Kolossenserne 2
1 Jeg vil at dere skal kjenne til hvor hardt jeg har kjempet for dere og menigheten i Laodikea, og for alle andre som jeg ikke har truffet personlig.
yuṣmākaṁ lāyadikeyāsthabhrātṛṇāñca kṛte yāvanto bhrātaraśca mama śārīrikamukhaṁ na dṛṣṭavantasteṣāṁ kṛte mama kiyān yatno bhavati tad yuṣmān jñāpayitum icchāmi|
2 Mitt mål er at dere skal bli modige, at dere skal bli knyttet sammen gjennom kjærligheten til hverandre, at dere skal få kunnskap om Guds hemmelige plan, som er Kristus selv, slik at dere blir helt trygge.
phalataḥ pūrṇabuddhirūpadhanabhogāya premnā saṁyuktānāṁ teṣāṁ manāṁsi yat piturīśvarasya khrīṣṭasya ca nigūḍhavākyasya jñānārthaṁ sāntvanāṁ prāpnuyurityarthamahaṁ yate|
3 Kristus er den som gjør Guds visdom og kunnskap kjent, den skatten som før var skjult.
yato vidyājñānayoḥ sarvve nidhayaḥ khrīṣṭe guptāḥ santi|
4 Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende argumenter.
ko'pi yuṣmān vinayavākyena yanna vañcayet tadartham etāni mayā kathyante|
5 Ja, selv om jeg er langt borte fra dere, så er hjertet mitt hos dere. Jeg gleder meg over at dere på samme måte som gode soldater står fast og disiplinert i troen på Kristus.
yuṣmatsannidhau mama śarīre'varttamāne'pi mamātmā varttate tena yuṣmākaṁ surītiṁ khrīṣṭaviśvāse sthiratvañca dṛṣṭvāham ānandāmi|
6 Dere har tatt imot Jesus Kristus som Herre i livet deres. Lev da i fellesskap med ham.
ato yūyaṁ prabhuṁ yīśukhrīṣṭaṁ yādṛg gṛhītavantastādṛk tam anucarata|
7 La Kristus gi dere kraft og næring, slik at den troen dere har fått undervisning i, kan bli sterkere og sterkere. Og takk stadig for alt han har gjort.
tasmin baddhamūlāḥ sthāpitāśca bhavata yā ca śikṣā yuṣmābhi rlabdhā tadanusārād viśvāse susthirāḥ santastenaiva nityaṁ dhanyavādaṁ kuruta|
8 La ingen bedra dere og ødelegge troen med tomt tankegods. Den slags bygger på menneskelige tradisjoner og kommer ikke fra Kristus, men fra onde makter i denne verden.
sāvadhānā bhavata mānuṣikaśikṣāta ihalokasya varṇamālātaścotpannā khrīṣṭasya vipakṣā yā darśanavidyā mithyāpratāraṇā ca tayā ko'pi yuṣmākaṁ kṣatiṁ na janayatu|
9 Den hele og fulle guddommen, alle egenskapene hos Gud og hele hans kraft, bor nemlig i Kristus. Alt var i ham da han levde på jorden som menneske.
yata īśvarasya kṛtsnā pūrṇatā mūrttimatī khrīṣṭe vasati|
10 Kristus er Herre over alle herskere og makter i universet. Når dere lever i fellesskap med ham, mangler dere ingenting.
yūyañca tena pūrṇā bhavatha yataḥ sa sarvveṣāṁ rājatvakarttṛtvapadānāṁ mūrddhāsti,
11 Gjennom fellesskapet med Kristus har dere også blitt omskåret. Kristus omskjærer ikke på den fysiske måten som mennesker gjør. De skjærer bort forhuden på guttene, men han har skåret bort deres gamle ego, som blir styrt av synden.
tena ca yūyam ahastakṛtatvakchedenārthato yena śārīrapāpānāṁ vigrasatyajyate tena khrīṣṭasya tvakchedena chinnatvaco jātā
12 Da dere ble døpt inn i fellesskap med Kristus, begravde dere det gamle ego sammen med ham. Ved dåpen har dere fått ett nytt liv sammen med ham, etter som dere trodde at Gud ved sin kraft vakte opp Kristus fra de døde.
majjane ca tena sārddhaṁ śmaśānaṁ prāptāḥ puna rmṛtānāṁ madhyāt tasyotthāpayiturīśvarasya śakteḥ phalaṁ yo viśvāsastadvārā tasminneva majjane tena sārddham utthāpitā abhavata|
13 Dere var åndelig døde på grunn av synden og fordi deres gamle ego ennå ikke var blitt skåret bort. Gud lot dere bli levende sammen med Kristus og tilga oss alle syndene våre.
sa ca yuṣmān aparādhaiḥ śārīrikātvakchedena ca mṛtān dṛṣṭvā tena sārddhaṁ jīvitavān yuṣmākaṁ sarvvān aparādhān kṣamitavān,
14 Han slo en strek over alt det som anklaget oss. Listen over skylden som vi selv burde ha betalt for, ble spikret fast sammen med Kristus på korset.
yacca daṇḍājñārūpaṁ ṛṇapatram asmākaṁ viruddham āsīt tat pramārjjitavān śalākābhiḥ kruśe baddhvā dūrīkṛtavāṁśca|
15 Gjennom det Kristus gjorde for oss, slo Gud alle våpen ut av hendene på herskerne og myndighetene i denne onde verden. Han har latterliggjort dem for hele verden, da han triumferte over dem på korset.
kiñca tena rājatvakarttṛtvapadāni nistejāṁsi kṛtvā parājitān ripūniva pragalbhatayā sarvveṣāṁ dṛṣṭigocare hrepitavān|
16 La ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker. La heller ingen tvinge dere til å feire forskjellige høytider og dager som er knyttet til månefasene eller til å holde en spesiell hviledag.
ato hetoḥ khādyākhādye peyāpeye utsavaḥ pratipad viśrāmavāraścaiteṣu sarvveṣu yuṣmākaṁ nyāyādhipatirūpaṁ kamapi mā gṛhlīta|
17 Alle disse reglene ga oss bare en foreløpig uskarp skisse av det som skulle komme, om Kristus, han som virkelig eksisterer.
yata etāni chāyāsvarūpāṇi kintu satyā mūrttiḥ khrīṣṭaḥ|
18 La ingen ta fra dere den seieren som Kristus har vunnet for dere! Bry dere ikke om disse personene som lar seg bruke til falsk ydmykhet og tilber engler og aldri slutter med å analysere synene sine. De tenker på en menneskelig måte, noe som gjør at de blir hovmodige. De har slett ikke noe å være stolte over.
aparañca namratā svargadūtānāṁ sevā caitādṛśam iṣṭakarmmācaran yaḥ kaścit parokṣaviṣayān praviśati svakīyaśārīrikabhāvena ca mudhā garvvitaḥ san
19 De har mistet kontakten med Kristus, med han som er leder og hode for kroppen sin som er menigheten. Gjennom kontakt med Kristus får kroppen sin styrke. Han holder kroppen sammen med knokler og sener, slik at den utvikler seg som Gud vil.
sandhibhiḥ śirābhiścopakṛtaṁ saṁyuktañca kṛtsnaṁ śarīraṁ yasmāt mūrddhata īśvarīyavṛddhiṁ prāpnoti taṁ mūrddhānaṁ na dhārayati tena mānavena yuṣmattaḥ phalāpaharaṇaṁ nānujānīta|
20 Dere døde sammen med Kristus da dere begynte å tro på han. Dere er satt fri fra de onde maktene i denne verden. Hvorfor velger dere da en oppførsel som om dere fortsatt tilhørte denne verden? Hvorfor bøyer dere av for personer som sier:
yadi yūyaṁ khrīṣṭena sārddhaṁ saṁsārasya varṇamālāyai mṛtā abhavata tarhi yai rdravyai rbhogena kṣayaṁ gantavyaṁ
21 ”Ha ikke noe med dette eller hint å gjøre! Smak ikke på dette! Rør ikke dette!”
tāni mā spṛśa mā bhuṁkṣva mā gṛhāṇeti mānavairādiṣṭān śikṣitāṁśca vidhīn
22 Nei, denne type regler og spissfindig lære er bare menneskelige påfunn om ting til forbruk og som etterpå forsvinner.
ācaranto yūyaṁ kutaḥ saṁsāre jīvanta iva bhavatha?
23 Det ser kanskje ut som visdom, etter som påbudene handler om strenge religiøse øvelser, om falsk ydmykhet og om å være likegyldig til kroppens behov. Disse øvelsene kan aldri hindre et menneske fra å bli styrt av sine onde tanker og begjær.
te vidhayaḥ svecchābhaktyā namratayā śarīrakleśanena ca jñānavidhivat prakāśante tathāpi te'gaṇyāḥ śārīrikabhāvavarddhakāśca santi|
