Galaterne 2
1 Etter 14 år kom jeg tilbake til Jerusalem sammen med Barnabas. Titus var også med oss.
Afume amaha kuminanne na bhabile habhili muYerusalemu peka nu Barnaba. Pia nahamwejihe u Tito nabhalile pipo Ungulubhi ayimanyisishye huline aje ihwanziwa imbale.
2 Den gangen reiste jeg dit fordi Gud hadde vist meg at jeg skulle gjøre det. Ved en spesiell anledning møtte jeg lederne i menigheten og fortalte om innholdet i det glade budskap jeg sprer til folk som ikke er jøder. Jeg ville at de skulle anerkjenne undervisningen min, slik at jeg ikke hadde arbeidet, eller fortsatte å arbeide forgjeves blant andre folk.
Nahabhishile mwilongolela lyabhoizwi lye mlumbileye hubhantu abhinsi. (Lelo na yinje hwa hwifise yalolosya jobhalongozi kamili). Nabho mbile iishi aje imanye aje sinshimbila pamo senashimbiye lwene.
3 De aksepterte undervisningen min. De krevde ikke en gang at min reisekamerat Titus, som ikke er jøde, skulle bli omskåret.
Lelo hata yu Tito, ahali peka nani, yahali mu yahali Muyunani, alazimisizwe atahiliwe.
4 Spørsmålet om omskjærelse av personer som ikke er jøder, var en av de sakene vi diskuterte. Noen falske troende hadde nemlig lurt seg inn blant oss for å spionere på den friheten vi har i Jesus Kristus. Disse personene ville gjøre oss til slaver under jødiske regler og lover.
Ijambo ili lyahafumiye pipo ya holo abhilenga bhebhahinzile hufiso apelelezye uwabhushe wetulinawo mwa Kiristi Yesu. Bhanyonyilwe aje tibhe bhatumwa bhindajizyo.
5 Ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for kravene deres. For vi ville at alle som ikke er jøder, også i framtiden skulle få høre et uforandret budskap om Jesus.
Setwa yifumizye hubhitishe hata hwi saa lyeka, huje izwi ilyilyoli lisyale bila agahuhake humwuyu.
6 Lederne for menigheten i Jerusalem aksepterte altså undervisningen min. At disse lederne før hadde vært Jesu nærmeste disipler, teller ikke i denne sammenhengen, for i Guds øyne er alle like. Disse mennene, som nå har så høy anseelse blant de troende, ville altså ikke legge noe til i undervisningen min.
Lelo bhala bhebhayangwilwe aje bhahali bhalongozi sebhasanjiye hohonti huline honti hebhobho mbaga seshali shi maana huline. Ungulubhi sahwitiha uupendeleo wa bhanadamu.
7 Tvert imot innså de at jeg hadde fått oppdraget med å spre det glade budskapet om Jesus til folk som ikke er jøder, mens Peter hadde fått oppdraget å arbeide blant jødene.
Pamandi bhahandola initihwilwe alumbilile izwi hubhala bhesaga bhatahililwe. Ihali ndeshe u Petro alumbilile izwi hwa bhalasaga bhatahililwe.
8 Den samme Gud som hadde gitt Peter kraft til å være utsending blant jødene, hadde gitt meg kraft til å arbeide blant folk som ikke er jøder.
Ungulubhi yayibhombile imbombo muhati uwa Petro hwa tumwa bhebhatahililwe ahabhombile imbombo hati yani na mubhantu abha munsi.
9 Når da de fremste lederne i menigheten, Jakob, Peter og Johannes, forsto hvilket oppdrag Gud i sin godhet hadde gitt meg, rakte de meg og Barnabas hånden som et tegn på vårt samarbeid. Vi skulle fortsette å arbeide blant folk som ikke er jøder, mens de selv skulle arbeide blant jødene.
Lula u Yakobo, nu Yohani, nu Kefa, bhaloleshe aje bhahazenjile ishibhanza, bhahaminye uwene wenapewilwe ani bhatiposhile hushibanza ani nu Barnaba. Bhahabhombilishi aje tibhale hubhantu abha munsi nkebhabhale hubhala bhebhatahiliwilwe.
10 Det eneste de ba oss om, var at vi skulle hjelpe de fattige blant de troende i Jerusalem, og det har jeg virkelig forsøkt å gjøre.
Tena bhatwanzile ati hubhakumbushe apina nani wayonahasungwizye abhombe imbombo iyo.
11 Da Peter kom til Antiokia, ble jeg nødt til åpent å anklage ham, etter som han handlet helt galt.
U Kefa na ahinza huAntiokia, nahankhanile waziwazi pipo ahakosiye.
12 Før han kom til oss, brukte han å spise sammen med de troende som ikke var jøder, men etter at andre troende kom hit fra Jakob og menigheten i Jerusalem, våget han ikke lenger å spise sammen med dem som ikke var jøder. Han var redd for å bli uvenn med de representantene som forlangte at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret.
Kabla yi bhantu bhano afume hwa Yakobo na bhantu bhinsi. Lakini abhantu bhala ne bhahinza ahaleshile na sogole afume hwa bhantu abhinsi. Ahogopaga abhantu bhebha hwanza itohala.
13 De andre troende jødene oppførte seg på samme feige måten. Til og med Barnabas ble dratt med i dette.
Tena Abhayahudi bhamo bhaha bhwagana nubhunafiki peka nu Kefa. Amatoke gahaliishi hata yu Barnaba ahinjiye mubhunafiki uwo.
14 Da jeg så at de handlet stikk i strid med det sanne budskapet om Jesus, sa jeg til Peter mens alle de troende hørte på:”Du er født jøde, men har nå lenge fulgt skikker som ikke er jødiske i stedet for de jødiske tradisjonene. Hvorfor vil du plutselig nå tvinge dem som ikke er jøder, til å følge jødiske tradisjoner igjen?
Lakini lwenalolaje sebhalifwata ibhangili ilyi lyoli nahamuzizye u Kefa pamaso gabho bhonti amwe nke mwe Bhayahudi, mlinitabia zya bhantu bhi mataifa badala yi tabia zyi shiyahudi?”
15 Du og jeg ble født som jøder. Vi er ikke noen’syndere’ som ikke kjenner til Moseloven.
Ati twebhayahudi apapwe se bhantu bhi insi abhi mbibhi”
16 Men vi innså at alle blir skyldfri innfor Gud ved å tro på Jesus Kristus, og ikke gjennom det å være lydige mot loven. Derfor begynte vi selv å tro på Kristus, slik at vi kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på Kristus og ikke på grunn av at vi var lydige mot loven. Ingen kan noen gang bli skyldfri innfor Gud gjennom det å være lydige mot loven.
mmanye aje numo yabhaziwa ilyoli humatendo gisheria. Badala yakwe bhabhaziwa ilyoli muhati mwa Yesu Kilisti, twahonzile nulwitiho muhati mwa Yesu Kristu. Ili huje tibhaziwe ilyoli hulwitiho muhati mwa Yesu na siyo amatendo gi shelia. Humatendo gishelia nagumo umbili gwewayabhaziwa ilyoli.
17 Vi som ville bli skyldfri innfor Gud gjennom troen på Kristus, ble altså i jødene sine øyne lik disse’synderne’ som ikke kjenner til Moseloven. Men betyr det at Kristus har fått oss til å synde? Nei, naturligvis ikke!
Lakini nike tihumwanza Ungulubhi atibhazizye ilyoli, muhati mwa Kilisti tiyilola tiniti aje tilini mbibhi, je uKilisti abhombilwe ntumwa wimbibhi? Seshi nisho!
18 Om jeg derimot bygger opp det jeg har revet ned, og enda en gang forsøker å bli skyldfri gjennom å være lydig mot loven, da blir jeg en virkelig synder.
Nkenazenga usubhilo gwani adime ishelia isubhuli lyenaluyu injilolesya nini aje imvunza ishelia.
19 Det er jo loven som får meg til å synde, og derfor har jeg forlatt loven, etter som den likevel ikke kunne frelse meg. Ja, jeg døde bort fra loven for å leve for Gud, da jeg lot mitt gamle ego bli spikret fast på korset sammen med Kristus.
Asilile musheha mfwiye mushelia kwahiyo uhwanziwa akhale munyobhe zya Ngulubhi.
20 Nå lever jeg selv om mitt gamle ego er avgått ved døden, for Kristus lever i meg. Så lenge jeg lever her på jorden, lever jeg altså gjennom troen på Guds sønn, han som elsket meg og ga livet sitt for å ta straffen for syndene mine på seg.
Injimbihe peka nu Yesu. Senini habhili yikhala ila yu Yesu akhala muhati muline. Amaisha giakala aga mumbili inkhala hulwitiho. Muhati mwa Ngulubhi ya ngiine ani ahayifumya kwajili yaline.
21 Jeg tilhører ikke dem som sier at den nåden Gud viste oss, var uten mening. Om vi kunne lykkes med å være lydige mot hele Moseloven, og gjennom det blitt skyldfri innfor Gud, da trengte ikke Kristus ha gått i døden for oss.”
Tejelezya uweene wa Ngulubhi nkushele ilyoli yaliho ashilile nasi uYesu handi afwiye bure.
