Apostlenes-gjerninge 20
1 Da alt var blitt rolig i Efesos, kalte Paulus sammen disiplene og oppmuntret dem. Så tok han avskjed og begynte reisen over til Makedonia.
Sa ahira atoto, bulus ma tumi aka titi anu tarsa umeme, ma nyizi we tize madu wu we usa mura, ma hiri madi dusa umakidoniya.
2 Der dro han fra sted til sted og oppmuntret de troende. Da han kom fram til Hellas,
Sa ma wata ati hi hira mazunu wuza anu tarsa tize kang, manno ma eh anipin na telenawa.
3 stanset han i tre måneder. Han sto klar til å seile videre til Syria da han fikk greie på at noen jøder la planer om å drepe ham. Han forandret derfor reiseruten og dro tilbake gjennom Makedonia.
Sa ma wuna tipe ti taru ahira me, ayahudawa wanno wa wuzi me malin, uganiya sa ma nyari unyene uzirgi uhana usuriya, manno ma saki ugunku ma kuri umakidoniya.
4 En gruppe menn skulle reise med ham til Syria og videre til Jerusalem. Det var Sopatros, som var sønn av Pyrrus fra Berøa, Aristark og Sekundus fra Tessaloniki, Gaius fra Derbe, Timoteus samt Tykikus og Trofimus fra provinsen Asia.
Anu uka tibi ubulus uhana amanyanga mu asiya wa zina sabatarus vana uburu usuru u biriya, Gayus una nu derbe; Timoti na aristakus nan sakundus, vat uwe anu tarsa Asere wani anipin tasalonika, nan tikkus nan trofimus anipin nu asiya.
5 Han lot disse seile i forveien over til Troas og ba dem vente på oss der.
Barki anime aye wa agizan duru, wa ka benduru utaruwasa.
6 Etter påskehøytiden gikk vi andre ombord på et skip i Filippi, og fem dager seinere møtte vi dem i Troas, der vi stanset en uke.
Sa ta ribe uzirigi usuro ufilibi tiye ti tu biredi uzatu imumu buzo, tiye ti nu cibi ta aki tiduku biki we utaruwasa, tiye turu usunare ahira me.
7 På søndagen, da vi hadde samlet oss for sammen å bryte brødet, talte Paulus til de troende. Etter som han skulle reise fra Troas neste dag, holdt han på helt til midnatt.
Uwui utuba atiye usunare, sa ta orno barki upura ubiredi. Bulus ma bezi anu tarsa Asere tize, barki ma nyara ma dusa unu sana hira; tize tumeme ta biki ati aniye.
8 Rommet i øvre etasjen der vi var samlet, var opplyst av mange oljelamper.
Uzunu me sa wa orno ni ma pitila ma ran gbardang.
9 En ung mann som het Eutykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, gikk det ikke bedre til enn at han sovnet og falt ned fra tredje etasjen og døde.
Mare ma nyani niza numeme aftikos ma ciki aseseri utaga, moro ma ziki me; barki sa bulus ma witi tize tumeme joko, ma nyani me sa moro ma ziki me pitii manno ma rize aseseri uzunu uku taru aziki.
10 Paulus sprang da ned, la seg over ham og tok ham i armene sine og sa:”Ikke vær redd, han lever!”
Bulus manno ma tu asesere ameme awitino ma orime maduku gu, ''kati ikunna ma aye ba, barki ma zin nivai da ma wono ba.''
11 Så gikk alle opp igjen og brøt brødet og spiste sammen. Etterpå fortsatte Paulus å tale ytterligere en stund, ja, det rakk faktisk å bli morgen før han til slutt forlot dem.
Manno ma nyene asesere uzunu me ri ubiredi me nan we, ma boo tize na we uhana usana hira maduku ceki we.
12 Den unge mannen som hadde falt ut av vinduet, ble ført hjem i beste velgående, noe som selvfølgelig var til stor lettelse for alle.
Waduku eh in ma nyani me ini vai, wa kem tiyom azo cin ba.
13 Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt.
Barki haru sa ta agiza bulus uhana ahira uzirgi me, ta diku ribi uahana u asos, ta bari ti ziki bulus uzirgi me barki me ma inki iriba madi haki inti buna.
14 Da vi etter en tid møtte han i Assos, tok vi ham ombord og seilte ned til Mitylene.
Sa ta gurna u asos, ta zika me uzirgi umei uhana mitilitus.
15 Videre passerte vi øya Kios neste dag. Dagen etter la vi til ved øya Samos og nådde en dag seinere fram til byen Milet.
Sa ta hira abirko me, ahira asani ti eh utsibirin kiyos, ahira akura asana ti e anipin nu militus.
16 Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia, etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.
Barki anime bulus ma inki iriba madi aki u afisa uzirigi me, barki kat ma dii u asiya, barki ma muntuno inka ya wuna uri uwui unigora ni tanda uweme uke urushalima.
U militus ma tumi atiti me ananu anu tarsa Asere u afisa, usanda uti cukum sa wuzi nan nu gurna uru nigome.
18 Da de hadde møtt opp, sa han:”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia.
Sa wa eh ahira ameme ma buku we, ace ashime e rusa in nu wui utuba sa man inki tibuna u asiya.
19 Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg.
Ma tarsi Asere ini ribe ishew nan maje, nan nuzito sa ma ziti barki malin ma yahudawa.
20 Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene.
Irusa da ma kunna ugitak ubezi ushi konde tiya timumu tika tuma ba, ma tarsa shi tikura tikura in zinu bezizi ushi timumu amasaa.
21 Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.
Irusa usanda ubara ayahudawa nan a Hellenawa abanga barka ahira Asere nan nu nya iriba ahira ugomo Asere Yeso.
22 Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der.
Ana me aye, idi dusa urushalima, bibe bi lau ba bezum amasaa gwas inha, in tamu imu besa idika kem abirko ba.
23 Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg.
Bibe bi lau ba bezum akodi niya nipin unu guna, inyang na nu zito wa nyargam.
24 Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.
Barki anime da ma zika ivai im izi imumu ihuma ahira am ba, barki in myinca magasiya na katuma sa ma kaba ahira ugomo Asere Yeso, ubezi utize turunta Asere.
25 Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk.
Ana me, ira inrusa shi vat, andesa ma wuza we tize ta kura Asere, ida kuri irim ba.
26 Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt.
Barka anime ma buka shi uwui ugino me, in zom unu gogoni umaye ma konde uya unu ba.
27 Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.
Barki anime da ma kunna ugitak ubuka ushi vat imumu iriba ya Asere ahira ashi ba.
28 Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod.
Barki anime hira ace ashi me, nan nanu tarsa in bibe bi lau na zauka shi anu tarsa inanu hira iwuzi nibe nanu tarsa Asere, sa ma kwa in maye mame.
29 Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken.
In rusa unuguna uganiya sa ma dusa, makinkaru ma pazaza madi ribi anyimo ashi me, mada wuna anu tarsa Asere kugbara ba.
30 Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene.
In rusa anyimo are ahana aruma wadi eh wa boo tize tizenzen, barki wa hunguko ahana akatumu uhana ahira aweme.
31 Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.
Barki anime hira ni ringini unuguna tiwe ti taru da ma ceki uniza ukonde avi ushi tize in maje uwui nan niye ba.
32 Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.
Ana me izinu wito ushi ahira Asere, in tize turunta umeme, tige sa tizinu bari ubenki ushi ti kuri ti nya shi utanda nan vat andesa wa ra anyimo anu zawa wa Asere.
33 Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere.
Da ma wuza uhem wa zumo abalabal, nani azumo awalwal nani tirunga ti uye ba.
34 Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere.
Shi inace ashi irusa ma waza katuma in tari tum, ma bisa nice num imumu nyara nan andesa wa zi nan mi.
35 Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa:’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’”
Ma cukuno shi bezi atina sasas sa idi benki anati una ahira akatuma, nan in kuri iringi in tize ta tu ugomo Asere Yeso, tize me sa me inice nume magu, ''unyiza uteki ukaba unu gbardang.''
36 Da Paulus avsluttet talen, falt han på kne og ba.
uganiya sa ma buki anime, ma tunno ma wu biringara nan we vat.
37 Mennene begynte å gråte høyt og omfavnet og kysset ham.
Vat uwe wa shi kang, wa kuri wa gendirko me wa nyunkuno me.
38 Det som bedrøvet dem aller mest, var at han sa at de aldri mer ville se hverandre her i livet. Til slutt fulgte alle ham ned til skipet.
Wa wuzi iriba ibiti barki imum besa ma buku we, ida kuri irim ba. Vat uwe wa ka tibi me uhana ahira uzirgi umei.
