Apostlenes-gjerninge 7
1 Øverstepresten spurte Stefanus:”Er disse anklagene sanne?”
Chuin thempu chungnung chun Stephen chu adongin, “Hiche hehna thu hohi dih em?” ati.
2 Stefanus svarte:”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.
Chuin Stephen in adonbut in, “Sopite le Pateho ngaiyuvin, Ipuluiyu Abraham Haran a achen masang, Mesopotamia gam'a aumlaiyin Loupi Pathen chu ahenga ana kilah in,
3 Gud sa til ham:’Gå ut fra ditt land og dine slektninger og gå til det landet som jeg skal lede deg til.’
Hitin anaseiyin ahi, ‘napena gam leiset le na insungmi hindalhan lang, keiman kavetsah ding gamleiset a hungin’” ati.
4 Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor.
Chuin Abraham'in Chaldea gam ahin dalhan apa thikah in Haran a anachengin, chujouvin tua nachennau gamsunga hin ahin puilut in ahi.
5 Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn.
Ahinlah Pathen in akengto ngapna dingkham gambeh neocha jong ana pepoi. Ahin Abraham'in chapa aneiloulai vang'in nikhatle ama le ason achilhah ten hichegam hi alodingu ahi tin Pathen in ana thutep-in ahi.
6 Gud sa også til ham at etterkommerne hans skulle bo i et fremmed land og bli slaver og være undertrykket i 400 år.
Chuleh Pathen in aseikit in nason nachilhate jong migama kum jali sohchang le bolgima um dingu ahi
7 ’Men jeg skal straffe det folket som gjør dem til slaver’, sa Gud,’og etter dette skal de forlate det fremmede landet og tilbe meg på dette stedet.’
Ahin soh-a kai nam mite chunga keiman thu katan ding, achaina le hiche gam'a hi hung kile kit uva keima eihoukit dingu ahi ati.
8 Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob, og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre.
Chule Pathen in jong Abraham chu cheptana kitepna thu anapen, chuin Abraham'in achapa Isaac ahin phat in aniget nin chep anatan in, chule hiche kitepna chu Isaac in jong Jacob ahina, chuleh Jacob in apului-u somleni ahinchan geiyin jong ahin boljom jingun ahi.
9 Disse stamfedrene, altså sønnene til Jakob, var misunnelige på broren sin som het Josef. De solgte Josef som slave til Egypt, men Gud var med ham.
Chuin hiche puluiho chu asopipau Joseph chunga ana thangthip uvin, hijeh chun Egypt gam'a sohding in anajohdoh uvin ahi. Ahin Pathen in anaumpi jingin,
10 Først reddet han Josef ut av alle vanskelighetene og lot ham bli en høyt aktet og mektig medarbeider hos farao som var konge i Egypt. Deretter ga Gud Josef en slik visdom at farao utnevnte ham til å styre hele Egypt og ta hånd om den kongelige forvaltningen.
Gentheina ho jouse a konin anahuhdoh in Egypt lengpa Pharaoh angsunga lungsetna anapen ahi. Chule Pathen in Joseph chu kidangtah chihna anapen hijeh chun Pharaoh in Joseph chu Egypt gam pumpia vaipon ana pansah in chuleh a leng inpia jong mopon ana pansah in ahi.
11 Etter et tid ble det sultekatastrofer og store lidelser i Egypt og Kanaan, der forfedrene våre bodde. Folket vårt manglet mat.
Ahin Egypt gam le Canaan gam sunga kel ahunglha tan ahileh gentheina sangtah ahunglhung tan hijeh chun ipuiluiteu jong nehding neilouvin anaum un ahi.
12 Da fikk Jakob høre at det fortsatt var såkorn i Egypt. Derfor sendte han sine sønner dit for å kjøpe såkorn, først en gang og så en gang til.
Chuin Jacob in Egypt gamsunga neh aum nalaiye ti ahet phatin achate-ipuiluiteu chu neh choding in asolin ahi.
13 På den andre reisen til Egypt avslørte Josef for dem hvem han var, og brødrene ble presentert for farao.
Anivei channa a anache uchun Joseph chu a sopite henga ana kiphongin chuin asopite chu Pharaoh henga anapuilut in ahi.
14 Noe seinere sendte Josef bud etter faren sin Jakob og hele slekten hans for at de skulle komme til Egypt. Til sammen var de 75 personer.
Chuin Joseph in mi asolin apa Jacob le ainsungmite somsagi le nga hochu ahenga dingin agakousah tan ahi.
15 Så kom Jakob til Egypt og ble der til han døde, både han og sønnene hans.
Chuin Jacob chu Egypt gam'a anache in athitan ahi chule ipuluiteu jong anathi tauvin ahi.
16 Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner.
Chun alongdamsau chu Shechem a ahin pouvin Abraham'in Hamor chapate koma anachohna lhanmuna chun avui tauvin ahi.
17 Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt.
Pathen in Abraham koma athutep guilhunna ding phat anaitah jehchun miho chu Egypt gam'a chun hatah in apungun.
18 Men på denne tiden fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente til Josef.
Ahin Joseph hephalou lengthah khat Egypt lengvaipoa ahung pan phat in,
19 Denne kongen var grusom mot folket vårt og forsøkte ved list å kvitte seg med alle gjennom å tvinge forfedrene våre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de skulle dø.
Hiche lengpa chun imiteu chu doha in abolin asugentheiyin chule achasen houchu athi nadingin anu le apa teu chu hunam'in ana paidoh sah in ahi.
20 I denne tiden ble Moses født. Han var et uvanlig vakkert barn. Foreldrene hans skjulte ham hjemme i tre måneder.
Hichephat laitah chun Pathen mitvet a chapang hoitah Mose chu anapengin, anu le apan inmun'ah lhathum hoitah in anasin lhonin ahi.
21 Til slutt ble han for stor til å gjemme bort. De ble tvunget til å sette ham ut. Da ble han funnet av datteren til farao. Hun adopterte gutten som sin egen sønn.
Chuin anu le apan Mose chu apaidoh lhontan ahileh Pharaoh chanun ana kimudoh in ama cha bang bangin ahin vahkhang tan ahi.
22 Moses fikk den beste utdannelsen noen kunne få i Egypt. Han var handlekraftig og snakket med stor myndighet.
Chuin Mose chu Egypt gamsung chihna ho jouse ahilun ahile ama chu thusei le natoh a thahattah'a hung hitan ahi.
23 Da Moses var 40 år, begynte han å gruble over sine røtter og ville lete opp sitt eget folk, israelittene, for å hjelpe dem.
Chuin Mose chu kum somli ahung hi phat hin nikhat chu asopite-Israel techu agavetan ahile,
24 Ved et besøk han gjorde blant sine, fikk han se en egypter som mishandlet en israelitt. Han skyndte seg og kom israelitten til hjelp og hevnet seg ved å drepe egypteren.
Egypt mipa khat'in Israel mikhat alamlou tah'a abol chu amun chuin Mose chu ahungin Israel mipa chu ahuh in Egypt mipa chu athattan ahi.
25 Moses trodde at folket skulle forstå at Gud hadde sendt ham for å sette alle fri, men det gjorde de ikke.
Mose chun hiche Israel mite chun Pathen in keiho huhdoh dinga eihinsolpeh ahi ti geldoh nauvinte tia anagel vang chun Israel mite chun anageldoh pouvin ahi.
26 Neste dag fikk han øye på to israelitter som hadde røket opp i slagsmål. Han forsøkte å mekle mellom dem og sa:’Dere er jo brødre! Hvorfor vil dere skade hverandre?’
Chuin ajing nikhon amite agavet a ahileh, Israel mini ana kina lhonin hijeh chun aman jong chamna nasem kigon hiche miteni koma chun “Nangni sopi khat nahi lhon louham? Ipi dinga nakinah lhon ham?” atin ahile,
27 Men de som hadde startet slagsmålet, dyttet Moses unna og spurte:’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
mikhatpa chun Mose chu ahin sondoh in, kon keiho chunga vaihom le thutana napansah ham? tin ahin dongin,
28 Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’
“Janhia Egypt mipa khat natha banga chu keima jong neitha got ham?” atin ahi.
29 Da Moses hørte at det han hadde gjort, var kjent, flyktet han fra Egypt og levde som fremmed i landet Midjan. Der ble han far til to sønner.
Chuin Mosen hichu ajah phat chun, Egypt gam'a konin ajamin Midian gam apemin hiche muna chun chapa ni ahingin ahi.
30 Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk.
Chuin kum somli jouvin Vantil hamboh meikongin Mose chu Sinai mol toh kinai gamthip a chun ana kimupi in,
31 Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham:
Chuin Mosen hichu amun athilmu chu kidang asah in, achenaiya agavet kigot le Pakai awgin chun ahin kouvin,
32 ’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp.
“Keima napuluiteu Pathen kahi, Abraham, Isaac, Jacob Pathen kahi,” ahin tin ahile Mose jong akicha behseh jengin avengam tapon ahi.
33 Herren sa til ham:’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord.
Chuin Pathen in aseiyin, “Nakengchot sutlhan ajeh chu nadinna mun chu muntheng ahi.
34 Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’
Egypt gam'a kamite gentheina kamutan, akanau aw kajan ahuhdoh dinga hungkumlha kahitai, hijeh chun tun keiman nangma hi Egypt gam'a kanungsol kit nahi,” ati.
35 Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene:’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann.
Chuin “Kon keiho chunga vaihom le thutana napansah ham?” tia asanlou pau chu, Pathen in hamboh lah'a kona akimusah vantil jalchun vaipo dingle thutan dingin Pathen in Mose chu alesol kit in ahile.
36 Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.
Mose'n thil kidang le melchihna tamtah pumin Israelte chu Egypt gam'a konin ahinpuidoh in twipisan le gamthip chu kum somli sungin ahung galkaiyun ahi.
37 Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa:’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’
“Chuin Mose amatah in Israelte koma anaseiyin, Pathen in keima tobang themgaokhat nangholah-a kona asodohsah ding ahi,” ati.
38 Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv, og overgi det til oss.
Mose chu gamthip a ipuluiteu toh Pathen mite kikhop khomna-a anaumkhomin, Sinai Molchunga valtil in thu aseipeh chun, khonunga eiho jouse pehson dingin hinna thu eina lahpeh-uvin ahi.
39 Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt.
Ahinlah Ipuluiteu chun Mose thusei anangai pouvin Egypt gam'a kinungle ding ana deijo un ahi.
40 De sa til Aron, som var bror til Moses:’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’
Ipuiluiteu chun Aaron koma aseiyun, “Eilamkai thei ding-u pathen lim themkhat neisempeh-un ajeh chu Egypt gam'a kona eihin puidoh pau Mose hi iti hitam kahetapouve,” atiuvin ahi.
41 Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap.
Chuin bongnou toh kilou milim khat asem uvin, hiche milim henga chun kilhaina gantha asemuvin, athilsem uchu akipapi uvin ahi.
42 Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok sier Gud:’Var det meg dere ofret til i de 40 årene i ørkenen, dere Israels folk?
Chuin amahoa konin Pathen akihei mangin, Vana ahsiho chu apathenu hidingin adalhatan ahi! Chuin themgao lekhabun asei “Vo Israel kum somli gamthip'a nathamlaiyuva nahin choiyu kilhaina gantha le thilto ho chu keima henga ding ham?
43 Nei, dere drasset omkring på avgudene deres, teltet til Molok og stjernen til Romfa, bilder som dere selv gjorde for å kunne tilbe. Derfor skal jeg fordrive dere til et land bortenfor Babylon.’
Ahipoi, nanghon Molech ponbuh le pathen Rephan ahsi hou dinga alim nasemthu-u chu napole ji bouvui, hijeh a chu nangho Babylon gamsung chana soh-a kasol ding nahiuve,” ati.
44 På reisen gjennom ørkenen hadde forfedrene våre med seg vitnesbyrdets telt. Teltet var laget nøyaktig etter det forbilde som Gud hadde vist Moses.
Ipuluiteu chun gamthip noija chun Houbuh chu anapole un Pathen in Mose henga anamusah lim bang bang chun ana tungdoh ji-un ahi.
45 Det gikk siden i arv til forfedrene våre. Da Josva erobret landet fra folkene som Gud drev bort, tok de med seg teltet inn i det nye landet. Det ble siden brukt helt til kong Davids tid.
Kum phabep jouvin Joshua lamkaina a ipuluiteuvin hiche gam'a kona Pathen in ananodohho khopimun analo-uchun Pathen Houbuh chu anapolut un Leng David khang chanin ana um'in ahi.
46 Gud hadde i sin godhet valgt ut David til å tjene ham, og David ba om å få bygge et tempel for Israels Gud,
David chu Pathen mitmun deium ana chang'in, aitih a Jacob Pathen chenna ding Houin sahna dingin anathumin ahi.
47 Det ble sønnen hans Salomo som fikk gjøre det.
Ahin hiche houin chu Solomon in ana tungdoh in ahi.
48 Likevel bor ikke den Høyeste i bygninger som menneskene har laget. Gud sier jo i profeten Jesaja:
Hijeng jongle hiche khut a kisa houin a chun Chungnungpen Pathen chu achengpoi tin, Themgaovin aseiye.
49 ’Himmelen er min trone, og jorden er min foteskammel. Kan du bygge et tempel til meg som er bedre enn dette? sier Herren. Kan du gi meg et sted der jeg kan bo?
“Van kalaltouna ahin leiset kakengto ngapna ahi, chutobang chenna ding inpha chu neisahpeh thei ding ham?” tin Pakai chun adongin ahi.
50 Jeg har jo skapt både himmelen og jorden.’
Van le leiset ania kakhut a kasem hilou ham? tia asei banga chu.
51 Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde.
“Nangho milouchalte, thutah'a dinga alungthim le ana ngong teho, aimatih chana Lhagao Theng nadoudalu hilou ham? Hichu na pului teuvin ana bola nanghon jong nabolu ahi.
52 Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet.
Napului teuvin ana bolgim lou themgao khat umem? Chondihtah Messiah hungding thu ana sei masaho chu ana that un amatah jong namatsah un na that un ahi.
53 Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven, til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”
chule Vantil a kona nalah son u Pathen danthu jeng jong henasa san nanit pouvin ahi,” ati.
54 Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne.
Stephen in athemmo nau thu asei chun Judate lamkai ho chu alunghansah lheh jengun chuin amachu akhuttum ajel khumun ahi.
55 Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.
Ahin Lhagao Theng dimset'in Stephen chun vanlam aven ahileh Pathen loupina le Yeshua Pathen khut jetlam jabolna muna adin chu amun ahi.
56 Stefanus sa:”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen, stå ved Guds høyre hånd!”
Chuin aman amahojah a, “Ven vankot akihona chule Pathen khut jetlam jabolna muna mihem chapa adin kamui,” ati.
57 Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus.
Chuin amahon akhut'un anakol akisip-un apengjah un amachu anokhum jengun,
58 De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus.
Khopi pamlanga akaidoh-un songin asep-un, chuin ama themmo chansah hochun avon chu asut-un Saul kiti khangdongpa kengbul'a chun akoiyun ahi.
59 Mens steinene haglet over Stefanus, ba han:”Herre Jesus, ta imot min Ånd.”
Chuin songa asepettah-un Stephen chu ataovin, “Pakai Ka lhagao lan,” ati.
60 Så falt han på kne og ropte:”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.
Chuin abohkhup in apengjah jengin, “Pakai abolho jouseu hi amaho chonsetin simpeh hih-in,” atin hiti chu athitan ahi.
