< Apostlenes-gjerninge 4 >
1 Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne bort til dem.
2 De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.
3 De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.
4 Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
5 Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde.
6 Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.
7 De hentet Peter og Johannes og spurte:”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
8 Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:”Ærede myndighet og ledere for folket!
9 Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.
10 Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.
11 Det er han Skriften forteller om når det står:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.’
12 Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
13 Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.
14 Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.
15 Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.
16 De sa:”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.
17 Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
18 De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.
19 Peter og Johannes svarte:”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?
20 Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
21 Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.
22 Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
23 Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.
24 Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.
25 Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
26 Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge.’
27 Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.
28 De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.
29 Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.
30 Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
31 Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
32 Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.
33 Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.
34 Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.
35 De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
36 En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr”den som oppmuntrer”.
