Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Ndaamba aya kuli sikulyalukono, kuciindi nowakacilimwana, takwe kusiyana amuzike, asikoli mwanibusena boonse.
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
Pele kali munsi abuzuluzi abwendelezi kusikila kuciindi cakabikwa a wisi.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
Mbubonya nitwakachili bana, twakali mubuzike kumalengelo, akumulawu wayeyi nyika.
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
Asi ciindi nichakasika, Leza wakatuma mwana wakwe, wakazyalwa kumwanakazi, wazyalwa aansi amulawu.
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
Wakachita oobo kukunununa aabo balikuunsi amulawu, kuti tukatambulwe mbuli bana.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
Nkambo kakuti muli bana, Leza wakatuma mumyoyo yesu muuya wamwana wakwe, ngutwiita kuti, “Abba, Taata.”
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
Aboobo tochili muzike, asi mwana, alimwi mbuli mboli mwana, waba sikulyalukono lwa Leza.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
Asi kuciindi echo, nchiwakatalina kuziba Leza, wakali mubuzike bwayooyo, utajisi bu Leza bwinibwini.
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
Pesi bwalino mwakaziba Leza, nkambonzi mwabweda kuzichito zitete zitagwasyi zyamalengelo amulawu? Muchiyanda kuba mubuzike lubo na?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Mulalangisisya mazuba amyeezi mipya azyiindi aminyaka!
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
Ndamuyowela kuti amwi milimo yangu njindaka mubelekela yaba yabuyo.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Ndamukumbila, bakwesu, amube mbulindime, nkambo ambebo ndaba mbuli ndinywe. Takwe nimwa ndibisizya.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
Aboobo mulizi kuti kambo kabulwazi bwanyama nkindakamukambawukila ijwi chiindi chitaanzi.
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
Nekuba kuti nyama yangu yamunjizya mumisunko, takwe nimwa ndiwabasya na kundikaka. Pele mwakanditambula mbali angelo wa Leza.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
Lulikuli lulongezyo lwanu? Mbuli mbundi lungulula kulindinywe kuti, ansinga zyalikukonzeeka, kamunonkoola meso anu kamwapa ndime.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
Nekubobo inga ndaba sinkondonyokwe nkabo kakumwambila kasimpe?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
Balisungwete kuyanda kukona, Asi katakwe mpindu mbotu, Bayanda kumumuuzya akuti musungwalile mbabo.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
Nchibotu lyoonse kusungwalila bubotu bulampindu, kutaamba neli anywe kupelape.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
Na twana twangu, lubo ndabamumachise akutumbuka ado Kkilisito abumbwe mulindinywe.
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
Ndilombozya kuba akati kanu lino akuchincha mambwido angu, nkamo mwandigambya.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Amundambile inywe nimuyanda kuba aansi amulawo, temwakumvwa mulawu?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
Nkambo kulilembedwe kuti Abbulahamu kajisi bana balombe bobile, omwe kali mwana wamusimbi muzike awomwe kali mwana wamwanakazi uwakangunukide.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
Omwe wakazyalwa kumusimbi muzike nkambo kanyama, asi umwi wakazyalwa kumwanakazi uwakangunukide kwinda muchisyomezyo.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Ezi zilapandulula kaaano kachiindi kuti banakazi aba bobile bayiminina zizuminano zyobile. Omwe wabo wakali kuzwa kuchilundu cha Sinayi abobo wakazyala bana mubuzike. Oyu ngu Hagayi.
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
Lino Hagayi uyiminina chilundu cha Sinayi mu Alabbiya; aboobo uyiminina bubebwa Jelusalema, nkali mubuzike abana bakwe.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
Pele Jelusalemu uulikujulu ulangunukide, nkambo ngonguwe baama.
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
Nkambo kulilembedwe kuti, “Amusekelele, nywebo nongoomwa nimuyazyali; kkwila akutambwiizya kwalukondo, wenotali koomba amachise abutumbu; nkambo bana bayooyo utakwetwe mbiingi kwinda bamwanakazi ula mulumi.”
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
Asi nywebo, bakwesu, mbuli Izaka, mulibana bachisyomezyo.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
Kuchiindi echo ooyo wakazyalwa kunyama wakapenzyaoyo wakazyalwa kumuuya. Mbukubede alino.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
Pele malembe atyeni? “Taanda musimbi muzike amwana wakwe. Nkambo mwana wamusimbi muzike takonzyi kwabana lukono amwana wamwanakazi walwangunuko,”
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Aboobo, bakwesu, tatuli bana bamusimbi muzike pe, tulibana bamwanakazi walwangunuko.
