Apostlenes-gjerninge 20
1 Da alt var blitt rolig i Efesos, kalte Paulus sammen disiplene og oppmuntret dem. Så tok han avskjed og begynte reisen over til Makedonia.
And after the uproar was ceased, Paul called unto him the disciples, and embraced them, and departed for to go into Macedonia.
2 Der dro han fra sted til sted og oppmuntret de troende. Da han kom fram til Hellas,
And when he had gone over those parts, and had given them much exhortation, he came into Greece,
3 stanset han i tre måneder. Han sto klar til å seile videre til Syria da han fikk greie på at noen jøder la planer om å drepe ham. Han forandret derfor reiseruten og dro tilbake gjennom Makedonia.
And there abode three months. And when the Jews laid wait for him, as he was about to sail into Syria, he purposed to return through Macedonia.
4 En gruppe menn skulle reise med ham til Syria og videre til Jerusalem. Det var Sopatros, som var sønn av Pyrrus fra Berøa, Aristark og Sekundus fra Tessaloniki, Gaius fra Derbe, Timoteus samt Tykikus og Trofimus fra provinsen Asia.
And there accompanied him into Asia Sopater of Berea; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus; and Gaius of Derbe, and Timotheus; and of Asia, Tychicus and Trophimus.
5 Han lot disse seile i forveien over til Troas og ba dem vente på oss der.
These going before tarried for us at Troas.
6 Etter påskehøytiden gikk vi andre ombord på et skip i Filippi, og fem dager seinere møtte vi dem i Troas, der vi stanset en uke.
And we sailed away from Philippi after the days of unleavened bread, and came unto them to Troas in five days; where we abode seven days.
7 På søndagen, da vi hadde samlet oss for sammen å bryte brødet, talte Paulus til de troende. Etter som han skulle reise fra Troas neste dag, holdt han på helt til midnatt.
And upon the first day of the week, when the disciples came together to break bread, Paul preached unto them, ready to depart on the morrow; and continued his speech until midnight.
8 Rommet i øvre etasjen der vi var samlet, var opplyst av mange oljelamper.
And there were many lights in the upper chamber, where they were gathered together.
9 En ung mann som het Eutykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, gikk det ikke bedre til enn at han sovnet og falt ned fra tredje etasjen og døde.
And there sat in a window a certain young man named Eutychus, being fallen into a deep sleep: and as Paul was long preaching, he sunk down with sleep, and fell down from the third loft, and was taken up dead.
10 Paulus sprang da ned, la seg over ham og tok ham i armene sine og sa:”Ikke vær redd, han lever!”
And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Trouble not yourselves; for his life is in him.
11 Så gikk alle opp igjen og brøt brødet og spiste sammen. Etterpå fortsatte Paulus å tale ytterligere en stund, ja, det rakk faktisk å bli morgen før han til slutt forlot dem.
When he therefore was come up again, and had broken bread, and eaten, and talked a long while, even till break of day, so he departed.
12 Den unge mannen som hadde falt ut av vinduet, ble ført hjem i beste velgående, noe som selvfølgelig var til stor lettelse for alle.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
13 Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt.
And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.
14 Da vi etter en tid møtte han i Assos, tok vi ham ombord og seilte ned til Mitylene.
And when he met with us at Assos, we took him in, and came to Mitylene.
15 Videre passerte vi øya Kios neste dag. Dagen etter la vi til ved øya Samos og nådde en dag seinere fram til byen Milet.
And we sailed thence, and came the next day over against Chios; and the next day we arrived at Samos, and tarried at Trogyllium; and the next day we came to Miletus.
16 Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia, etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
And from Miletus he sent to Ephesus, and called the elders of the assembly.
18 Da de hadde møtt opp, sa han:”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia.
And when they were come to him, he said unto them, Ye know, from the first day that I came into Asia, after what manner I have been with you at all seasons,
19 Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg.
Serving YHWH with all humility of mind, and with many tears, and temptations, which befell me by the lying in wait of the Jews:
20 Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene.
And how I kept back nothing that was profitable unto you, but have shewed you, and have taught you publickly, and from house to house,
21 Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.
Testifying both to the Jews, and also to the Greeks, repentance toward YHWH, and faith toward our Saviour Yahushua the Messiah.
22 Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der.
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
23 Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg.
Save that the Holy Spirit witnesseth in every city, saying that bonds and afflictions abide me.
24 Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.
But none of these things move me, neither count I my life dear unto myself, so that I might finish my course with joy, and the ministry, which I have received of our Master Yahushua, to testify the gospel of the favour of YHWH.
25 Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of YHWH, shall see my face no more.
26 Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt.
Wherefore I take you to record this day, that I am pure from the blood of all men.
27 Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.
For I have not shunned to declare unto you all the counsel of YHWH.
28 Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod.
Take heed therefore unto yourselves, and to all the flock, over the which the Holy Spirit hath made you overseers, to feed the assembly of YHWH, which he hath purchased with his own blood.
29 Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken.
For I know this, that after my departing shall grievous wolves enter in among you, not sparing the flock.
30 Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene.
Also of your own selves shall men arise, speaking perverse things, to draw away disciples after them.
31 Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.
Therefore watch, and remember, that by the space of three years I ceased not to warn every one night and day with tears.
32 Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.
And now, brethren, I commend you to YHWH, and to the word of his favour, which is able to build you up, and to give you an inheritance among all them which are sanctified.
33 Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere.
I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.
34 Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere.
Yea, ye yourselves know, that these hands have ministered unto my necessities, and to them that were with me.
35 Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa:’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’”
I have shewed you all things, how that so labouring ye ought to support the weak, and to remember the words of the Master Yahushua, how he said, It is more blessed to give than to receive.
36 Da Paulus avsluttet talen, falt han på kne og ba.
And when he had thus spoken, he kneeled down, and prayed with them all.
37 Mennene begynte å gråte høyt og omfavnet og kysset ham.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
38 Det som bedrøvet dem aller mest, var at han sa at de aldri mer ville se hverandre her i livet. Til slutt fulgte alle ham ned til skipet.
Sorrowing most of all for the words which he spake, that they should see his face no more. And they accompanied him unto the ship.
