Apostlenes-gjerninge 26
1 Kong Agrippa sa til Paulus:”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.” Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:
Agrippa said to Paul, "You may speak for yourself." Then Paul stretched out his hand, and made his defense.
2 ”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg.
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
3 Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!
especially because you are expert in all customs and questions which are among Jews. Therefore I beg you to hear me patiently.
4 Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem.
"Indeed, all Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
5 Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer og fulgt den strengeste retningen i vår religion.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
6 Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre.
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
7 Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet.
which our twelve tribes, earnestly serving night and day, hope to attain. Concerning this hope I am accused by the Jews, O King.
8 Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?
Why is it judged incredible with you, if God does raise the dead?
9 Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret.
"In fact, I thought to myself that I ought to do many things against the name of Jesus the Nazorean.
10 Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden.
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
11 Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
12 En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene.
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
13 Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen.
at noon, O King, I saw on the way a light from the sky, brighter than the sun, shining around me and those who traveled with me.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk og sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.’
When we had all fallen to the earth, I heard a voice saying to me in the Hebrew language, 'Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.'
15 ’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte:’Jeg er Jesus, han som du forfølger.
"I said, 'Who are you, Lord?' "He said, 'I am Jesus, whom you are persecuting.
16 Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden.
But arise, and stand on your feet, for I have appeared to you for this purpose: to appoint you a servant and a witness both of the things which you have seen me, and of the things which I will reveal to you;
17 Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder.
delivering you from the people, and from the non-Jewish people, to whom I send you,
18 Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’
to open their eyes, that they may turn from darkness to light and from the power of Satan to God, that they may receive forgiveness of sins and an inheritance among those who are sanctified by faith in me.'
19 Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen.
"Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
20 Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger.
but declared first to them of Damascus, at Jerusalem, and throughout all the country of Judea, and also to the non-Jews, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
21 Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg.
For this reason Jews seized me when I was in the temple, and tried to kill me.
22 Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses for lenge siden.
Having therefore obtained the help that is from God, I stand to this day testifying both to small and great, saying nothing but what the Prophets and Moses said would happen,
23 Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”
how the Messiah would suffer, and how, by the resurrection of the dead, he would be first to proclaim light both to these people and to non-Jewish people."
24 Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte:”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!”
As he thus made his defense, Festus said with a loud voice, "Paul, you are crazy. Your great learning is driving you insane."
25 Paulus svarte:”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig.
But he said, "I am not crazy, most excellent Festus, but boldly declare words of truth and reasonableness.
26 Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden!
For the king knows of these things, to whom also I speak freely. For I am persuaded that none of these things is hidden from him, for this has not been done in a corner.
27 Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
28 Da sa Agrippa til ham.”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen.”
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Follower of the Messiah?"
29 Paulus svarte:”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”
Paul said, "I pray to God, that whether with little or with much, not only you, but also all that hear me this day, might become such as I am, except for these bonds."
30 Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg.
The king rose up with the governor, and Bernice, and those who sat with them.
31 Da de gikk ut, sa de til hverandre:”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.”
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
32 Kong Agrippa sa til Festus:”Han kunne blitt satt fri, dersom han ikke hadde bedt om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
