Apostlenes-gjerninge 26
1 Kong Agrippa sa til Paulus:”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.” Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:
Le hoe t’i Agripa amy Paoly: Mahazo miveroke irehe. Natondro’ i Paoly ty fità’e vaho naniom-batañe ami’ty hoe:
2 ”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg.
Ry Agripa mpanjaka, ataoko te nisohen-draho t’ie añatrefa’o ethane henaneo, hitaroñe ze fonga sisý nanoe’ o Tehodao amako,
3 Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!
mentsake te fohi’o soa ze hene lilitse naho fifandiera’ o nte-Iehodao. Aa le mihalaly ama’o ty hijanjiñe ahy am-pahaliñisañe.
4 Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem.
Ie amy zao, fohi’ o Jiosy iabio ty satam-piaiñako boak’ ami’ty naha-ajaja ahy, ndra an-taneko añe, ndra e Ierosaleme ao.
5 Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer og fulgt den strengeste retningen i vår religion.
Aa kanao nahafohiñe ahy haehae iereo, naho nisatrie’ iereo ty hitaroñe, le i firimboñam-pitalahoañe fatra-pirekets’ ami’ty hatòy, o Fariseoo, ty ni-satan-kaveloko.
6 Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre.
Ie henaneo, ty fitamàko i tsinaran’ Añahare aman-droaentikañey ro ijohañako an-jaka etoañe.
7 Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet.
Izay ty itoloña’ i fifokoañe folo-ro’ ambin-tika rey handro an-kaleñe an-kahimbañañe aman’ Añahare. I fitamañe zay, ry Mpanjaka, ty anoa’ o Tehodao kitombok’ ahiko.
8 Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?
Akore ty atao’ areo te tsy mete iantofañe ty fampitroaran’ Añahare o havilasio?
9 Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret.
Toe nitsakoreako ka te tsi-mahay tsy hanoeko ze handierako amy tahina’ Iesoà nte Nazareta.
10 Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden.
Le izay ty nanoeko e Ierosaleme ao, ie nandrambe lily amo mpisorom-beio, le najoko am-porozò ao ty maro amo noro’eo, vaho ie nañohofan-doza, izaho ty ninday talin-tsara hanesehañe iareo.
11 Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.
Beteke nililoveko amo fitontona’ iareo iabio naho nilozoheko ty hampiteratera iareo; vaho an-kabosehañe mandoviake ty nañoridañako mb’an-drova ambahiny añe.
12 En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene.
Ie amy zao, nimb’e Damaskose mb’eo iraho ami’ty lily naho haozara’ o mpisorom-beio.
13 Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen.
Ie nitsipinde-mena amy liay, ry Mpanjaka, le nitreako ty hazavàñe boak’ andindìñe ey ambone’ ty fireandrea’ i àndroy nipisañe añarisehoañe ahy naho amo mpindre lia amakoo.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk og sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.’
Nideboñe an-tane iaby zahay le tsinanoko ty fiarañanañañe nitsara amako an-tsaontsy Hebreo, ty hoe: Saole, Saole, akore ty añinjaha’o ahy? Sarotse ama’o ty mikambia i tsatokey.
15 ’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte:’Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Le hoe iraho: Ia v’iheo Talè? Izaho Iesoà ampisoañe’oy, hoe t’i Talè.
16 Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden.
Mitroara arè, miongaha am-pandia. Inao ty talim-piboahako ama’o, ty hanendreako azo ho mpitoroñe naho valolombeloñe amo nahaoniña’o ahio vaho amo mbe haboako ama’oo,
17 Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder.
le ho rombaheko am’ondatio naho amo kilakila ondaty añirahako azoo,
18 Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’
hanokafañe ty fihaino’ iareo, hitolike amy ieñey mb’an-kazavàñe, naho amy fifehea’ i mpañìnjeiy mb’ aman’ Añahare, hahazoa’ iareo fañahan-kakeo vaho lova amo nampiavaheñe ami’ty fatokisañe ahio.
19 Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen.
Ie amy zao, ry Agripa mpanjaka, tsy nizehareko i fañentoan-dindìñey,
20 Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger.
fa nitaroñeko hey o e Damaskoseo le e Ierosaleme añe naho nanitsik’ an-tane Iehodà, vaho nimb’ amo kilakila ondatio, soa t’ie hibaboke naho hitolik’ aman’ Añahare vaho hitoloñe mañeva soloho.
21 Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg.
Ie ty talim-pitsepaha’ o Tehodao ahy tañ’ anjomban’ Añahare ao naho ty fimanea’ iareo hañè-doza amako.
22 Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses for lenge siden.
Ie amy zao, amy fañoloran’ Añahare ahy le mitoloñe pake henane, mitalily ami’ty kede naho ty bey, tsy mitaroñe inoñ’ inoñe naho tsy o nisaontsie’ o Mpitokio naho i Mosè te ho tondrokeo;
23 Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”
te tsi-mahay tsy nijale i Norizañey, naho amy t’ie ty nivaloha’e nivañon-ko veloñe ro hitaroñe hazavañe am’ ondatio vaho amo kilakila ondatio.
24 Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte:”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!”
Ie mbe niveroke, le hoe ty nipoñafa’ i Festosy, O Paoly, gege irehe; mampikitek’ azo ty habein-kilala’o.
25 Paulus svarte:”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig.
Aa hoe t’i Paoly: Tsy tondren-draho ry Festosy aman-kasy, fa tsara to naho hendre o fitaroñakoo.
26 Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden!
Toe fohi’ i mpanjakay i tsaraeñey, le itaroñako am-pidadàñe, naho iantofako te leo raik’ amo raha zao tsy mietak’ ama’e amy t’ie tsy nanoeñ’ an-kotsok’ ao.
27 Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”
Ry Agripa Mpanjaka, tsy iantofa’o hao o mpitokio? Apotako t’ie miantoke.
28 Da sa Agrippa til ham.”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen.”
Aa hoe t’i Agripa amy Paoly, Hete, didý tsy nandrisik’ ahy irehe ho mpiamy Norizañey!
29 Paulus svarte:”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”
Hoe t’i Paoly: He te aniany ke te ela, lonik’ aman’ Añahare abey te tsy ihe avao, fa ze hene mijanjiñe ahy henaneo ty hanahak’ ahy naho tsy o silisily retoañ’ avao.
30 Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg.
Le niongake i mpanjakay naho i Ragovay naho i Berenikae vaho o nindre niambesatse am’iereoo
31 Da de gikk ut, sa de til hverandre:”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.”
le nitolake naho nifamesoveso ty hoe: Tsy nanao inoñ’ inoñe indatiy t’ie hañeva havetrake ndra harohy.
32 Kong Agrippa sa til Festus:”Han kunne blitt satt fri, dersom han ikke hadde bedt om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
Le hoe t’i Agripa amy Festosy: Mete ho hinaha indatiy naho tsy nikaike amy Kaisara.
