Apostlenes-gjerninge 5
1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
Ita, adda lalaki a managan Ananias, kaduana ni Safira nga asawana, nangilakoda iti paset ti sanikuada,
2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
ket nangidulin isuna iti paset ti naglakoanna (ammo met ti asawana daytoy), ken inyegna dagiti dadduma a paset daytoy ket indatagna iti sakaanan dagiti apostol.
3 Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
Ngem kinuna ni Pedro, “Ananias, apay nga intulokmo nga iturayan ni Satanas dayta pusom ket pinagulbodam ti Espiritu Santo ken nangidulinka iti paset ti naglakoam?
4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
Idi saanmo pay a nailako daytoy, saankadi a sika met iti makinkukua? Ket idi nailakon, saan kadi a sika met laeng iti makaammo? Apay ngarud a napanunotmo daytoy a banag? Saan a kadagiti tattao iti nagulbodam, no di ket iti Dios.
5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
Idi nangngegna dagitoy a sasao, natuang ni Ananias ket inyangesna ti maudi nga angesna. Ket kasta unay iti panagbuteng dagiti amin a nakangngeg iti daytoy.
6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
Immay iti sangoanan dagiti agtutubo a lallaki ket binungonda isuna, ket binagkatda isuna nga inruar ket intanemda isuna.
7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
Kalpasan iti agarup tallo nga oras, simrek ti asawana, a dina ammo no ania iti napasamak.
8 Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
Kinuna ni Pedro kenkuana, “Ibagam kaniak no kastoy laeng a gatad ti naglakoanyo iti daga.” Kinunana, “Wen, kasta laeng.”
9 Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
Ket kinuna ni Pedro kenkuana, “Apay met ta nagkaykaysakayo a mangsuot iti Espiritu ti Apo? Kitaem, addan iti ruangan dagiti saksaka dagiti nangitanem ti asawam, ket bagkatendakanto nga iruar.”
10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
Dagus a natuang isuna iti sakaanan ni Pedro, ket inyangesna ti maudi nga angesna, ket simrek dagiti agtutubo a lallaki ket nasarakanda isuna a natay; binagkatda isuna nga inruar ket intanemda iti abay ti asawana.
11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
Nakaro a buteng ti immay iti sibubukel nga iglesia, ken kadagiti amin a nakangngeg kadagitoy a banbanag.
12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
Adu a pagilasinan ken nakaskasdaaw iti mapaspasamak kadagiti tattao babaen kadagiti ima dagiti apostol. Naummongda amin iti pasilio ni Solomon.
13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
Ngem awan pulos ti nakaitured a maitipon kadakuada; nu pay kasta, rinaraem ida dagiti tattao.
14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
Adda latta dagiti namati a mainaynayon a mamati iti Apo, adu a lallaki ken babbai,
15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
ket uray da la ibagkat nga ipan kadagiti kalsada dagiti masakit ken ipaiddada ida kadagiti papag ken ikamen, tapno iti ilalabas ni Pedro ket mabalin a maibatog ti anniniwanna iti dadduma kadakuada.
16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
Adda met naummong a dakkel a bilang dagiti tattao a nagtaud kadagiti il-ili iti aglawlaw ti Jerusalem, a nangiyeg kadagiti masakit ken dagiti parparigaten iti narugit nga espiritu, ket immimbagda amin.
17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
Ngem timmakder ti kangatoan a padi, ken amin dagiti kakaduana (nga isu ti sekta dagiti Saduceo); ket napnoanda iti apal
18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
ket tiniliwda dagiti apostol, ken inkabilda ida iti pampubliko a pagbaludan.
19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
Nupay kasta, iti rabii, adda anghel ti Dios a nangilukat iti ruangan ti pagbaludan ket indalanna ida a rimmuar, ket kinunana,
20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
“Mapankayo agtakder idiay templo ket ibagayo kadagiti tattao dagiti amin a sasao iti daytoy a Biag.”
21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
Idi nangngeganda daytoy, simrekda iti templo idi ngannganin aglawag ket nagisuroda. Ngem immay ti kangatoan a padi, ken dagiti kakaduana, ket inummongna ti konseho, dagiti amin a panglakayen dagiti tattao ti Israel, ket nangibaon idiay pagbaludan tapno maiyeg dagiti apostol.
22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
Ngem saan ida a nasarakan dagiti opisyal a napan iti pagbaludan, ket nagsublida ken impadamagda,
23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
“Nasarakanmi a natalged ti pannakairikep ti pagbaludan ken sitatakder dagiti guardia iti ruangan, ngem idi linukatanmi daytoy, awan uray maysa a nasarakanmi iti uneg.”
24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
Ita, idi nangngeg ti kapitan iti templo ken dagiti panguloen a papadi dagitoy a sasao, kasta unay ti siddaawda maipapan iti mabalin a napasamak kadakuada.
25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
Kalpasanna, adda immay nangibaga kadakuada, “Dagiti lallaki nga inkabilyo iti pagbaludan ket nakatakderda idiay templo ken mangisursuroda kadagiti tattao.”
26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
Isu a napan ti kapitan a kaduana dagiti opisyal ket inyegda ida nga insubli, ngem awan iti nadangran, ta nagbutengda nga amangan no batoen ida dagiti tattao.
27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
Idi naiyegdan ida, inkabilda ida iti sangoanan ti konseho. Pinalutpot ida ti kangatoan a padi, a
28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
kunana, “Naingetmi nga imbilin kadakayo a saanyo nga isuro ti maipanggep iti daytoy a nagan, ngem ita, pinunnoyo ti Jerusalem iti sursuroyo, ken tarigagayyo nga ipabaklay kadakami ti pannakatay daytoy a lalaki.”
29 Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
Ngem simmungbat ni Pedro ken dagiti apostol, “Masapul nga agtulnogkami iti Dios a saan ket a kadagiti tattao.
30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
Ti Dios dagiti ammami, pinagungarna ni Jesus a pinapatayyo babaen iti panangibitinyo iti kayo.
31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
Intan-ok isuna ti Dios iti makannawan nga imana tapno agbalin a prinsipe ken mannangisalakan, a mangted iti panagbabawi iti Israel, ken iti pannakapakawan dagiti basbasol.
32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
Mapaneknekanmi dagitoy a banbanag, ken kasta met ti Espiritu Santo, nga inted ti Dios kadagiti agtulnog kenkuana.”
33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
Idi nangngegan dagiti kameng ti konseho daytoy, nakaungetda ket kayatda a papatayen dagiti apostol.
34 Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
Ngem ti Pariseo a managan Gamaliel, maysa a mangisursuro iti linteg, a raraemen dagiti amin a tattao, timmakder ken imbilinna a mairuar pay laeng dagiti apostol.
35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
Ket kinunana kadakuada, “Lallaki iti Israel, kitaenyo a naimbag no ania iti isingasingyo nga aramiden kadagitoy a tattao.
36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
Ta iti naglabas a tiempo, timmaud ni Teudas a nagpammarang nga isuna ket mabigbigbig, ken agarup uppat a gasut a lallaki iti timmipon kenkuana. Napapatay isuna, ket amin a nagtultulnog kenkuana, nawarawarada ken awan nagbanaganda.
37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
Kalpasan iti daytoy a lalaki, timmaud ni Judas a taga-Galilea idi panawen ti sensus ket adda met dagiti sumagmamano a tattao a simmurot kenkuana. Natay met isuna, ket nawarawara dagiti amin a nagtultulnog kenkuana.
38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
Ita, ibagak kadakayo, adaywanyo dagitoy a lallaki ket baybay-anyo ida, ta no daytoy a panggep wenno aramid ket nagtaud kadagiti tattao, maparmekto daytoy.
39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
Ngem no daytoy ket nagtaud iti Dios, diyonto kabaelan a parmeken ida; mabalin pay ketdi a masarakanyo a busbusorenyo ti Dios.” Iti kasta ket naallukoyda.
40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
Ket pinaayabanda dagiti apostol iti uneg ket kinabilda ida ken binilinda ida a saanda nga agsasao iti maipanggep iti nagan ni Jesus, ket pinalubosanda ida a pumanaw.
41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
Pinanawanda ti konseho a siragragsak ta naibilangda a maikari nga agsagaba iti pannakababain para iti Nagan.
42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
Manipud idi iti tunggal aldaw, idiay templo ken iti tunggal balay, intultuloyda nga insursuro ken inkaskasaba a ni Jesus ket isu iti Cristo.
