
But I say, so long as the heir is an infant, he differs not from a slave, being lord of all things,
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
but he is under nurses and stewards until the adoption of the father.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
So also we, when we were infants, were enslaved under the elements of the world:
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
but when the fulness of time came, God sent forth his own Son, having been born of a woman, having been born under law,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
in order that he might redeem those under law, that we might receive the adoption of sonship.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
But because you are sons, God has sent forth the Spirit of his own Son into our hearts, crying, Father, Father.
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
So you are no longer a servant but a son; and if a son, truly an heir through God.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
But you indeed, not knowing God, at that time served those who by nature are not gods:
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
but now having known God, and rather having become known of God, how do you turn again to the weak and beggarly elements which you wish to serve again as formerly?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Do you keep days, and months, and times and years?
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
I fear lest I have labored unto you in vain.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Be ye as I am, because I am as you are, brethren, I am praying for you.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
You have not injured me: you know that through weakness of the flesh I formerly preached the gospel unto you:
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
and you did not despise, nor spit upon, your temptation in my flesh; but you received me as an angel of God, as Christ Jesus.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
Where then is your happiness? for I testify to you that, if possible, having plucked out your eyes, you would have given them to me.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
Therefore have I become your enemy, telling you the truth?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
They zealously seek you in no good way; but they wish to exclude you, in order that you may zealously seek them.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
It is good always to be zealous in a good thing, and not only in my coming to you.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
My children, for whom I again travail in pain until Christ may be formed in you,
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
but I wish to come unto you now, and change my voice; because I am at a loss in reference to you.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Tell me, you wish to be under law, do you not hear the law?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
For it is written that Abraham had two sons; one by a bond-maid and one by a freewoman.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
But the one indeed of the bond-maid was born according to the flesh, and the one of the freewoman through the promise.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Which things are allegorized: for these are the two covenants; the one indeed from mount Sinai, generating children into bondage, which is Hagar.
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
For this mount Sinai is in Arabia, and corresponds with Jerusalem which now is: for she is in bondage with her children.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
But Jerusalem who is above is free, who is our mother:
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
for it is written, Rejoice, thou barren one who does not bring forth; break forth and cry aloud, thou that dost not travail: because many more are the children of the barren than of her having a husband.
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
But you, brethren, are the children of Isaac, according to the promise.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
But as the one at that time having been born according to the flesh persecuted the one according to the Spirit, even so it is now.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
But what says the scripture? Cast out the bondwoman and her son: for the son of the bondwoman shall not inherit with the son of the free.
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Therefore, brethren, we are not the children of the bondwoman, but of the free.
