Apostlenes-gjerninge 21
1 Etter at vi skilte lag med lederne for menigheten i Efesos, seilte vi rett ned til øya Kos. Neste dag nådde vi øya Rhodos og fortsatte derfra til byen Patara.
When we had departed from them and had set sail, we came with a straight course to Cos, and the next day to Rhodes, and from there to Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia i provinsen Syria, og vi gikk ombord og seilte av sted.
Having found a ship crossing over to Phoenicia, we went aboard and set sail.
3 Etter en tid fikk vi Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs mot Syria. Vi kom til byen Tyrus, for der skulle skipet losse lasten.
When we had come in sight of Cyprus, leaving it on the left hand, we sailed to Syria and landed at Tyre, for the ship was there to unload her cargo.
4 Mens dette sto på, gikk vi i land og fant fram til disiplene og stanset hos dem en uke. De ble ledet av Guds Ånd til å advare Paulus mot å fortsette til Jerusalem.
Having found disciples, we stayed there seven days. These said to Paul through the Spirit that he should not go up to Jerusalem.
5 Da uken hadde gått, vendte vi på tross av advarslene tilbake til skipet. Alle de troende, også kvinner og barn, fulgte med oss ut av byen og ned til stranden. Der ba vi sammen og tok avskjed med hverandre.
When those days were over, we departed and went on our journey. They all, with wives and children, brought us on our way until we were out of the city. Kneeling down on the beach, we prayed.
6 Vi gikk om bord, og de andre vendte hjem til sitt.
After saying goodbye to each other, we went on board the ship, and they returned home again.
7 Nesten uten opphold kom vi til Ptolemais. Der hilst vi også på de troende, men stanset bare en dag.
When we had finished the voyage from Tyre, we arrived at Ptolemais. We greeted the brothers and stayed with them one day.
8 Så fortsatte vi til Cæsarea, der vi bodde hos Filip. Han var stadig opptatt med å spre det glade budskapet om Jesus. Filip var en av de første sju medarbeiderne til disiplene.
On the next day, we who were Paul’s companions departed and came to Caesarea. We entered into the house of Philip the evangelist, who was one of the seven, and stayed with him.
9 Han hadde fire ugifte døtre, som alle hadde fått evner av Gud til å tale profetisk.
Now this man had four virgin daughters who prophesied.
10 Under besøket som varte i flere dager, kom en mann fra Judea for å treffe oss. Han het Agabus. Også han hadde fått evner av Gud til å tale profetisk. Han tok beltet til Paulus og bandt sine egne føtter og hender med det og sa:”Guds Hellige Ånd sier:’På denne måten skal eieren av dette belte bli bundet av jødene i Jerusalem og bli utlevert til romerne.’”
As we stayed there some days, a certain prophet named Agabus came down from Judea.
Coming to us and taking Paul’s belt, he bound his own feet and hands, and said, “The Holy Spirit says: ‘So the Jews at Jerusalem will bind the man who owns this belt, and will deliver him into the hands of the Gentiles.’”
12 Vi som hørte dette, både reisekameratene og de troende på stedet, forsøkte på alle måter å overtale Paulus til ikke å fortsette til Jerusalem.
When we heard these things, both we and the people of that place begged him not to go up to Jerusalem.
13 Men han sa:”Hvorfor gråter dere og gjør det vanskelig for meg? Jeg er beredt, ikke bare til å bli fengslet i Jerusalem, men også å dø for Herren Jesu skyld.”
Then Paul answered, “What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
14 Vi forsto da at han ikke hadde noen planer om å bøye av. Vi roet oss og sa:”La det bli som Herren vil.”
When he would not be persuaded, we ceased, saying, “The Lord’s will be done.”
15 Etter disse dagene hos Filip gjorde vi oss klare og fortsatte mot Jerusalem.
After these days we took up our baggage and went up to Jerusalem.
16 Noen av disiplene i Cæsarea fulgte med oss et stykke og viste oss veien til Mnason sitt hus der vi fikk bo. Mnason kom fra Kypros, og var en av de første som begynte å tro på Jesus.
Some of the disciples from Caesarea also went with us, bringing one Mnason of Cyprus, an early disciple, with whom we would stay.
17 Da vi kom fram til Jerusalem, ble vi hilst hjertelig velkommen av de troende.
When we had come to Jerusalem, the brothers received us gladly.
18 Dagen etter at vi hadde kommet, tok Paulus oss med hjem til Jakob. Der samlet også de andre lederne i menighetene seg.
The day following, Paul went in with us to James; and all the elders were present.
19 Etter at vi hadde hilst, fortalte Paulus smått og stort om arbeidet sitt og om hvordan Gud hadde brukt ham for å nå ut til andre folk.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked amongst the Gentiles through his ministry.
20 Da lederne i menighetene hørte dette, hyllet de Gud. Men etter en stund sa de:”Du vet, kjære bror, at mange tusen jøder har kommet til tro her, og de er alle nøye med å følge Moseloven.
They, when they heard it, glorified God. They said to him, “You see, brother, how many thousands there are amongst the Jews of those who have believed, and they are all zealous for the law.
21 Nå har et rykte blitt spredd i Jerusalem om at du lærer de jødene som bor blant andre folk, at de ikke behøver å følge Moseloven. Du skal også ha sagt at de ikke behøver å omskjære sine sønner eller å følge våre jødiske tradisjoner.
They have been informed about you, that you teach all the Jews who are amongst the Gentiles to forsake Moses, telling them not to circumcise their children and not to walk after the customs.
22 Noe må derfor bli gjort, for de kommer sikkert til å få greie på at du er her.
What then? The assembly must certainly meet, for they will hear that you have come.
23 Vårt forslag går ut på dette: Her er det fire menn som har gitt et løfte til Gud.
Therefore do what we tell you. We have four men who have taken a vow.
24 Ta dem med til templet og gå sammen med dem og foreta seremonien for renselse. Betal etterpå utgiftene slik at de også kan klippe håret, slik det er påbudt i loven. Da forstår alle at ryktene om deg er falske, og at du selv følger Moseloven.
Take them and purify yourself with them, and pay their expenses for them, that they may shave their heads. Then all will know that there is no truth in the things that they have been informed about you, but that you yourself also walk keeping the law.
25 Når det gjelder troende fra andre folk, står vi fast ved vår beslutning. Det eneste vi krever av dem er det vi skrev om i vårt brev: At de ikke skal spise mat som blir ofret til avguder, at de ikke skal spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blod i seg, og at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet.”
But concerning the Gentiles who believe, we have written our decision that they should observe no such thing, except that they should keep themselves from food offered to idols, from blood, from strangled things, and from sexual immorality.”
26 Paulus syntes forslaget hørtes bra ut, og neste dag tok han mennene med seg og foretok seremonien for renselse sammen med dem. Senere gikk han til templet og meldte offentlig fra om at renselsestiden skulle være slutt om sju dager og at et offer da ville bli båret fram for hver og en av de fire mennene. Like før de sju dagene var slutt, fikk noen jøder fra provinsen Asia øye på Paulus i templet og hisset opp folket mot ham. De grep tak i ham og
Then Paul took the men, and the next day purified himself and went with them into the temple, declaring the fulfilment of the days of purification, until the offering was offered for every one of them.
When the seven days were almost completed, the Jews from Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the multitude and laid hands on him,
28 skrek:”Israelitter! Hjelp oss! Her er den mannen som over alt i verden, og til alle i vårt folk, lærer stikk i strid med Moseloven og templet. Nå har han til og med tatt med noen som ikke er jøder, inn i templet og gjort dette hellige stedet uverdig.”
crying out, “Men of Israel, help! This is the man who teaches all men everywhere against the people, and the law, and this place. Moreover, he also brought Greeks into the temple and has defiled this holy place!”
29 Mannen hadde tidligere på dagen sett Paulus nede i byen sammen med Trofimus fra Efesos, og de trodde derfor at Paulus hadde tatt ham med seg til templet.
For they had seen Trophimus the Ephesian, with him in the city, and they supposed that Paul had brought him into the temple.
30 Det drøyde ikke lenge før hele byen var i opprør og kom løpende. De slepte Paulus ut av templet, og portene ble straks stengt bak ham.
All the city was moved and the people ran together. They seized Paul and dragged him out of the temple. Immediately the doors were shut.
31 Folket tenkte å drepe ham, men kommandanten ved den romerske garnisonen fikk vite at hele Jerusalem var i opprør.
As they were trying to kill him, news came up to the commanding officer of the regiment that all Jerusalem was in an uproar.
32 Derfor rykket han raskt ut med soldatene og offiserene sine. Da folkemassen fikk se soldatene, sluttet de å mishandle Paulus.
Immediately he took soldiers and centurions and ran down to them. They, when they saw the chief captain and the soldiers, stopped beating Paul.
33 Kommandanten gikk straks fram og arresterte Paulus og ga befaling om at han skulle bli bundet med doble kjettinger. Han spurte folkemassen hvem Paulus var og hva han hadde gjort.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and enquired who he was and what he had done.
34 Blant folket skrek noen det ene, mens andre sa noe helt annet. Kommandanten kunne ikke i forvirringen få klarhet i hva de mente. Han ga derfor befaling om at Paulus skulle bli tatt med til den romerske festningsborgen.
Some shouted one thing and some another, amongst the crowd. When he couldn’t find out the truth because of the noise, he commanded him to be brought into the barracks.
35 Folket fulgte etter helt fram og ropte:”Drep ham, drep ham!” Da de kom fram til trappen, ble folkemassen så voldsom at soldatene måtte løfte Paulus opp på skuldrene for å beskytte ham.
When he came to the stairs, he was carried by the soldiers because of the violence of the crowd;
for the multitude of the people followed after, crying out, “Away with him!”
37 I det Paulus skulle bli ført inn i festningsborgen, sa han til kommandanten:”Får jeg si noen ord til deg?””Kan du gresk?” undret kommandanten forbauset.
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, “May I speak to you?” He said, “Do you know Greek?
38 ”Er ikke du den egypteren som satte i gang et opprør for noen år siden og tok med seg 4 000 bevæpnete rebeller ut i ørkenen?”
Aren’t you then the Egyptian who before these days stirred up to sedition and led out into the wilderness the four thousand men of the Assassins?”
39 ”Nei”, svarte Paulus,”jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en stor og viktig by. Jeg ber derfor om at du lar meg tale til folket.”
But Paul said, “I am a Jew from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people.”
40 Kommandanten ga ham da sin fullmakt, og Paulus gjorde tegn til folket fra toppen trappen at han hadde noe å si. Da alle hadde roet seg, begynte han å tale til dem på arameisk.
When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,
