Galaterne 4
1 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt.
Gima awachonu ema: Ka jacham girkeni pod en nyathi, to oonge pogruok gi misumba, kata obedo ni mwandu duto mar wuon dala osedongʼne.
2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
Ka pod otin, to chune ni nyaka otim gik ma joritne gi jorit mwandu wuon dwaro mondo otim, korito kinde mane wuon-gi ochano mondo jotijego oket mwandu duto e lwete.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter.
Kamano bende kane pod wan nyithindo, ne oketwa wasumbini mag timbe machon mag piny.
4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven.
To ka kinde mane Nyasaye ochano nochopo, to nooronwa Wuode mane dhako onywolo, kendo mane onywol e bwo Chik,
5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn.
mondo ores joma Chik otweyo, eka mondo wadok nyithind Nyasaye machamo mwandune.
6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud:”Far, min Far i himmelen”.
To nikech un nyithind Nyasaye, Nyasaye oseoro bende Roho mar Wuode e chunywa. Roho maywakne Nyasaye niya, “Abba! Wuora.”
7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
Omiyo koro ok un wasumbini, to un nyithind ot, to nikech un nyithind ot, Nyasaye osemiyo wadoko jocham girkeni.
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder.
Chon kane pod ukia Nyasaye, ne un wasumbini mag gik ma ok onego kwan kaka nyiseche.
9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter?
To ka koro usengʼeyo Nyasaye, kata kawacho e yo machielo maber moloyo ka koro Nyasaye osengʼeyou, to ere kaka uchako udok e timbe machon mag piny, mayom yom kendo maonge teko? Udwaro ni timbegi ochak oketu wasumbini kendo?
10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år.
Uketo chunyu mar rito odiechienge moyiedhi, kod dweche gi ndalo kod higni!
11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?
Ulitna ahinya, kendo timbeu miyo aparo ni dipo nine ayalonu Injili kayiem nono.
12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven. Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig.
Jowetena, akwayou ni mondo uchal koda, mana kaka an asebedo machal kodu. Pok uchwanya e yo moro amora.
13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus.
Ungʼeyo ni e limbena mokwongo tuo mane atuogo ema nomiyo ayudo thuolo mar yalonu Injili.
14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv.
To kata obedo ni ne atuo kamano, to ne ok uchaya, kendo ne ok ujara. Kar timo kamano, to ne urwaka gi luor mana ka gima ne urwako malaika mar Nyasaye; chutho ne urwaka mana ka gima ne an Kristo Yesu owuon.
15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig.
To tinde ere mor mane un-go mokwongo? Anyalo wacho ni kane alimou mokwongo, to ne urwaka gi mor maduongʼ ma kata mana wengeu ne unyalo miya.
16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
Dipo ni asedoko jasiku nikech awachonu adiera?
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet.
Jogo to ero temo ywayou korgi, to ngʼeuru ni gitimo kamano mana mar kethou. Gima gitemo timo en mana mondo gipogu kodwa, mondo gin ema umigi duongʼ moloyo wan.
18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere.
To onge wach, chiwruok gi mor ber abera, makmana ni nyaka utim kamano kuom timo gima ber. To dine ber moloyo kutimo kamano kinde duto, kata antie kata aonge.
19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus.
Nyithinda mahero, awinjo rem mana ka dhako mamuoch kayo, ka agombo mondo Kristo onywol eiu.
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
To dobedo maber ka an kodu sani mondo awuo kodu wangʼ gi wangʼ eka uwinj dwonda maber, nimar chunya chandore ahinya nikech un.
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet?
Nyisaneuru un joma dwaro bedo e bwo chik, donge ungʼeyo gima chik wacho?
22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.
Ungʼeyo ni nondiki ni Ibrahim ne nigi yawuowi ariyo, ma achiel kuomgi nonywol gi dhako ma misumba, to machielo to nonywol gi dhako ma thuolo.
23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
Wuod dhako ma misumbano nonywol kuom dwaro mar dhano, to wuod dhako ma thuolo nonywol kuom singruok.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver.
Tiend wechegi opondo, nikech mon ariyogi ochungʼ kar singruok ariyo. Singruok achiel oa Got Sinai, kendo onywolo nyithindo monego obed wasumbini: Ma en Hagar.
25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven.
Hagar ochungʼ kar Got Sinai mantie e piny jo-Arabu, kendo godno chalo gi dala maduongʼ mar Jerusalem nikech osiko e tich misumba gi nyithinde nyaka kawuono.
26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn.
To Jerusalem moger malo ni thuolo kendo en e minwa,
27 Det er derfor det står i Skriften:”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn. Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn. Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”
mana kaka ondiki ni: “Bed mamor, in dhako ma migumba, in ma ok inywol nyithindo; tingʼ dwondi malo ka igoyo koko gi ilo, in mane muoch ok okayi; nimar dhako ma migumba nobed gi nyithindo mangʼeny, moloyo dhako man-gi dichwo.”
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det.
Kuom mano un owetena, un koro un nyithind singruok mana kaka Isaka.
29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven.
To mana kaka e kindeno wuowi mane onywol kuom dwaro mar dhano nosando wuowi mane onywol gi teko mar Roho Maler, e kaka timore bende e kindeni.
30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står:”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”
Muma to wacho angʼo kuom wachni? Owacho niya, “Riemb dhako ma misumbani kod wuode nimar wuod dhako ma misumbani ok nobed jacham girkeni kaachiel gi wuod dhako ma ni thuoloni.”
31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Kuom mano owetena, ok wan nyithind dhako ma misumba, to wan koth dhako man thuolo.
