Apostlenes-gjerninge 21
1 Etter at vi skilte lag med lederne for menigheten i Efesos, seilte vi rett ned til øya Kos. Neste dag nådde vi øya Rhodos og fortsatte derfra til byen Patara.
Mbe mu mwanya ogwo chaliga chasigene nabho, chili mulugendo lwa Inyanja, nchigenda lugendo lumwi nichikinga mu musi gwa kosi, Mbe mwejo yendeko nichikinga mu musi gwa Rodo, nokusoka eyo nichikinga mu musi gwaPatara.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia i provinsen Syria, og vi gikk ombord og seilte av sted.
Chejile chikabhona imeli inu yambhukaga okuja Foinike, chalinyile nichigenda mulugendo.
3 Etter en tid fikk vi Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs mot Syria. Vi kom til byen Tyrus, for der skulle skipet losse lasten.
Chejile chikakinga imbhele ya lisinga lwa Kipro, nichiisiga kulubhala lwe bhumosi, mbe nchigendelela nchikinga Siria, nichilasa inanga mu musi gwa Tiro, kunsoga eyo niyo imeli yendaga okushola ebhinu bhinu yaliga iikile.
4 Mens dette sto på, gikk vi i land og fant fram til disiplene og stanset hos dem en uke. De ble ledet av Guds Ånd til å advare Paulus mot å fortsette til Jerusalem.
Bhejile bhakabhalola abheigisibhwa, nichinyanja eyo naku musanju. Abheigisibhwa bhanu mbhamubhwila Paulo mu Mwoyo ati mwenene atataja Yerusalemu.
5 Da uken hadde gått, vendte vi på tross av advarslene tilbake til skipet. Alle de troende, også kvinner og barn, fulgte med oss ut av byen og ned til stranden. Der ba vi sammen og tok avskjed med hverandre.
Chejile chakumisha jinaku jilya, eswe nchisokao nchija Jeswe. Bhona amwi, na abhagasi bhwebhwe na bhana bhwebhwe, bhachiyelegesishe munjila jeswe okukinga Anu chasokele Anja yo musi. Okumala nichifukama kunjejekela, nchisabhwa, nichilagana na bhuli munu.
6 Vi gikk om bord, og de andre vendte hjem til sitt.
Nchilinya mu meli, eyo nabho bhasubha ikewebhwe lindi.
7 Nesten uten opphold kom vi til Ptolemais. Der hilst vi også på de troende, men stanset bare en dag.
Chejile chikamala olugendo lweswe okusoka Tiro, nchikinga Tolemai. Elya chakesishe abhasu no kwiyanja nabho kwo lunaku lumwi.
8 Så fortsatte vi til Cæsarea, der vi bodde hos Filip. Han var stadig opptatt med å spre det glade budskapet om Jesus. Filip var en av de første sju medarbeiderne til disiplene.
Mwejo yendeko chemukile nichigenda Kaisaria. Eswe nichingila ika ewa Filipo, omusimusi wo musango gwo bhwana, oyo aliga umwi wa bhaliya musanju, neswe nichinyanja amwi nage.
9 Han hadde fire ugifte døtre, som alle hadde fått evner av Gud til å tale profetisk.
Omunu unu aliga ali na abhayalakaji bhana bhayalajuma bhanu bhaliga nibhalikisha.
10 Under besøket som varte i flere dager, kom en mann fra Judea for å treffe oss. Han het Agabus. Også han hadde fått evner av Gud til å tale profetisk. Han tok beltet til Paulus og bandt sine egne føtter og hender med det og sa:”Guds Hellige Ånd sier:’På denne måten skal eieren av dette belte bli bundet av jødene i Jerusalem og bli utlevert til romerne.’”
Wejile enyanja eyo naku nyafuo, natelemuka okusoka bhuyaudi omulagi umwi oyo aliga nabhilikilwa Agabho.
Omwene ejile kwiswe no kugega lifwata lwa Paulo. kugwo abhoyele amagulu na amabhoko gae omwene no kwaika, “Mwoyo Mwelu kaika kutya,” “Abhayaudi bha Yerusalemu abhaja omubhoya omunu unu kajotunga lifwata linu nabho abhamutula mu mabhoko ga bhanu bha maanga.”
12 Vi som hørte dette, både reisekameratene og de troende på stedet, forsøkte på alle måter å overtale Paulus til ikke å fortsette til Jerusalem.
Chejile chongwa emisango ejo, eswe na bhanu bhanu bhaliga bhekae ebhala lilya nchimukomelesha Paulo asige kuja Yerusalemu.
13 Men han sa:”Hvorfor gråter dere og gjør det vanskelig for meg? Jeg er beredt, ikke bare til å bli fengslet i Jerusalem, men også å dø for Herren Jesu skyld.”
Nio Paulo nasubhya, “omukola chiya, omulila no kunyita omwoyo? Kulwo kubha nimalilie, atali okubhoywa-la, nawe no kufwila eyo Yerusalemu kulwa lisina lwa Latabugenyi.
14 Vi forsto da at han ikke hadde noen planer om å bøye av. Vi roet oss og sa:”La det bli som Herren vil.”
Kubhunu Paulo aliga atakwenda kukongibhwa, chasigile no kwaika,”mbe okwenda kwa Latabhugenyi kukoleke.
15 Etter disse dagene hos Filip gjorde vi oss klare og fortsatte mot Jerusalem.
Okumala jinaku jinu, nichigega emifuko jeswe nichilinya okuja Yerusalemu.
16 Noen av disiplene i Cæsarea fulgte med oss et stykke og viste oss veien til Mnason sitt hus der vi fikk bo. Mnason kom fra Kypros, og var en av de første som begynte å tro på Jesus.
Abheigisibhwa abhandi mbhasokao Kaisaria one mbhalubhana neswe. Nibhamuleta munu umwi oyo aliga natogwa Mnasoni, omunu wa Kipro, omwiigisibhwa wa kala, unu chenyanjile nage.
17 Da vi kom fram til Jerusalem, ble vi hilst hjertelig velkommen av de troende.
Chejile chakinga, Yerusalemu abhasu bhachikumile kwo bhukondeleywe.
18 Dagen etter at vi hadde kommet, tok Paulus oss med hjem til Jakob. Der samlet også de andre lederne i menighetene seg.
Obhuchee bhendeko Paulo agendele amwi neswe ewa Yakobho, nabhakaluka bhona bhaliga bhalio.
19 Etter at vi hadde hilst, fortalte Paulus smått og stort om arbeidet sitt og om hvordan Gud hadde brukt ham for å nå ut til andre folk.
Ejile amala obhukesha, nabhatondela chimwi chimwi ku ganu Nyamuanga akolaga mu bha maanga okulubhana ne milimu jae.
20 Da lederne i menighetene hørte dette, hyllet de Gud. Men etter en stund sa de:”Du vet, kjære bror, at mange tusen jøder har kommet til tro her, og de er alle nøye med å følge Moseloven.
Omwanya ogwo Bhejile bongwa ago, bhamukusha Nyamuanga, no kumubhwila, “oulola, abhasu, bhalio bhiubhi billinga bhanu bhekilisishe mu bhayaudi. Abho bhona bhali ne bhiganilisho bhyo kugwata ebhilagilo.
21 Nå har et rykte blitt spredd i Jerusalem om at du lærer de jødene som bor blant andre folk, at de ikke behøver å følge Moseloven. Du skal også ha sagt at de ikke behøver å omskjære sine sønner eller å følge våre jødiske tradisjoner.
Bhabhwiliwe okulubhana nawe ati owiigisha abhayaudi bhanu bhekae agati ya maanga no kusigana na Musa, na ati oubhabhwila bhasige okutenda abhana bhebhwe na bhasige jintugwa ja kala.
22 Noe må derfor bli gjort, for de kommer sikkert til å få greie på at du er her.
Jichiile chikole atiki? Bhasige okwitimata-la abhajokungwa ati awe wejile.
23 Vårt forslag går ut på dette: Her er det fire menn som har gitt et løfte til Gud.
Kulwejo nukole echo eswe chinu echikubhwila woli: Chili na bhanu bhana bhanu bhateyeo echilailo.
24 Ta dem med til templet og gå sammen med dem og foreta seremonien for renselse. Betal etterpå utgiftene slik at de også kan klippe håret, slik det er påbudt i loven. Da forstår alle at ryktene om deg er falske, og at du selv følger Moseloven.
Bagege abhanu bhanu wiyeshe amwi nabho, na ubhaliile (igharama) yebhwe, koleleki bhamwege jinfwili ku mitwe jebhwe. Kwibhyo bhuli munu amenye ati emisango jinu bhabhwiliwe okulubhana nawe nijolulimi. Abhajo ukwiigila ati awe one oulubha ebhilagilo.
25 Når det gjelder troende fra andre folk, står vi fast ved vår beslutning. Det eneste vi krever av dem er det vi skrev om i vårt brev: At de ikke skal spise mat som blir ofret til avguder, at de ikke skal spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blod i seg, og at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet.”
Mbhe nawe emisango ja bhanyamaanga bhanu bhabhee bhekilisha, chandikile no kusosha amalagililo ati kubheile bhekenge na bhinu bhisosibhwe echogo kwe bhisusano na manyinga okulubhana echinyigwa, na bhekenge no obhulomesi.”
26 Paulus syntes forslaget hørtes bra ut, og neste dag tok han mennene med seg og foretok seremonien for renselse sammen med dem. Senere gikk han til templet og meldte offentlig fra om at renselsestiden skulle være slutt om sju dager og at et offer da ville bli båret fram for hver og en av de fire mennene. Like før de sju dagene var slutt, fikk noen jøder fra provinsen Asia øye på Paulus i templet og hisset opp folket mot ham. De grep tak i ham og
Niwo, Paulo abhagegele abhalume, no lunaku lwa kabhili, neyesha omwene amwi nabho nengila mu yekalu, okulasha omwanya gwa jinaku jo kwesibhwa, ebhiyana bhisosibhwe ku bhuli umwi webhwe.
Jinaku ejo musanju jejile jafogela okuwa, abhayaudi abhandi okusoka Asia bhamulola Paulo mu yekalu, ne likofyanya nilibhabhiilibhwa, nibhamusomelesha na amabhoko.
28 skrek:”Israelitter! Hjelp oss! Her er den mannen som over alt i verden, og til alle i vårt folk, lærer stikk i strid med Moseloven og templet. Nå har han til og med tatt med noen som ikke er jøder, inn i templet og gjort dette hellige stedet uverdig.”
Bhaliga mbhayogana, “abhanu bha Israeli, mchisakile. unu Ni munu oyo keigisha abhanu bha bhuli mbhala emisango ejo jitasikene na bhanu, ebhilagilo, no lubhala lunu. One abhaletele abhayunani mu yekalu no kunyamula anu bhuli obhwelu”
29 Mannen hadde tidligere på dagen sett Paulus nede i byen sammen med Trofimus fra Efesos, og de trodde derfor at Paulus hadde tatt ham med seg til templet.
okubha KU bhwambhilo bhamulolele Trofimo Muefeso ali amwi nage mu musi, nabho bhetogee ati Paulo amuletele mu yekalu.
30 Det drøyde ikke lenge før hele byen var i opprør og kom løpende. De slepte Paulus ut av templet, og portene ble straks stengt bak ham.
Omusi gwona nigukangabhala, na bhanu nibhabhilima amwi no kumugwata Paulo, nibhamuulusha Anja ya I yekalu, emilyango nijigulwa.
31 Folket tenkte å drepe ham, men kommandanten ved den romerske garnisonen fikk vite at hele Jerusalem var i opprør.
Anu bhaliga bhalegeja okwenda okumwita, emisango jamukingie omukulu wa lijeshi lya Abhalisi ati Yerusalemu yona ijue inyombo.
32 Derfor rykket han raskt ut med soldatene og offiserene sine. Da folkemassen fikk se soldatene, sluttet de å mishandle Paulus.
Omwanya ogwo nabhagega abhasilikale no mkulu bhebhwe nabhilimila liinjo. Omwanya ogwo abhasilikale nibhasiga okumbhuma Paulo.
33 Kommandanten gikk straks fram og arresterte Paulus og ga befaling om at han skulle bli bundet med doble kjettinger. Han spurte folkemassen hvem Paulus var og hva han hadde gjort.
Okumala omkulu wa lijeshi bhamfogelee no kumugwata Paulo, nalagilila abhoywe eminyololo ebhili. nabhusha omwene ninga na akoleleki.
34 Blant folket skrek noen det ene, mens andre sa noe helt annet. Kommandanten kunne ikke i forvirringen få klarhet i hva de mente. Han ga derfor befaling om at Paulus skulle bli tatt med til den romerske festningsborgen.
Abhanu abhandi mwiijo bhaliga nibhamwaya ingulu abhandi kutya na bhandi kutyo. kwo kubha omukulu wa abhasilikale atatulile kubhabhwila Chona chona KU nsonga ya inyombho nalagilila Paulo mbhamute munda ya libhoelo.
35 Folket fulgte etter helt fram og ropte:”Drep ham, drep ham!” Da de kom fram til trappen, ble folkemassen så voldsom at soldatene måtte løfte Paulus opp på skuldrene for å beskytte ham.
Mbe Ejile akinga KU bhilinyilo, nagegwa na abhasilikale ku nsonga ya inyombho ya liijo.
Okubha liijo lwa abhanu bhamulubhile mbhagendelela okuyobhegana, unu “mumusosheo.
37 I det Paulus skulle bli ført inn i festningsborgen, sa han til kommandanten:”Får jeg si noen ord til deg?””Kan du gresk?” undret kommandanten forbauset.
Paulo ejile asilwa mwibhoyelo agati, amubhilie omukulu wa abhasilikale, “enitula okukubhwila echinu?” Omukulu wa abhasilikale naika, “Mbe owaika echiyunani?”
38 ”Er ikke du den egypteren som satte i gang et opprør for noen år siden og tok med seg 4 000 bevæpnete rebeller ut i ørkenen?”
Angu awe utali mu misiri ulya oyo kubhambhilo atangasishe obhunyamuke no kugega abhakuti bha bhanu bhiumbhi bhina ibhala?”
39 ”Nei”, svarte Paulus,”jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en stor og viktig by. Jeg ber derfor om at du lar meg tale til folket.”
Paulo naika, “anye ndi Muyaudi, okusoka mu musi gwa Tarso ogwa Kilikia anye nili mwenengo wa mu musi gwa insonga. Enibhasabhwa, munyikilisishe naike na bhanu.
40 Kommandanten ga ham da sin fullmakt, og Paulus gjorde tegn til folket fra toppen trappen at han hadde noe å si. Da alle hadde roet seg, begynte han å tale til dem på arameisk.
Omwanya ogwo omukulu wa abhasilikale Ejile amwikilisisha, Paulo nemelegulu ku bhilinyilo no kusosha echibhalikisho ku bhanu kwo kubhoko kwaye. Omwanya ogwo gwejile gwabha no bhujibhilie muno, naika nabho mululimi lwe chiebrania. Naika,
