< Apostlenes-gjerninge 6 >

1 Antallet utsendinger økte raskt på denne tiden. Det oppsto en del misnøye blant de troende. De gresktalende jødene anklaget de innfødte jødene for å diskriminere enkene deres ved den daglige utdelingen av mat.
Now in those days, when the number of the disciples was multiplying, a complaint arose from the Hellenists against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily service.
2 Utsendingene kalte derfor alle inn til et møte og sa:”Vår hovedoppgave er å spre Guds budskap og ikke å skjøtte utdelingen av mat.
So the twelve summoned the full number of the disciples and said, "It is not appropriate for us to forsake the word of God and serve tables.
3 La oss derfor, kjære søsken, velge ut sju respekterte menn, som er fylte av Guds Ånd og som passer for denne oppgaven. Så kan de skjøtte utdelingen av mat og andre praktiske oppgaver.
Therefore select from among you, brothers, seven men of good report, full of the Spirit and of wisdom, whom we may appoint over this business.
4 Vi kan heller disponere tiden vår til bønn og spre budskapet fra Gud.”
But we will continue steadfastly in prayer and in the ministry of the word."
5 Alle syntes dette var et fornuftig forslag. De valgte ut følgende personer: Stefanus, en mann som var fylt av tro og Guds Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en mann som hadde konvertert til jødedommen og nå trodde på Jesus.
And these words pleased the whole gathering. They chose Stephen, a man full of faith and of the Holy Spirit, Philip, Prochorus, Nicanor, Timon, Parmenas, and Nicolaus, a proselyte of Antioch;
6 Disse sju ble ført fram for utsendingene, som innvieet dem til denne oppgaven ved å be og legge hendene på dem.
whom they set before the apostles. When they had prayed, they laid their hands on them.
7 Budskapet om Jesus spredde seg nå til flere og flere. Antallet utsendinger i Jerusalem økte kraftig, og en mengde prester begynte også å tro.
The word of God increased and the number of the disciples multiplied greatly in Jerusalem; and a large group of the priests were obedient to the faith.
8 Stefanus var fylt av Guds kjærlighet og kraft, og han gjorde merkelige mirakler og tegn blant folket.
Stephen, full of grace and power, performed great wonders and signs among the people.
9 En dag begynte noen menn fra den synagogen som ble kalt”De frigitte”, å diskutere med Stefanus. Dette var jøder fra Kyréne og Alexandria og fra provinsene Kilikia og Asia.
But some of those who were of the synagogue called "The Libertines," and of the Cyrenians, of the Alexandrians, and of those of Cilicia and Asia arose, disputing with Stephen.
10 Ingen av dem kunne hevde seg mot Stefanus som argumenterte med en visdom som var gitt ham av Guds Ånd.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
11 De overtalte derfor noen menn i all hemmelighet til å lyve om Stefanus og påstå at de hadde hørt ham snakke nedsettende om Moses og Gud.
Then they secretly induced men to say, "We have heard him speak blasphemous words against Moses and God."
12 På det måten klarte de å de hisse opp både folket, lederne og de skriftlærde. De grep Stefanus og stilte ham fram for Det jødiske rådet.
They stirred up the people, the elders, and the scribes, and came against him and seized him, and brought him in to the council,
13 Der fortsatte de falske vitnene med å si:”Denne mannen snakker hele tiden negativt om templet, og han angriper Moseloven.
and set up false witnesses who said, "This man never stops speaking blasphemous words against this holy place and the Law.
14 Vi har selv hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge templet og bryte ned de tradisjonene vi har fått fra Moses.”
For we have heard him say that this Jesus the Nazorean will destroy this place, and will change the customs which Moses delivered to us."
15 Mens dette pågikk, så alle i retten skarpt på Stefanus. De merket at ansiktet hans fikk en glans som hos en engel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.

< Apostlenes-gjerninge 6 >