Apostlenes-gjerninge 22

1 Han sa:”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.”

“Kakabsat ken amma, dumngegkayo iti panangikalintegak nga isu ita iti aramidek iti imatangyo.”

2 Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille.

Idi nangngeg dagiti adu a tattao a nagsao ni Pablo kadakuada iti pagsasao a Hebreo, timmalnada. Kinunana,

3 Han fortsatte:”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre.

Siak ket Judio, naiyanakak idiay Tarso iti Cilicia, ngem nagadalak iti daytoy a siudad iti sakaanan ni Gamaliel. Nasuroanak babaen kadagiti nainget a wagas iti linteg dagiti kapuonantayo. Naregtaak para iti Dios, kas kadakayo amin ita.

4 Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel.

Indadanesko daytoy a Dalan agingga iti pannakatay; Ginalutak nga agpada dagiti lallaki ken babbai ken impanko ida iti pagbaludan.

5 Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.

Kasta met a ti kangatoan a padi ken dagiti amin a panglakayen ket mabalinda a paneknekan a nakaawatak kadagiti surat a naggapu kadakuada para kadagiti kakabsat idiay Damasco, tapno agdaliasatak sadiay. Isublik koma a nakakawar dagidiay adda iti daytoy a Dalan a madusa idiay Jerusalem.

6 Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen.

Ti napasamak ket idi agdaldaliasatak ken umasidegakon idiay Damasco, idi agtengngan ti aldaw, kellaat nga adda iti naindaklan a silaw manipud iti langit a nangrugi a nagraniag iti aglawlawko.

7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’

Natumbaak iti daga ken nakangngegak iti timek a nagsao kaniak, 'Saulo, Saulo, apay nga idaddadanesnak?'

8 Jeg spurte da:’Hvem er du, herre?’ og han svarte:’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Simmungbatak, 'Siasinnoka Apo?' Kinunana kaniak, 'Siak ni Jesus ti Nasaret, nga idaddadanesmo.'

9 De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg.

Nakita dagiti kakaduak ti lawag, ngem saanda a nangngeg ti timek ti nangkatungtong kaniak.

10 Jeg spurte da:’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte:’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’

Kinunak, 'Ania iti rumbeng nga aramidek, Apo? Kinuna ti Apo kaniak, 'Bumangonka ket mapanka idiay Damasco, sadiay maibaganto kenka ti tunggal banag a masapul nga aramidem.'

11 Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.

Saanak a makakita gapu iti dayta a raniag ti silaw, isu a napanak sadiay Damasco a naiturong babaen kadagiti im-ima dagiti kakaduak.

12 I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus.

Sadiay, nakaam-ammoak iti tao nga agnagan iti Ananias, maysa a napasnek a tao no maipanggep iti linteg ken nasayaat ti ibagbaga dagiti amin a Judio nga agnanaed sadiay maipanggep kenkuana.

13 Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa:’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.

Immay isuna kaniak, nagtakder iti abayko, ket kinunana, 'Kabsat a Saulo, awatem ti panagkitam.' Iti dayta met laeng nga oras, nakitak isuna.

14 Så sa han til meg:’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige og høre stemmen hans.

Ket kinunana, 'Pinilinaka ti Dios dagiti kapuonantayo a mangammo iti pagayatanna, a mangkita iti Daydiay Nalinteg, ken denggem iti timek nga aggapu iti ngiwatna.

15 Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt.

Ta sikanto iti mangpaneknek kenkuana kadagiti amin a tattao maipanggep iti nakitam ken nangngegmo.

16 Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’

Ket ita apay nga agur-urayka? Tumakderka, agpabautisar ken ugasam dagiti basbasolmo, ken umawagka iti naganna.'

17 Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn.

Kalpasan a nagsubliak idiay Jerusalem ken kabayatan nga agkarkararagak idiay templo, nakakitaak iti sirmata.

18 Jeg så Herren Jesus som sa til meg:’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’

Nakitak isuna ket kinunana kaniak, 'Darasem a pumanaw iti Jerusalem, gapu ta saanda nga awaten ti pammaneknekmo maipanggep kaniak.'

19 ’Men, Herre’, innvendte jeg,’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge har fengslet og pisket dem som trodde på deg.

Kinunak, 'Apo, ammoda nga imbaludko ken sinaplitak dagiti namati kenka iti tunggal sinagoga.

20 Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’

Idi nagaruyot ti dara ni Esteban a saksim, nagtaktakderak met sadiay ken imman-anamong, ken binanbantayak dagiti pagan-anay dagiti nangpapatay kenkuana.'

21 Herren Jesus sa til meg:’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’”

Ngem kinunana kaniak, 'Pumanawka, gapu ta ibaonka kadagiti Hentil.'”

22 Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope:”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!”

Pinalubosan isuna dagiti tattao nga agsao agingga iti daytoy a punto. Ngem kalpasanna nagpupukkawda a kunada, 'Ipanaw ti kastoy a tao iti daga: Ta saan a rumbeng nga agbiag isuna.”

23 Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften.

Kabayatan nga agpupukkawda, impurwakda dagiti kawesda ken nagipurwakda iti tapok sadiay tangatang.

24 Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.

Ket imbilin ti kangatoan a kapitan a maiyapan ni Pablo idiay kuartel. Imbilinna a rumbeng isuna a masaludsod a nakadwaan iti pannakadusa, tapno isuna a mismo ket maamoanna no apay nga agpukpukawda iti kasta a maibusor kenni Pablo.

25 Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der:”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?”

Idi ginalotanda isuna iti lalat, imbaga ni Pablo iti senturion nga agtaktakder, “Nainkalintegan kadi kenka a mangdusa iti tao a Romano ken saan pay a nausig?”

26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa:”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!”

Idi nangngeg daytoy ti senturion, napan isuna iti panguloen a kapitan ket imbagana kenkuana, a kunana “Ania ti aramidem? Ta daytoy a tao ket umili iti Roma.”

27 Da gikk kommandanten til Paulus og spurte:”Er det sant at du er romersk borger?””Ja”, svarte Paulus,”det er jeg.”

Immay ti panguloen a kapitan ket imbagana kenkuana, “Ibagam kaniak, umili ka kadi iti Roma?” Kinuna ni Pablo, “Wen.”

28 ”Det er jeg også”, mumlet kommandanten,”og det kostet meg veldig mange penger!””Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.

Simmungbat ti panguloen a kapitan, “Gapu laeng iti dakkel a gatad iti kwarta a nagun-odko iti kina-Romano.” Ngem kinuna ni Pablo, “Naiyanakak nga umili iti Roma.”

29 Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.

Kalpasanna, dagus a pinanawan isuna dagiti lallaki a mangpalutpot koma kenkuana. Nabutngan met ti panguloen a kapitan idi naamoanna a ni Pablo ket maysa nga umili iti Roma, gapu ta inggalotna isuna.

30 Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.

Iti simmaruno nga aldaw, kayat a maammoan ti kangatoan a kapitan ti kinapudno maipanggep iti panangpabasol dagiti Judio a maibusor kenni Pablo. Isu a winarwarna dagiti galotna ket binilinna dagiti panguloen a papadi ken dagiti amin a mammagbaga nga agguummongda. Ket inyapanna ni Pablo iti baba ken ingkabilna isuna iti nagtetengngaanda.