Apostlenes-gjerninge 25
1 Tre dager etter at Festus hadde kommet til Cæsarea for å begynne sin tjeneste som landshøvding, reiste han til Jerusalem.
Festus therefore, having come into the province, after three days went up to Jerusalem from Caesarea.
2 Der ble han oppsøkt av øversteprestene og noen betydningsfulle jøder som på nytt tok opp anklagene mot Paulus.
And the chief priests and the principal men of the Jews informed him against Paul; and they besought him,
3 De ba også om at Festus skulle vise sin godhet mot jødene ved å la Paulus bli ført tilbake til Jerusalem. Deres egentlige plan var å overfalle og drepe Paulus på veien.
asking favour against him, that he would send for him to Jerusalem; laying wait to kill him on the way.
4 Festus svarte at Paulus satt i fengsel i Cæsarea, og at han snart skulle dit selv.
Howbeit Festus answered, that Paul was kept in charge at Caesarea, and that he himself was about to depart [thither] shortly.
5 ”Derfor”, fortsatte han,”må lederne deres heller følge meg dit for å anklage ham, dersom han nå har gjort noe galt.”
Let them therefore, saith he, which are of power among you, go down with me, and if there is anything amiss in the man, let them accuse him.
6 Vel en uke seinere vendte Festus tilbake til Cæsarea. Følgende dag satte han seg på dommersetet og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
And when he had tarried among them not more than eight or ten days, he went down unto Caesarea; and on the morrow he sat on the judgment-seat, and commanded Paul to be brought.
7 Da Paulus kom inn, ble han omringet av jødene som hadde kommet fra Jerusalem. De nærmest slynget ut sine mange og sterke anklager mot ham. Likevel kunne de ikke bevise en eneste en av påstandene.
And when he was come, the Jews which had come down from Jerusalem stood round about him, bringing against him many and grievous charges, which they could not prove;
8 Paulus nektet alt og sa:”Jeg har ikke brutt den jødiske loven eller gjorde noen forbrytelse mot templet eller snakket nedsettende om den romerske keiseren.”
while Paul said in his defence, Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar, have I sinned at all.
9 Da spurte Festus, som ville holde seg til venns med jødene:”Er du villig til å reise til Jerusalem og la deg bli dømt av meg der oppe?”
But Festus, desiring to gain favour with the Jews, answered Paul, and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
10 ”Nei!” svarte Paulus.”Jeg er romersk borger og derfor er det i den romerske domstolen jeg skal bli dømt. Jeg har ikke gjorde noe galt mot jødene, og det vet du godt selv.
But Paul said, I am standing before Caesar’s judgment-seat, where I ought to be judged: to the Jews have I done no wrong, as thou also very well knowest.
11 Dersom jeg har gjort noe som fortjener døden, da er jeg beredt til å dø. Dersom jeg er uskyldig, da har verken du eller noen andre rett til å overgi meg til disse mennene for at de kan drepe meg. Jeg ber om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
If then I am a wrong-doer, and have committed anything worthy of death, I refuse not to die: but if none of those things is [true], whereof these accuse me, no man can give me up unto them. I appeal unto Caesar.
12 Festus diskuterte dette med sine rådgivere og svarte:”Du har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, derfor skal du få reise til Roma.”
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
13 Noen dager seinere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea på et høflighetbesøk til den nye landshøvdingen.
Now when certain days were passed, Agrippa the king and Bernice arrived at Caesarea, and saluted Festus.
14 De stanset i flere dager, og Festus passet på å ta opp saken om Paulus med kongen. Han sa:”Det finnes en fange her som heter Paulus, og som Feliks har etterlatt til meg.
And as they tarried there many days, Festus laid Paul’s case before the king, saying, There is a certain man left a prisoner by Felix:
15 Da jeg var i Jerusalem, kom de jødiske øversteprestene og folkets ledere til meg med en anklage mot ham. De ba om at jeg måtte passe på å få ham dømt.
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed [me], asking for sentence against him.
16 Jeg fortalte da at romerne ikke har for vane å utlevere noen før han har blitt stilt for retten. Den anklagede skal ha mulighet til å møte dem som anklager ham, og alle skal ha anledning til å forsvare seg.
To whom I answered, that it is not the custom of the Romans to give up any man, before that the accused have the accusers face to face, and have had opportunity to make his defence concerning the matter laid against him.
17 Da de religiøse lederne kom hit til Cæsarea, tillyste jeg rettsforhandlingene allerede neste dag og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
When therefore they were come together here, I made no delay, but on the next day sat down on the judgment-seat, and commanded the man to be brought.
18 Men anklagene mot ham var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg.
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
19 De gjaldt bare noen stridsspørsmål i deres interne religion og om en mann som het Jesus, som er død, men som Paulus påstår lever!
but had certain questions against him of their own religion, and of one Jesus, who was dead, whom Paul affirmed to be alive.
20 Jeg ble forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre i dette tilfellet. Derfor spurte jeg Paulus om han var villig til å reise til Jerusalem og stå for domsstolen der.
And I, being perplexed how to inquire concerning these things, asked whether he would go to Jerusalem, and there be judged of these matters.
21 Paulus ba i stedet om å få bli her. Han ville heller vente og bli dømt ved den keiserlige domstolen. Derfor har jeg gitt befaling om at han skal sitte i fengslet her til jeg kan sende ham til Roma.”
But when Paul had appealed to be kept for the decision of the emperor, I commanded him to be kept till I should send him to Caesar.
22 Da sa kong Agrippa:”Jeg skulle selv ønske å høre denne mannen.” Festus svarte:”Det skal vi ordne. Du kan få treffe ham allerede i morgen!”
And Agrippa [said] unto Festus, I also could wish to hear the man myself. Tomorrow, saith he, thou shalt hear him.
23 Neste dag kom kong Agrippa og Berenike i full uniform til domsstolen sammen med de høye offiserene og byens ledende menn. Festus ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn.
So on the morrow, when Agrippa was come, and Bernice, with great pomp, and they were entered into the place of hearing, with the chief captains, and the principal men of the city, at the command of Festus Paul was brought in.
24 Han sa:”Kong Agrippa, og alle dere andre som er samlet her i dag. Dette er den mannen som jødene både her og i Jerusalem vil straffe med døden.
And Festus saith, King Agrippa, and all men which are here present with us, ye behold this man, about whom all the multitude of the Jews made suit to me, both at Jerusalem and here, crying that he ought not to live any longer.
25 Etter min oppfatning har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Han har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, og derfor har jeg besluttet å sende ham til Roma.
But I found that he had committed nothing worthy of death: and as he himself appealed to the emperor I determined to send him.
26 Rullebladet hans vet jeg ikke mye om, men vil rapportere til min øverste leder, keiseren. Det finnes rett og slett ikke noen virkelige anklager mot denne mannen. Jeg har nå stilt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at du kan avhøre ham og etterpå si meg hva jeg skal skrive i rapporten.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that, after examination had, I may have somewhat to write.
27 Det virker jo ikke særlig logisk å sende en fange til den keiserlige domstolen uten å ha noe å anklage ham for!”
For it seemeth to me unreasonable, in sending a prisoner, not withal to signify the charges against him.
