Apostlenes-gjerninge 5
1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
Oasr mukul se pangpang Ananias, ac inen mutan kial pa Sapphira. Ananias el kukakunla sie ipin acn laltal.
2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
Tusruk el ac mutan kial insesela in sruokya kutu mani uh, ac sang ma lula nu sin mwet sap.
3 Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
Peter el fahk nu sel, “Ananias, efu ku kom lela Satan elan leum fom, oru kom kikiap nu sin Ngun Mutal ac sruokya kutu mani ke acn lom an?
4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
Meet liki kom tuh kitala acn se lom ah, acn sac ma na lom; ac tukun kom kitala ah, mani kac ma pacna lom. Na efu ku kom sulela kom in oru ouingan? Kom tia kiapu mwet uh, a kom kiapu God!”
5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
Ke pacl se na Ananias el lohng ma inge, el topla misa; ac mwet nukewa su lohng ma inge elos arulana tuninfongla.
6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
Na mukul fusr uh tuku, nokomla manol, ac usla pikinya.
7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
Na tukun ao tolu ma, mutan kial ah utyak, a el tiana etu ma sikyak inge.
8 Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
Peter el siyuk sel, “Fahk nu sik, ya pa inge nufon lupan mani ma kom ac mukul tomom ah eis ke molin acn lomtal ah?” Ac mutan sac fahk, “Aok, pa ingan nufon.”
9 Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
Na Peter el fahk nu sel, “Efu ku kom ac mukul tomom ah tuh sulela in srike Ngun lun God? Mwet ma pikinya mukul tomom ah pa tu ke mutunoa an, ac elos ac uskomla pac!”
10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
In pacl sacna el putatla ke nial Peter ac misa. Mukul fusr elos utyak ac liye lah el misa, na elos usalla ac piknilya sisken mukul tumal ah.
11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
Mwet nukewa lun church, wi mwet nukewa saya ma lohng ke ma inge, elos arulana sangengla.
12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
Mwet sap uh elos oru mwenmen ac ouiya usrnguk puspis inmasrlon mwet uh. Ac mwet lulalfongi nukewa elos kwacna tukeni ke Sawalsrisr lal Solomon.
13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
Wangin mwet sayen u sac pulaik in utyak nu inmasrlolos, mwet uh finne kaskas wona kaclos.
14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
Tusruktu srakna oasr mwet sifilpa weang u sac — mukul ac mutan puspis su lulalfongi in Leum.
15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
Ke sripen orekma ku lun mwet sap uh, mwet mas uh utuki nu sisken inkanek uh ac fili in mwe oan kialos, tuh pacl Peter el fahsryak we, ngunal in ku in luliya kutu selos.
16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
Mwet puspis tuku liki siti srisrik ma oan apkuran nu Jerusalem, ac use mwet mas lalos wi pac mwet ma oasr ngun fohkfok yoro; ac elos nukewa akkeyeyukla.
17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
Na Mwet Tol Fulat ac mwet lal kewa su oasr ke u lun mwet Sadducee, elos arulana sokyak sin mwet sap uh, ouinge elos wotela selos in lainulos.
18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
Elos sruokya mwet sap uh, ac siselosyang nu in presin.
19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
Tusruktu in fong sac, lipufan se lun Leum God ikasla presin uh, ac kolla mwet sap uh liki nien kapir uh, ac fahk nu selos,
20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
“Kowos som ac tu in Tempul, ac fahk nu sin mwet uh ma nukewa ke moul sasu se inge.”
21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
Mwet sap elos akos ma el fahk, ac toang na ke lotu tok ah, elos utyak nu in Tempul ac mutawauk in luti. Mwet Tol Fulat ac mwet lal uh elos pangoneni un mwet matu lun mwet Jew nu ke sie meeting lulap lun Un Mwet Pwapa Fulat. Na elos sapla nu in presin in tuh utuku mwet sap uh nu ye mutalos.
22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
Tusruktu, pacl se mwet ma supweyuk inge elos sun presin ah, elos tiana liyauk mwet sap we, ouinge elos folokla ac fahkang nu sin Un Mwet Pwapa Fulat,
23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
“Ke kut som nu in nien kapir ah, kut liye mutunoa nukewa lak, ac mwet topang nukewa elos tu ke mutunoa uh; tusruktu, ke kut ikasla utyak, kut liye tuh wangin mwet we!”
24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
Ke sifen un mwet topangi Tempul uh ac mwet tol fulat elos lohng ma inge, elos sukna lah mea se sikyak nu sin mwet sap ah.
25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
Na mwet se utyak ac fahk nu selos, “Lohngwin! Mwet ma kowos filiya in presin ah pa tu in Tempul ac luti mwet uh!”
26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
Na sifen mwet topangi Tempul el us mwet lal ah som, ac use mwet sap ah. Tusruk elos tia orek keke nu sin mwet sap ah, mweyen elos sensen mwet uh ac tanglalos.
27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
Elos use mwet sap uh, ac tulokunulosi ye mutun Un Mwet Pwapa Fulat uh, ac Mwet Tol Fulat el kusen siyuk nu selos.
28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
El fahk, “Kut fahkot na kalem nu sumtal komtal in tia sifil luti ke inen mwet sacn, a liye ma komtal oru inge! Komtal oru mwe luti lomtal ingan fahsrelik in acn Jerusalem nufon! Ac komtal sis mwatan misa lal nu facsr!”
29 Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
Peter ac mwet sap wial uh fahk, “Kut enenu in akos God, ac tia mwet uh.
30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
God lun mwet matu lasr somla uh pa akmoulyalak Jesus liki misa, tukun kowos unilya ke kowos srupsrulak fin sakseng.
31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
God El akmoulyalak nu lac po layot sel, oana sie Mwet Kol ac Mwet Lango, in sang pacl lun mwet Israel in auliyak, ac tuh ma koluk lalos fah nunak munas nu selos.
32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
Kut mwet loh nu ke ma inge — kut ac Ngun Mutal, su mwe kite lun God nu selos su aksol.”
33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
Ke Un Mwet Pwapa Fulat elos lohng ma inge, elos arulana foloyak, ac kena uniya mwet sap inge.
34 Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
Tusruktu sie selos, sie mwet Pharisee su pangpang Gamaliel, su sie mwet luti Ma Sap ac su arulana akfulatyeyuk sin mwet nukewa, el tuyak ye mutun Un Mwet Pwapa Fulat. El sap in utuklawin mwet sap uh lukelos ke kitin pacl,
35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
na el fahk nu sin Un Mwet Pwapa, “Mwet Israel wiuk, liyaung ma kowos oru nu sin mwet inge.
36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
Kowos esam lah ke kutu pacl somla Theudas el sikyak, ac sifacna fahk mu el mwet fulat se, na apkuran in mwet angfoko tuh welulla. Tusruk el tuh anwuki, ac mwet ma welul ah fahsrelik, na u sac wanginla.
37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
Tukun ma sac, Judas mwet Galilee el tuh sikyak ke pacl in oaoala mwet uh. El tuh orani pac un mwet se lal, tusruktu anwuki pac el, ac mwet lal nukewa elos fahsrelik.
38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
Na ke pacl se inge, nga fahk nu suwos, Nimet kowos oru kutena ma nu sin mwet inge, a kowos fuhlelosla na! Fin ma se elos oru inge ma ke pwapa lun mwet, ac fah wanginla.
39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
A fin ma sin God me, kowos koflana kutangulosla. Ac safla tuh kowos alein nu sin God!” Un Mwet Pwapa Fulat uh nunak se nu ke sramsram lal Gamaliel ah.
40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
Elos pangonak mwet sap uh, ac sap in sringsring elos, tari elos fahkang eltal in tia sifil luti ke inen Jesus; na elos ikasulosla.
41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
Ke mwet sap uh som liki Un Mwet Pwapa Fulat sac, eltal insewowo lah God El oru mu eltal fal in wi keok ke inen Jesus.
42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
Na len nukewa in Tempul, ku in lohm sin mwet uh, elos sikalani in luti ac fahkak ke Pweng Wo ke Jesus su Christ.
