Apostlenes-gjerninge 25

1 Tre dager etter at Festus hadde kommet til Cæsarea for å begynne sin tjeneste som landshøvding, reiste han til Jerusalem.

Festus, portanto, tendo entrado na província, após três dias subiu de Cesaréia para Jerusalém.

2 Der ble han oppsøkt av øversteprestene og noen betydningsfulle jøder som på nytt tok opp anklagene mot Paulus.

Então o sumo sacerdote e os principais homens dos judeus o informaram contra Paulo, e lhe imploraram,

3 De ba også om at Festus skulle vise sin godhet mot jødene ved å la Paulus bli ført tilbake til Jerusalem. Deres egentlige plan var å overfalle og drepe Paulus på veien.

pedindo um favor contra ele, que o convocasse para Jerusalém, conspirando para matá-lo no caminho.

4 Festus svarte at Paulus satt i fengsel i Cæsarea, og at han snart skulle dit selv.

Entretanto, Festus respondeu que Paulo deveria ser mantido sob custódia em Cesaréia, e que ele mesmo estava prestes a partir em breve.

5 ”Derfor”, fortsatte han,”må lederne deres heller følge meg dit for å anklage ham, dersom han nå har gjort noe galt.”

“Que eles”, disse ele, “que estão no poder entre vós desçam comigo, e se há algo de errado no homem, que o acusem”.

6 Vel en uke seinere vendte Festus tilbake til Cæsarea. Følgende dag satte han seg på dommersetet og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.

Quando ficou entre eles mais de dez dias, desceu a Cesaréia e, no dia seguinte, sentou-se no tribunal e ordenou que Paulo fosse trazido.

7 Da Paulus kom inn, ble han omringet av jødene som hadde kommet fra Jerusalem. De nærmest slynget ut sine mange og sterke anklager mot ham. Likevel kunne de ikke bevise en eneste en av påstandene.

Quando ele chegou, os judeus que haviam descido de Jerusalém estavam ao seu redor, trazendo contra ele muitas e graves acusações que não puderam provar,

8 Paulus nektet alt og sa:”Jeg har ikke brutt den jødiske loven eller gjorde noen forbrytelse mot templet eller snakket nedsettende om den romerske keiseren.”

enquanto ele dizia em sua defesa: “Nem contra a lei dos judeus, nem contra o templo, nem contra César, eu pequei de todo”.

9 Da spurte Festus, som ville holde seg til venns med jødene:”Er du villig til å reise til Jerusalem og la deg bli dømt av meg der oppe?”

Mas Festus, desejando ganhar favores com os judeus, respondeu Paulo e disse: “Você está disposto a ir a Jerusalém e ser julgado por mim lá com relação a essas coisas?

10 ”Nei!” svarte Paulus.”Jeg er romersk borger og derfor er det i den romerske domstolen jeg skal bli dømt. Jeg har ikke gjorde noe galt mot jødene, og det vet du godt selv.

Mas Paulo disse: “Estou diante do tribunal de César, onde eu deveria ser julgado. Eu não fiz mal aos judeus, como você também sabe muito bem.

11 Dersom jeg har gjort noe som fortjener døden, da er jeg beredt til å dø. Dersom jeg er uskyldig, da har verken du eller noen andre rett til å overgi meg til disse mennene for at de kan drepe meg. Jeg ber om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”

Pois se fiz mal e cometi algo digno de morte, não me recuso a morrer; mas se nada disso é verdade de que me acusam, ninguém pode me entregar a eles”. Apelo a César”!

12 Festus diskuterte dette med sine rådgivere og svarte:”Du har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, derfor skal du få reise til Roma.”

Então Festus, quando conferenciou com o conselho, respondeu: “Você apelou para César. A César, você irá”.

13 Noen dager seinere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea på et høflighetbesøk til den nye landshøvdingen.

Agora que alguns dias haviam passado, o rei Agripa e Bernice chegou a Cesaréia e cumprimentou o Festus.

14 De stanset i flere dager, og Festus passet på å ta opp saken om Paulus med kongen. Han sa:”Det finnes en fange her som heter Paulus, og som Feliks har etterlatt til meg.

Ao ficar lá por muitos dias, Festus apresentou o caso de Paulo perante o rei, dizendo: “Há um certo homem deixado prisioneiro por Félix;

15 Da jeg var i Jerusalem, kom de jødiske øversteprestene og folkets ledere til meg med en anklage mot ham. De ba om at jeg måtte passe på å få ham dømt.

sobre quem, quando eu estava em Jerusalém, os sacerdotes chefes e os anciãos dos judeus me informaram, pedindo uma sentença contra ele.

16 Jeg fortalte da at romerne ikke har for vane å utlevere noen før han har blitt stilt for retten. Den anklagede skal ha mulighet til å møte dem som anklager ham, og alle skal ha anledning til å forsvare seg.

Respondi-lhes que não é costume dos romanos entregar qualquer homem à destruição antes que o acusado tenha encontrado os acusadores cara a cara e tenha tido a oportunidade de fazer sua defesa a respeito do assunto colocado contra ele.

17 Da de religiøse lederne kom hit til Cæsarea, tillyste jeg rettsforhandlingene allerede neste dag og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.

Quando eles se reuniram aqui, eu não demorei, mas no dia seguinte sentei-me no tribunal e ordenei que o homem fosse trazido.

18 Men anklagene mot ham var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg.

Quando os acusadores se levantaram, não apresentaram nenhuma acusação contra ele de tais coisas como eu supunha;

19 De gjaldt bare noen stridsspørsmål i deres interne religion og om en mann som het Jesus, som er død, men som Paulus påstår lever!

mas tinham certas perguntas contra ele sobre sua própria religião e sobre um Jesus, que estava morto, a quem Paulo afirmou estar vivo.

20 Jeg ble forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre i dette tilfellet. Derfor spurte jeg Paulus om han var villig til å reise til Jerusalem og stå for domsstolen der.

Perplexo sobre como perguntar sobre estas coisas, perguntei se ele estava disposto a ir a Jerusalém e lá ser julgado sobre estes assuntos.

21 Paulus ba i stedet om å få bli her. Han ville heller vente og bli dømt ved den keiserlige domstolen. Derfor har jeg gitt befaling om at han skal sitte i fengslet her til jeg kan sende ham til Roma.”

Mas quando Paulo apelou para ser mantido para a decisão do imperador, ordenei que fosse mantido até que eu pudesse enviá-lo a César”.

22 Da sa kong Agrippa:”Jeg skulle selv ønske å høre denne mannen.” Festus svarte:”Det skal vi ordne. Du kan få treffe ham allerede i morgen!”

Agrippa disse ao Festus: “Eu também gostaria de ouvir o homem pessoalmente”. “Amanhã”, disse ele, “você o ouvirá”.

23 Neste dag kom kong Agrippa og Berenike i full uniform til domsstolen sammen med de høye offiserene og byens ledende menn. Festus ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.

Assim, no dia seguinte, quando Agrippa e Bernice vieram com grande pompa e entraram no local de audiência com os comandantes e os principais homens da cidade, ao comando do Festus, Paul foi trazido para cá.

24 Han sa:”Kong Agrippa, og alle dere andre som er samlet her i dag. Dette er den mannen som jødene både her og i Jerusalem vil straffe med døden.

Festus disse: “Rei Agripa, e todos os homens que estão aqui presentes conosco, você vê este homem sobre o qual toda a multidão dos judeus me fez uma petição, tanto em Jerusalém como aqui, gritando que ele não deveria viver mais.

25 Etter min oppfatning har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Han har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, og derfor har jeg besluttet å sende ham til Roma.

Mas quando descobri que ele não tinha cometido nada digno de morte, e como ele mesmo apelou ao imperador, decidi enviá-lo,

26 Rullebladet hans vet jeg ikke mye om, men vil rapportere til min øverste leder, keiseren. Det finnes rett og slett ikke noen virkelige anklager mot denne mannen. Jeg har nå stilt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at du kan avhøre ham og etterpå si meg hva jeg skal skrive i rapporten.

do qual não tenho nada certo para escrever a meu senhor. Portanto, eu o trouxe diante de vós, e especialmente diante de vós, Rei Agripa, para que, após o exame, eu possa ter algo a escrever.

27 Det virker jo ikke særlig logisk å sende en fange til den keiserlige domstolen uten å ha noe å anklage ham for!”

Pois me parece irracional, ao enviar um prisioneiro, não especificar também as acusações contra ele”.