Apostlenes-gjerninge 4
1 Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne bort til dem.
And as they were speaking to the people, the priests, and the officer of the temple, and the Sadducees, came upon them,
2 De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.
Being grieved that they taught the people, and preached in Jesus the resurrection from the dead:
3 De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.
And they laid hands upon them, and put them in hold till the next day; for it was now evening.
4 Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
But many of them who had heard the word, believed; and the number of the men was made five thousand.
5 Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde.
And it came to pass on the morrow, that their princes, and ancients, and scribes, were gathered together in Jerusalem;
6 Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.
And Annas the high priest, and Caiphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.
7 De hentet Peter og Johannes og spurte:”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
And setting them in the midst, they asked: By what power, or by what name, have you done this?
8 Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:”Ærede myndighet og ledere for folket!
Then Peter, filled with the Holy Ghost, said to them: Ye princes of the people, and ancients, hear:
9 Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.
If we this day are examined concerning the good deed done to the infirm man, by what means he hath been made whole:
10 Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.
Be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of our Lord Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, whom God hath raised from the dead, even by him this man standeth here before you whole.
11 Det er han Skriften forteller om når det står:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.’
This is the stone which was rejected by you the builders, which is become the head of the corner.
12 Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
Neither is there salvation in any other. For there is no other name under heaven given to men, whereby we must be saved.
13 Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.
Now seeing the constancy of Peter and of John, understanding that they were illiterate and ignorant men, they wondered; and they knew them that they had been with Jesus.
14 Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.
Seeing the man also who had been healed standing with them, they could say nothing against it.
15 Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.
But they commanded them to go aside out of the council; and they conferred among themselves,
16 De sa:”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.
Saying: What shall we do to these men? for indeed a known miracle hath been done by them, to all the inhabitants of Jerusalem: it is manifest, and we cannot deny it.
17 Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
But that it may be no farther spread among the people, let us threaten them that they speak no more in this name to any man.
18 De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.
And calling them, they charged them not to speak at all, nor teach in the name of Jesus.
19 Peter og Johannes svarte:”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?
But Peter and John answering, said to them: If it be just in the sight of God, to hear you rather than God, judge ye.
20 Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
21 Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.
But they threatening, sent them away, not finding how they might punish them, because of the people; for all men glorified what had been done, in that which had come to pass.
22 Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
For the man was above forty years old, in whom that miraculous cure had been wrought.
23 Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.
And being let go, they came to their own company, and related all that the chief priests and ancients had said to them.
24 Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.
Who having heard it, with one accord lifted up their voice to God, and said: Lord, thou art he that didst make heaven and earth, the sea, and all things that are in them.
25 Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
Who, by the Holy Ghost, by the mouth of our father David, thy servant, hast said: Why did the Gentiles rage, and the people meditate vain things?
26 Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge.’
The kings of the earth stood up, and the princes assembled together against the Lord and his Christ.
27 Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.
For of a truth there assembled together in this city against thy holy child Jesus, whom thou hast anointed, Herod, and Pontius Pilate, with the Gentiles and the people of Israel,
28 De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.
To do what thy hand and thy counsel decreed to be done.
29 Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.
And now, Lord, behold their threatenings, and grant unto thy servants, that with all confidence they may speak thy word,
30 Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
By stretching forth thy hand to cures, and signs, and wonders to be done by the name of thy holy Son Jesus.
31 Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
And when they had prayed, the place was moved wherein they were assembled; and they were all filled with the Holy Ghost, and they spoke the word of God with confidence.
32 Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.
And the multitude of believers had but one heart and one soul: neither did any one say that aught of the things which he possessed, was his own; but all things were common unto them.
33 Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.
And with great power did the apostles give testimony of the resurrection of Jesus Christ our Lord; and great grace was in them all.
34 Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.
For neither was there any one needy among them. For as many as were owners of lands or houses, sold them, and brought the price of the things they sold,
35 De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
And laid it down before the feet of the apostles. And distribution was made to every one, according as he had need.
36 En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr”den som oppmuntrer”.
And Joseph, who, by the apostles, was surnamed Barnabas, (which is, by interpretation, The son of consolation, ) a Levite, a Cyprian born,
Having land, sold it, and brought the price, and laid it at the feet of the apostles.
