Apostlenes-gjerninge 2
1 Da dagen for pinse kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet.
Are xopan ri nimaqꞌij rech Pentecostés, konojel ri kojonelabꞌ kimulim kibꞌ xa pa jun kꞌolibꞌal.
2 Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet.
Xaq kꞌa teꞌ xkita jun nimalaj jumumem jetaq jun nimalaj kyaqiqꞌ ri xpe chikaj, xjinin pa ronojel ri ja jawjeꞌ ri e tꞌuyul wi.
3 Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Xaq kꞌa te xkil raqꞌ qꞌaqꞌ ri kajinin pa kiwiꞌ chi kijujunal.
4 Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.
Konojel ri e kꞌo pa ri ja xenoj che ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel, xkichapleꞌj chꞌawem pa juleꞌ taq chꞌabꞌal chik ri xuya ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel chike.
5 Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem.
Pa taq ri qꞌij riꞌ e kꞌo pa Jerusalén achyabꞌ aꞌj Israel ri keniman che ri Dios, ri kepe pa juleꞌ taq tinimit chik.
6 Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket!
Are xkita ri xkꞌulmatajik, aninaq xeꞌkilaꞌ, xemayijanik rumal chi ri kitzijobꞌal katzijobꞌex chi kumal ri kojonelabꞌ.
7 De var helt forundret og sa:”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea?
Xkimay ri xkꞌulmatajik, rumal riꞌ xkibꞌij: Konojel we winaq riꞌ aꞌj Galilea ¿jas che jewaꞌ xkꞌulmatajik?
8 Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk.
¿Jas che waꞌ keꞌqato chi kechꞌaw pa ri qatzijobꞌal?
9 Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia,
Ri uj, jaljoj taq tinimit uj petinaq wi, e kꞌo aꞌj Media, aꞌj Elam, aꞌj Mesopotamia, aꞌj Judea, aꞌj Capadocia, aꞌj Ponto, aꞌj Asia.
10 Frygia, Pamfylia, Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen.
Xuqujeꞌ e kꞌo qukꞌ ri aꞌj Frigia, aꞌj Panfilia, aꞌj Egipto xuqujeꞌ e solinelabꞌ ri kepe Roma.
11 Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!”
Xuqujeꞌ e kꞌo winaq aꞌj Creta, xuqujeꞌ aꞌj Arabia, qonojel xqato chi we winaq riꞌ kakitzijoj pa ri qatzijobꞌal ri mayijabꞌal taq jastaq ri ubꞌanom ri Dios kukꞌ.
12 De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre:”Hva kan dette bety?”
Xemayijan ri winaq, man kakiriq taj jas kakibꞌano, xkita chibꞌil taq kibꞌ jas jeꞌ keꞌloq ri xkilo.
13 Andre i folkemassen sa ironisk:”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”
E kꞌo kꞌu jujun xkibꞌij chike: ¡We achyabꞌ riꞌ xa e qꞌabꞌarelabꞌ!
14 Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa:”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem!
Ri Pedro e rachiꞌl ri julajuj taqoꞌn xetakꞌiꞌ chikiwach ri winaq, ri Pedro xubꞌij: Qatat qanan aꞌj Jerusalén, xuqujeꞌ ri kixpe pa nikꞌaj taq tinimit chik mixsachik,
15 Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen?
we winaq riꞌ man e qꞌabꞌarelabꞌ taj jetaq ri kibꞌij ix, la man kiwilo sibꞌalaj aqꞌabꞌil na.
16 Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:
We tajin kiwilo are waꞌ ri xuqꞌalajisaj loq ri qꞌalajisal tzij Joel ojer.
17 ’I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ånd komme over alle mennesker. Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg, unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer.
Ri Dios kubꞌij: Pa ri kꞌisbꞌal taq qꞌij kintaq loq ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel pa kiwiꞌ konojel winaq. Ri iꞌkꞌojol xuqujeꞌ ri iꞌmiꞌal kakiqꞌalajisaj na ri tzij ri kinya chike. Ri akꞌal taq alabꞌom kakil na ri kakꞌut chkiwach, Ri achyabꞌ kaꞌchikꞌ na.
18 Ja, min Ånd vil komme over alle tjenerne mine, både menn og kvinner. De vil holde fram budskap fra meg.
Xuqujeꞌ pa taq ri qꞌij riꞌ kintaq na bꞌik ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel pa kiwiꞌ ri e patanil we, achyabꞌ xuqujeꞌ ixoqibꞌ kakiqꞌalajisaj kꞌu na ri tzij ri kinya chike.
19 Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe på himmelen og nede på jorden: Blod og ild og røykskyer.
Kinbꞌan na kꞌutbꞌal cho ri kaj xuqujeꞌ cho ri uwachulew. Kilitaj na kikꞌ, xuqujeꞌ qꞌaqꞌ, xuqujeꞌ nimaꞌq taq sibꞌ jeꞌ jas ri sutzꞌ.
20 Solen skal bli mørk og månen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer.
Ri qꞌij kaqꞌequꞌmataj na, Ri ikꞌ kakyaqar na jeꞌ jas ri kikꞌ. We riꞌ kakꞌulmatajik are majaꞌ kuriq ri nimalaj uqꞌij ri Ajawxel Dios.
21 Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’
Are kꞌu ri kunaꞌtaj ri ubꞌiꞌ ri Ajawxel Dios, kakolotaj na.
22 Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til.
Achyabꞌ aꞌj Israel, chitatabꞌej ri kinbꞌij. Iwetaꞌm ix chi ri Jesús aj Nazaret are waꞌ ri achi ri xya uqꞌij rumal ri Dios rumal xubꞌan ri mayijabꞌal taq jastaq, ri nimaq taq kꞌutbꞌal, xuqujeꞌ ri etal ri xubꞌan ri Dios iwukꞌ rumal Areꞌ.
23 På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven, spikret Jesus fast på et kors og drepte ham.
Ri Dios retaꞌm chi loq ri kakꞌulmatajik, je kꞌu xelik are xjach ri Jesús pa kamikal kumal ri itzel taq winaq, xiripo xuqujeꞌ xikamisaj bꞌik.
24 Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.
Ri Dios kꞌut xukꞌastajisaj ri Jesús, man xkwin ta ri kamikal xchꞌeken che.
25 Kong David sa om Jesus:’Jeg vet at Herren alltid er med meg. Jeg vakler ikke, for han står ved min side.
Jewaꞌ ubꞌim loq ri nim taqanel David chirij ri Jesús: Ri Ajawxel kꞌo wukꞌ, man kasach ta nuwach.
26 Derfor er hjertet mitt fylt av gled. Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet.
Rumal riꞌ sibꞌalaj kakiꞌkot ri wanimaꞌ, amaqꞌel kinraq nuchiꞌ che qꞌijilaꞌnem, kuꞌl na kꞌuꞌx chi man kꞌo ta kꞌax kinriqo.
27 Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde, eller la din Hellige tjener gå til grunne. (Hadēs g86)
Wetaꞌm chi man kinya ta la kan chkixoꞌl ri kaminaqibꞌ, man kaj ta la chi kaqꞌay ri Tyoxalaj patanil e la pa ri jul. (Hadēs g86)
28 Du viser meg veien til livet, og lar meg få oppleve gleden av å være i din nærhet.’
Kꞌutum la ri bꞌe rech kꞌaslemal chinuwach. Kanojisaj kꞌu na la ri wanimaꞌ rukꞌ kiꞌkotemal rumal cher kakꞌojiꞌ na la wukꞌ.
29 Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss.
Loqꞌalaj taq qachalal, chichomajmpeꞌ. Ri qamam David man tajin ta kubꞌij we jastaq riꞌ chibꞌil ribꞌ areꞌ, rumal cher areꞌ kaminaq chik, xmuqik, xuqujeꞌ ri jul ri xmuq wi kꞌa kaqil na uwach kamik.
30 Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias, den lovede kongen, og få sitte på hans trone.
Ri David rumal cher jun qꞌalajisal utzij ri Dios, retaꞌm chi ri Dios uchiꞌm loq chi jun chike ri e ralkꞌwaꞌl kataqan na pa kiwiꞌ ri tinimit.
31 David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa:’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’ (Hadēs g86)
Ri David ojer xril loq ri kakꞌulmataj na, xuqꞌalajisaj kꞌu ri ukꞌastajibꞌal ri Cristo, xubꞌij chi Man kakanaj ta kan chkixoꞌl ri kaminaqibꞌ, man kaqꞌay ta ri utyoꞌjal. (Hadēs g86)
32 Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.
Ri Dios kꞌut xukꞌastajisaj ri Jesús chkixoꞌl ri kaminaqibꞌ, qonojel uj xqil ri xkꞌulmatajik.
33 Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.
Xnimarisax kꞌu uqꞌij, xtꞌuyubꞌax pa ri uwiqiqꞌabꞌ ri Dios jetaq ri chiꞌtal loq che, xuqujeꞌ xyaꞌtaj ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel che, rech che taq we qꞌij riꞌ kuya loq pa qawiꞌ jetaq ri tajin kiwilo.
34 David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa:’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere
Ri David man xpaqiꞌ taj pa ri kaj pune xubꞌij: Ri Ajawxel xubꞌij che ri wAjaw: Chattꞌuyul pa ri nuwiqiqꞌabꞌ,
35 til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’
Kinya na chawe chi katchꞌeken, pa kiwiꞌ konojel ri akꞌulel.
36 Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge, denne Jesus som dere henrettet på et kors.”
Rumal kꞌu waꞌ chetaꞌmaxoq chi waꞌ we Jesús riꞌ ri xiripo, ri Dios xubꞌan Cristo che xuqujeꞌ rajaw ronojel ri kꞌolik.
37 Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene:”Brødre, hva skal vi gjøre?”
Ri tzij ri xuqꞌalajisaj ri Pedro xukꞌaxirisaj kanimaꞌ ri winaq, rumal riꞌ xkibꞌij che ri Pedro xuqujeꞌ chike ri nikꞌaj taqoꞌn chik: Qachalal, ¿jas kꞌu rajawaxik kaqabꞌano?
38 Peter svarte:”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus, så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave.
Ri Pedro xubꞌij chike: Chikꞌexa ikꞌuꞌx, xuqujeꞌ ri ichomanik chixtzalij rukꞌ ri Dios. Rajawaxik kabꞌan iqasanaꞌ pa jujunal pa ri ubꞌiꞌ ri Jesucristo, xa jeriꞌ kakuyutaj ri imak, xuqujeꞌ kikꞌamawaꞌj ri usipanik ri Tyoxalaj Uxlabꞌixel.
39 Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”
Waꞌ we chiꞌtal loq, iwech kech ri iwalkꞌwaꞌl, kech konojel ri winaq ri e kꞌo cho ri uwachulew, kech konojel ri e sikꞌital rumal ri Ajawxel.
40 Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle:”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.”
Ri Pedro man xqꞌiꞌtaj ta che ubꞌixik chike ri kojonelabꞌ: Chikolo iwibꞌ chike ri itzel taq winaq ri e kꞌo pa taq we qꞌij junabꞌ riꞌ.
41 De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!
Ri xkikoj ri xubꞌij ri Pedro, xbꞌan kiqasanaꞌ karaj oxibꞌ mil riꞌ ri xeqꞌax kukꞌ ri kojonelabꞌ che riꞌ qꞌij riꞌ.
42 De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet og ba sammen.
Konojel ri xekojonik xkibꞌan ri xkikꞌut ri e taqoꞌn re ri Jesús, xkimulij kibꞌ rukꞌ kiꞌkotemal, junam xkibꞌan chꞌawem, junam xkitij kiwa.
43 Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler.
Sibꞌalaj xkimochꞌ kibꞌ konojel ri winaq xuqujeꞌ xemayijanik, rumal ri jastaq xuqujeꞌ kꞌutbꞌal ri xkibꞌan ri uꞌtaqoꞌn ri Jesús.
44 Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles.
Konojel ri kojonelabꞌ xkimulij kibꞌ xa pa jun kꞌolibꞌal xuqujeꞌ xkijach ronojel ri kijastaq chibꞌil taq kibꞌ.
45 De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov.
E kꞌi chike xkikꞌayij ri kulew xuqujeꞌ ri jastaq ke. Ri rajil ri xkiriqo xkiya chike ri kꞌo kirajawaxik.
46 Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs.
Ronojel qꞌij xkimulij kibꞌ pa ri Templo, xuqujeꞌ cho taq kachoch, xkijach kiwa chibꞌil taq kibꞌ man xkikꞌekꞌej taj uyaꞌik. Junam xewaꞌik rukꞌ kiꞌkotemal.
47 De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.
Amaqꞌel xkiya uqꞌij ri Dios, sibꞌalaj nim xiꞌlik kumal konojel ri winaq. Ri Dios kꞌut xuꞌkꞌam loq qꞌij chi qꞌij ri winaq ri kekolotajik rech kekꞌojiꞌ kukꞌ ri kojonelabꞌ.
