Apostlenes-gjerninge 23
1 Da Paulus kom inn, så han medlemmene i rådet rett i øynene og sa:”Brødre, jeg har alltid levd livet mitt med god samvittighet for Gud.”
And Paul, looking earnestly upon the Sanhedrim, said: Brethren, I have lived in all good conscience toward God to this day.
2 Da ga øverstepresten Ananias befaling om at de som sto nærmest Paulus, skulle slå ham over munnen.
And the chief priest, Ananias, commanded those who stood by to smite him on the mouth.
3 Paulus sa til han:”Gud skal slå deg, du som har sunket ned i en slik dobbelmoral! Her sitter du for å dømme meg etter Moseloven, og så bryter du selv loven ved å befale at de skal slå meg.”
Then Paul said to him: God will smite you, you whitened wall! for do you sit to judge me according to the law, and yet violate the law by commanding me to be smitten?
4 De som sto ved siden av Paulus, sa da til ham:”Hvordan våger du å forulempe Guds øversteprest?”
And those who stood by said: Do you revile God’s chief priest?
5 ”Tilgi meg brødre”, svarte Paulus,”jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står i Skriften:’Du skal ikke forbanne den som er leder for folket ditt.’”
And Paul replied: I did not know, brethren, that he was the chief priest: for it is written, You shall not speak evil of the ruler of your people.
6 Hva Paulus derimot visste, var at noen av medlemmene i rådet var saddukeere, mens andre var fariseere. Derfor ropte han:”Brødre, jeg er fariseer liksom alle mine forfedre. Og jeg blir stilt for retten her i dag fordi jeg tror at de døde står opp igjen.”
But when Paul perceived that one part belonged to the Sadducees, and the other to the Pharisees, he cried out, in the Sanhedrim: Brethren, I am a Pharisee, the son of a Pharisee; for the hope of the resurrection of the dead am I judged.
7 Dette delte straks rådet i to grupper som begynte å krangle med hverandre.
And when he had said this, there arose a dissension between the Pharisees and the Sadducees, and the multitude was divided.
8 Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Fariseerne derimot tror på alt dette.
For the Sadducees say that there is no resurrection; neither angel nor spirit: but the Pharisees acknowledge both. And there arose a great clamor. And the scribes, on the part of the Pharisees, arose and contended, saying:
9 Alle i rådet skrek i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra partiet til fariseerne stilte seg opp og forsvarte Paulus.”Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt”, protesterte de høylytt.”Kanskje en Ånd eller en engel virkelig har snakket til ham.”
We find no evil in this man; but if a spirit or an angel has spoken to him, let us not fight against God.
10 Krangelen ble bare verre og verre, og mennene rykket og slet i Paulus fra alle kanter. Til slutt fikk kommandanten gitt befaling til soldatene om å ta med Paulus og føre ham til festningsborgen, etter som han var redd for at de skulle slite ham i filler.
And when there arose a great dissension, the officer, fearing that Paul would be torn to pieces by them, commanded the soldiers to go down, and to take him by force from among them, and to bring him into the fortress.
11 Da det seinere var blitt natt, viste Herren Jesus seg for Paulus og sa:”Vær ikke redd! På samme måten som du har fortalt om meg her i Jerusalem, skal du også fortelle om meg i Roma.”
And on the following night, the Lord stood by him, and said: Take courage; for as you have testified of me in Jerusalem, so must you testify also in Rome.
12 Neste morgen samlet mer enn 40 jødiske menn seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, the Jews combined together, and bound themselves under a curse, saying, that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And there were more than forty who formed this conspiracy.
14 De gikk til øversteprestene og folkets ledere og sa:”Vi har sverget en ed og lovet at vi verken skal spise eller drikke før vi har drept Paulus.
And they went to the chief priests and elders, and said: We have surely bound ourselves under a curse, that we will taste nothing till we have killed Paul.
15 Be derfor kommandanten om at han lar Paulus bli stilt for rådet igjen. Si til ham at dere vil undersøke tilfellet nærmere, så kan vi drepe ham når han er på vei hit.”
Now, therefore, do you, together with the Sanhedrim, give notice to the officer, that he bring him down to you to-morrow, as if you intended to inquire more accurately into the matters concerning him: and before he comes near, we are ready to kill him.
16 Paulus sin søstersønn fikk greie på planene deres og gikk til festningsborgen og fortalte alt for Paulus.
But the son of Paul’s sister heard of the plot, and he went and entered the fortress, and told Paul.
17 Straks kalte han til seg en offiser og sa:”Ta med denne unge mannen til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle ham.”
And Paul called one of the centurions to him, and said: Conduct this young man to the officer, for he has something to tell him.
18 Offiseren gikk da til kommandanten og forklarte:”Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta med denne unge mannen til deg. Han har visst noe å fortelle deg.”
So he took him, and led him to the officer, and said: The prisoner Paul called me to him, and requested me to conduct this young man to you; for he has something to tell you.
19 Kommandanten tok ham da ved armen og førte ham til siden og spurte:”Hva er det du har å fortelle?”
And the officer took him by the hand, and went aside with him privately, and inquired: What is it that you have to tell me?
20 Søstersønnen til Paulus forklarte straks:”Jødene har blitt enige om å be deg sende Paulus ned til deres råd i morgen, slik at de kan undersøke tilfellet nærmere.
He answered: The Jews have agreed to request you to bring Paul down into the Sanhedrim to-morrow, as if they intended to inquire something more accurately concerning him.
21 Ikke la dem få det som de vil, for mer enn 40 menn ligger gjemt i et bakhold for å drepe Paulus. De har sverget at de verken skal spise eller drikke før han er død. De har allerede gjort seg klare og venter bare på at du skal gi ditt ja.”
Do not, however, be persuaded by them; for more than forty men of them are lying in wait for him; and they have bound themselves under a curse, that they will neither eat nor drink till they have killed him. And now they are ready, waiting for a promise from you.
22 Kommandanten advarte ham og sa:”Ingen må få vite at du har fortalt meg dette”, og så lot han mannen gå.
Then the officer sent the young man away, with this charge: Tell no one that you have made these things known to me.
23 Kommandanten kalte på to av offiserene sine og sa:”Kall ut 200 soldater som står klare til å marsjere til Cæsarea klokka ni i kveld sammen med 200 spydkastere og 70 ryttere.
And he called to him two centurions, and said: Make ready two hundred soldiers, and seventy horsemen, and two hundred spearmen, that they may depart to Cæsarea at the third hour of the night.
24 Gi Paulus en hest å ri på og pass på, at han kommer fram til landshøvdingen Feliks i god behold.”
And provide beasts on which they may set Paul, and take him in safety to Felix the governor.
25 Han skrev følgende brev til landshøvdingen:
And he wrote a letter in this form:
26 ”Fra Claudius Lysias, til den høyt ærede landshøvdingen Feliks. Beste hilsen!
Claudius Lysias to the most excellent governor, Felix, greeting:
27 Denne mannen har blitt arrestert av jødene. De skulle nettopp til å drepe ham da jeg sendte ut soldater for å redde ham. Etterpå har jeg fått vite at han er romersk borger.
This man was taken by the Jews, and was about to be killed by them. Then I went with soldiers, and rescued him, having learned that he was a Roman.
28 Jeg førte ham ned til Det jødiske rådet for å få greie på hva de anklaget ham for.
But wishing to know the cause for which they accused him, I brought him down into their Sanhedrim.
29 Jeg forsto snart at det bare var noen interne stridsspørsmål som hadde med deres religiøse lover å gjøre, og ikke noe som bør bli straffet med fengsel eller døden.
And I found that he was accused about questions of their law, but had nothing worthy of death or of bonds charged against him.
30 Senere fikk jeg ved en anledning greie på at de planla å drepe han, og jeg besluttet derfor å sende ham til deg. Jeg har også formant motstanderne hans til å legge fram anklagene sine for deg.”
And as I was informed that a plot was about to be laid against the man by the Jews, I immediately sent him to you, and commanded his accusers to say in your presence what they had against him. Farewell.
31 Samme natten tok soldatene Paulus og førte ham til den romerske militærforlegningen Antipatris slik de hadde fått befaling om.
Then the soldiers took Paul, as they were commanded, and brought him by night to Antipatris.
32 Neste morgen fortsatte de 70 rytterne med ham til Cæsarea, mens de øvrige mennene vendte tilbake til festningsborgen i Jerusalem.
And, on the morrow, they left the horsemen to go with him, and returned to the fortress.
33 Da de kom fram til Cæsarea, overlot de brevet til landshøvdingen Feliks og førte Paulus inn til han.
When they came to Cæsarea, and delivered the letter to the governor, they presented Paul also before him.
34 Landshøvdingen leste brevet og spurte Paulus hvilken provins han kom fra.”Fra Kilikia”, svarte Paulus.
And when he had read the letter, he inquired to what province he belonged. And learning that he was from Cilicia,
35 ”Bra”, sa landshøvdingen,”jeg skal ta opp saken din når de som anklager deg kommer hit.” Så ga han befaling om at Paulus skulle bli anbrakt i fengslet som lå i palasset til kong Herodes.
he said: I will hear you when your accusers also have come. And he ordered him to be kept under guard in Herod’s palace.
