Apostlenes-gjerninge 8
1 Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus. Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria.
And Saul fully approved of his murder. At this time a great persecution broke out against the Church in Jerusalem, and all except the Apostles were scattered throughout Judaea and Samaria.
2 Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus.
A party of devout men, however, buried Stephen, and made loud lamentation over him.
3 Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
But Saul cruelly harassed the Church. He went into house after house, and, dragging off both men and women, threw them into prison.
4 De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom.
Those, however, who were scattered abroad went from place to place spreading the Good News of God's Message;
5 Filip, for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen.
while Philip went down to the city of Samaria and proclaimed Christ there.
6 Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde.
Crowds of people, with one accord, gave attention to what they heard from him, listening, and witnessing the signs which he did.
7 Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet.
For, with a loud cry, foul spirits came out of many possessed by them, and many paralytics and lame persons were restored to health.
8 Dette utløste stor glede i byen.
And there was great joy in that city.
9 I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort.
Now for some time past there had been a man named Simon living there, who had been practising magic and astonishing the Samaritans, pretending that he was more than human.
10 Alle, både rike og fattige, sa om ham:”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.”
To him people of all classes paid attention, declaring, "This man is the Power of God, known as the great Power."
11 På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham.
His influence over them arose from their having been, for a long time, bewildered by his sorceries.
12 Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe.
But when Philip began to tell the Good News about the Kingdom of God and about the Name of Jesus Christ, and they embraced the faith, they were baptized, men and women alike.
13 Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
Simon himself also believed, and after being baptized remained in close attendance on Philip, and was full of amazement at seeing such signs and such great miracles performed.
14 Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit.
When the Apostles in Jerusalem heard that the Samaritans had accepted God's Message, they sent Peter and John to visit them.
15 Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd.
They, when they came down, prayed for them that they might receive the Holy Spirit:
16 For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus.
for He had not as yet fallen upon any of them. They had only been baptized into the name of the Lord Jesus.
17 Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
Then the Apostles placed their hands upon them, and they received the Holy Spirit.
18 Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa:
When, however, Simon saw that it was through the laying on of the Apostles' hands that the Spirit was bestowed, he offered them money.
19 ”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
"Give me too," he said, "that power, so that every one on whom I place my hands will receive the Holy Spirit."
20 Peter svarte:”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!
"Perish your money and yourself," replied Peter, "because you have imagined that you can obtain God's free gift with money!
21 Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil.
No part or lot have you in this matter, for your heart is not right in God's sight.
22 Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer.
Repent, therefore, of this wickedness of yours, and pray to the Lord, in the hope that the purpose which is in your heart may perhaps be forgiven you.
23 Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
For I perceive that you have fallen into the bitterest bondage of unrighteousness."
24 Da ropte Simon:”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
"Pray, both of you, to the Lord for me," answered Simon, "that nothing of what you have said may come upon me."
25 Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
So the Apostles, after giving a solemn charge and delivering the Lord's Message, travelled back to Jerusalem, making known the Good News also in many of the Samaritan villages.
26 En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham:”Gå sørover, langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
And an angel of the Lord said to Philip, "Rise and proceed south to the road that runs down from Jerusalem to Gaza, crossing the Desert."
27 Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
Upon this he rose and went. Now, as it happened, an Ethiopian eunuch who was in a position of high authority with Candace, queen of the Ethiopians, as her treasurer, had visited Jerusalem to worship there,
28 Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
and was now on his way home; and as he sat in his chariot he was reading the Prophet Isaiah.
29 Da sa Guds Ånd til Filip:”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
Then the Spirit said to Philip, "Go and enter that chariot."
30 Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han:”Forstår du det du leser?”
So Philip ran up and heard the eunuch reading the Prophet Isaiah. "Do you understand what you are reading?" he asked.
31 ”Nei”, svarte mannen.”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
"Why, how can I," replied the eunuch, "unless some one explains it to me?" And he earnestly invited Philip to come up and sit with him.
32 Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes, eller som et lam som står stille når det blir klippet, på samme vis åpnet han ikke sin munn.
The passage of Scripture which he was reading was this: "Like a sheep He was led to slaughter, and just as a lamb before its shearer is dumb so He opened not His mouth.
33 Han ble sjikanert og dømt urettferdig. Hvem kan fortelle om etterkommerne hans, når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
In His humiliation justice was denied Him. Who will make known His posterity? For He is destroyed from among men."
34 Mannen spurte Filip:”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
"Pray, of whom is the Prophet speaking?" inquired the eunuch; "of himself or of some one else?"
35 Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
Then Philip began to speak, and, commencing with that same portion of Scripture, told him the Good News about Jesus.
36 Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen:”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
So they proceeded on their way till they came to some water; and the eunuch exclaimed, "See, here is water; what is there to prevent my being baptized?"
38 Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
So he stopped the chariot; and both of them--Philip and the eunuch--went down into the water, and Philip baptized him.
39 Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
But no sooner had they come up out of the water than the Spirit of the Lord caught Philip away, and the eunuch did not see him again. With a glad heart he resumed his journey;
40 Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
but Philip found himself at Ashdod. Then visiting town after town he everywhere made known the Good News until he reached Caesarea.
