Galaterne 3
1 Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset.
O thoughtless Galatians! who hath bewitched you, —before whose very eyes, Jesus Christ, was openly set forth as a crucified one?
2 La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte?
This only, am I wishing to learn from you: —by works of law, received ye, the Spirit? or by a believed report?
3 Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser?
So thoughtless, are ye? Having made a beginning in Spirit, are ye, now, in flesh, to be made complete?
4 Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen?
Such things, suffered ye, in vain, —if at least [it is] even in vain?
5 Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?
He then who was supplying unto you the Spirit, and energising mighty works among you, by works of law, or by a believed report [did he it]?
6 Tenk på hvordan det var med Abraham:”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”
Even as Abraham—believed in God, and it was reckoned unto him as righteousness.
7 Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham.
Be taking note, therefore—that, they who are of faith, the same, are, sons, of Abraham;
8 Gud har hele tiden forutsagt i Skriften at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa:”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”
And, the scripture, foreseeing, that, by faith, God would declare the nations righteous, fore-announced the good news unto Abraham, saying, All the nations shall be blessed in thee.
9 Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.
So then, they who are of faith, are blessed with believing Abraham;
10 De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”
For, as many as are of works of law, are, under a curse, —for it is written—Accursed, is everyone that continueth not in all things that are written in the book of the law to do them.
11 At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften:”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”
Moreover, that, in law, no one, is declared righteous with God, [is] evident, —because, The righteous one, by faith, shall live;
12 Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften:”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
And, the law, is not of faith, but—he that hath done them, shall live in them,
13 Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”
Christ, hath redeemed, us, out of the curse of the law, having become, in our behalf, a curse; —because it is written—Cursed, is every one that hangeth upon a tree; —
14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.
In order that, unto the nations, the blessing of Abraham, might come about in Jesus Christ, —in order that, the promise of the Spirit, we might receive through means of the faith.
15 Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.
Brethren! in human fashion, am I speaking: yet still, a man’s confirmed covenant, no one setteth aside or addeth unto:
16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom. Legg merke til at det ikke står flertall,”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall,”hans avkom”, som siktet til en enkelt person, og det var Kristus.
Now, unto Abraham, were spoken the promises—and unto his seed; —He saith not—and unto thy seeds, as of many, but, as of one—and unto thy seed, which is Christ:
17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven som han ga til Israels folk 430 år seinere.
And, this, I say—a covenant previously confirmed by God, the law which, after four hundred and thirty years, hath been brought into being, doth not annul, so as to do away with the promise.
18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.
For, if, by law, is the inheritance, it is, no longer, by promise; but, unto Abraham, through promise, hath God favoured it.
19 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.
Why, then, the law? Because of the transgressions, it was added, until such time as the seed should come, unto whom the promise had been made, and was given in charge through messengers, at the hand of a mediator;
Now, a mediator, is not [a mediator] of one, but, God, is, one.
21 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.
Is, the law, then, against the promises [of God]? Far be it! For, if a law had been given, which had been able to give life, verily, in law, would have been our righteousness;
But the Scripture, did shut up, all things, under sin, that, the promise by faith in Jesus Christ, might be given to them who have faith,
23 Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus.
Before the coming of the faith, however, under law, were we being kept in ward, being shut up unto the faith which should afterwards, be revealed.
24 Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham.
So that, the law, hath proved, our tutor, training us, for Christ, in order that, by faith, we might be declared righteous;
25 Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.
But, the faith having come, no longer, are we, under a tutor; —
26 Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn.
For ye, all, are, sons of God, through the faith in Christ Jesus;
27 Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus.
For ye, as many as, into Christ, have been immersed, have put Christ, on:
28 Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham.
There cannot be Jew or Greek, there cannot be bond or free, there cannot be male and female, for, all ye, are one, in Christ Jesus:
29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.
Now, if, ye, are of Christ, by consequence ye are, Abraham’s seed, according to promise, heirs.
