Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Now I say, As long as the heir is a child, he differs nothing from a bondman, though he be lord of all;
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
but he is under guardians and stewards until the period fixed by the father.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
So we also, when we were children, were held in bondage under the principles of the world;
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
but when the fulness of the time was come, God sent forth his Son, come of woman, come under law,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
that he might redeem those under law, that we might receive sonship.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
But because ye are sons, God has sent out the Spirit of his Son into our hearts, crying, Abba, Father.
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
So thou art no longer bondman, but son; but if son, heir also through God.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
But then indeed, not knowing God, ye were in bondage to those who by nature are not gods;
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
but now, knowing God, but rather being known by God, how do ye turn again to the weak and beggarly principles to which ye desire to be again anew in bondage?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Ye observe days and months and times and years.
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
I am afraid of you, lest indeed I have laboured in vain as to you.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Be as I [am], for I also [am] as ye, brethren, I beseech you: ye have not at all wronged me.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
But ye know that in weakness of the flesh I announced the glad tidings to you at the first;
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
and my temptation, which [was] in my flesh, ye did not slight nor reject with contempt; but ye received me as an angel of God, as Christ Jesus.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
What then [was] your blessedness? for I bear you witness that, if possible, plucking out your own eyes ye would have given [them] to me.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
So I have become your enemy in speaking the truth to you?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
They are not rightly zealous after you, but desire to shut you out [from us], that ye may be zealous after them.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
But [it is] right to be zealous at all times in what is right, and not only when I am present with you —
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
my children, of whom I again travail in birth until Christ shall have been formed in you:
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
and I should wish to be present with you now, and change my voice, for I am perplexed as to you.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Tell me, ye who are desirous of being under law, do ye not listen to the law?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
For it is written that Abraham had two sons; one of the maid servant, and one of the free woman.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
But he [that was] of the maid servant was born according to flesh, and he [that was] of the free woman through the promise.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Which things have an allegorical sense; for these are two covenants: one from mount Sinai, gendering to bondage, which is Hagar.
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
For Hagar is mount Sinai in Arabia, and corresponds to Jerusalem which [is] now, for she is in bondage with her children;
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
but the Jerusalem above is free, which is our mother.
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break out and cry, thou that travailest not; because the children of the desolate are more numerous than [those] of her that has a husband.
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
But ye, brethren, after the pattern of Isaac, are children of promise.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
But as then he that was born according to flesh persecuted him [that was born] according to Spirit, so also [it is] now.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
But what says the scripture? Cast out the maid servant and her son; for the son of the maid servant shall not inherit with the son of the free woman.
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
So then, brethren, we are not maid servant's children, but [children] of the free woman.
