Apostlenes-gjerninge 19
1 Mens Apollos var i Korint i provinsen Akaia, kom Paulus fram til Efesos etter reisen gjennom innlandet. Der møtte han noen troende og spurte dem:
And it came to pass, while Apollos was in Corinth, Paul, passing through the upper parts, came to Ephesus, and found certain disciples;
2 ”Fikk dere Guds Hellige Ånd da dere kom til troen?””Nei”, svarte de,”vi har aldri hørt snakk om Guds Hellige Ånd.”
and he said unto them—Holy Spirit, received ye, when ye believed? And they said unto him—Nay! not even whether there is Holy Spirit, did we hear.
3 ”Men på hvilken måte er dere da døpt?” spurte han. De svarte:”Vi er døpt med den dåpen som døperen Johannes underviste om.”
And he said—Into what, then, were ye immersed? And, they, said—Unto John’s immersion.
4 Da forklarte Paulus at Johannes sin dåp var en dåp som viste at de hadde forlatt synden og vendt om til Gud, men at Johannes også underviste at de skulle tro på Jesus, han som kom etter ham.
Then said Paul—John, immersed with an immersion of repentance, unto the people, saying, that, on him who was coming after him, they should believe, —that is, on Jesus.
5 Da de hørte dette, lot de seg døpe til fellesskap med Herren Jesus.
And, when they heard [this], they were immersed into the name of the Lord Jesus;
6 Da Paulus la hendene på dem, kom Guds Hellige Ånd over alle. De begynte å tale i fremmede språk og holde fram budskap fra Gud.
and, Paul laying hands upon them, the Holy Spirit came upon them, and they began speaking with tongues and prophesying.
7 Til sammen var det omkring tolv menn i gruppen.
And all the men were about twelve.
8 I tre måneders tid underviste Paulus regelmessig i synagogen. Han talte åpent med stort mot, og forsøkte å overbevise alle om at Gud ville frelse og gjøre dem til sitt eget folk. Men noen avviste budskapet hans. De ville ikke tro, men hånte Jesu vei i påhør av alle i synagogen. Derfor sluttet Paulus å gå til synagogen, og han holdt de troende borte fra denne møteplassen. De samlet seg i stedet i Tyrannus auditorium, der Paulus underviste hver dag.
And, entering into the synagogue, he was speaking boldly for three months, reasoning and persuading concerning the kingdom of God.
But, when some were hardening themselves, and refusing to be persuaded, speaking evil of the Way before the throng, withdrawing from them, he separated the disciples; day by day, reasoning in the school of Tyrannus.
10 Dette pågikk i to års tid, slik at alle i provinsen Asia, både jøder og de som ikke var jøder, fikk høre budskapet om Herren Jesus.
And, this, took place for two years, so that, all who dwelt in Asia, heard the word of the Lord, both Jews and Greeks.
11 Gud ga Paulus kraft til å gjøre uvanlige mirakler.
Mighty works, also, not the ordinary, God was working through the hands of Paul;
12 Noen tok til og med tørklær og klesplagg som hadde vært i berøring med kroppen hans, og la på de syke. Da de gjorde det, forsvant sykdommene, og de onde åndene forlot dem som var besatt.
so that, even unto the sick, were being carried from his body, handkerchiefs or aprons, and the diseases were departing from them, and, the wicked spirits, were going out.
13 En gruppe jøder som var åndemanere og reiste fra by til by og drev ut onde ånder, fikk det for seg at de skulle uttale Herren Jesu navn over dem som var besatt. De tenkte ut en formel som lød slik:”Jeg befaler deg å komme ut, ved den Jesus som Paulus snakker om!”
But certain also of the wandering Jews, exorcists, took in hand to be naming, over them that had the wicked spirits, the name of the Lord Jesus, saying—I adjure you, by Jesus whom Paul proclaimeth!
14 Det var sju menn, alle sønner til den jødiske øverstepresten Skevas, som forsøkte seg på dette.
And there were seven sons of one Sceva, a Jew, a High-priest, who, this thing, were doing.
15 Men da de uttalte formelen, svarte den onde ånden dem:”Jeg kjenner Jesus og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er så dere?”
But the wicked spirit. Answering, said unto them—Jesus, [indeed], I am getting to know, and, Paul, I well-know, —but who are, ye?
16 Så kastet den besatte mannen seg over dem og slo løs slik at de var nødt til å rømme nakne og forslåtte ut av huset.
And the man in whom was the wicked spirit, springing upon them, mastering them both, prevailed against them, so that, naked and wounded, fled they out of that house.
17 Ryktet om det som hadde skjedd, spredde seg i hele Efesos både til jøder og dem som ikke er jøder. Alle i byen ble forskrekket og hyllet Herren Jesus.
And, this, became known to all—both Jews and Greeks—who were dwelling in Ephesus; and fear fell upon them all, and the name of the Lord Jesus was being magnified.
18 Mange av de troende, som før hadde praktisert trolldom, bekjente det de hadde vært med om. De plukket fram sine svartebøker og brente dem offentlig. Noen regnet ut at bøkene var verd omkring 50 000 daglønninger.
Many also of them who had believed, were coming, making open confession, and renouncing their practices.
And, a good many of them who had practised the curious arts, bringing together the books, were burning them before all; and they reckoned up the prices of them, and found them fifty thousand pieces of silver.
20 Alt som skjedde, påvirket mange så sterkt at budskapet om Herren Jesus spredde seg vidt og bredt omkring, og flere og flere begynte å tro.
Thus, with might, the Lord’s word, was growing and prevailing.
21 Etter alt dette bestemte Paulus seg for først å seile over havet og deretter foreta en lang reise gjennom provinsene Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem.”Til sist må jeg også besøke Roma”, sa han.
Now, when these things were fulfilled, Paul purposed in his spirit, going through Macedonia and Achaia, to be journeying unto Jerusalem, saying—After I have been there, Rome also, must I see!
22 Men hans første oppgave var å sende Timoteus og Erastus, to av sine medarbeidere, i forveien til Makedonia. Imens stanset han selv en tid i provinsen Asia.
And, sending off into Macedonia two of them that ministered unto him, Timothy and Erastus, he himself, held on awhile in Asia.
23 På denne tiden ble det stor uro i Efesos på grunn av budskapet om Jesu vei.
And there arose during that season no small disturbance concerning the Way.
24 Den som startet bråket, var sølvsmeden Demetrius, en mann som tjente store penger på å produsere små kopier av templet til gudinnen Artemis i Efesos. Han hadde for øvrig mange ansatte håndverkere.
For, one Demetrius by name, a silversmith, making [silver] shrines, of Diana, used to bring unto the craftsmen no little business;
25 Demetrius kalte sammen sine ansatte til et møte med andre som hadde tilsvarende produksjon. Han grep ordet og sa:”Dere vet at det er takket være denne produksjonen at vi er blitt rike.
gathering whom together, and them who in such things wrought, he said—Men! ye well know that, by this business, we have our prosperity;
26 Nå har dere alle sett og hørt hvordan denne Paulus har fått mange til å tro at guder som er laget av menneskelige hender, ikke er noen guder. Det er ikke bare her i Efesos folk endrer sin innstilling, men i hele provinsen Asia.
and ye perceive and hear that, not only in Ephesus, but well-nigh in all Asia, this Paul, hath persuaded and turned away a considerable multitude, saying that they are, no gods, which, with hands, are made.
27 Naturligvis kommer dette til å påvirke våre forretninger negativt. Det som bekymrer meg mest, er at templet til den store gudinnen Artemis kan komme til å miste sin anseelse. Ja, kanskje Artemis selv kommer til å bli glemt, denne mektige gudinnen som blir dyrket, ikke bare i provinsen Asia, men i hele verden.”
And, not only is there danger that this our heritage into ill-repute may come, but even that the temple, of the great Goddess Diana, for nothing, may be counted; also that, even on the point of being pulled down, may be Her Majesty, whom, all Asia and the habitable world, do worship.
28 Da de hørte dette, ble de rasende og begynte å rope:”Stor er efeserne sin Artemis!”
Now, hearing this, and becoming full of wrath, they began crying aloud, saying—Great, is Diana of the Ephesians!
29 Det drøyde ikke lenge før folk begynte å samle seg, og snart var hele byen i opprør. De grep Gaius og Aristark, to makedonier som var reisekamerater med Paulus, og slepte dem til friluftsteateret i byen.
And the city was filled with the confusion; they rushed also with one accord into the theatre, carrying off with them Gaius and Aristarchus, Macedonians, fellow-travellers of Paul.
30 Paulus ville da gå inn på teateret, men de troende hindret ham.
But, Paul, being minded to enter in among the populace, the disciples would not suffer him.
31 Noen medlemmer av rådet i byen, som var Paulus sine venner, sendte også bud at han ikke måtte risikere livet ved å gå inn.
Moreover, certain of the Asiarchs also, being his friends, sending unto him, were beseeching him not to adventure himself into the theatre.
32 Inne på teateret ropte og skrek alle om hverandre. Alt var et eneste stort kaos, og de fleste visste ikke en gang hvorfor de hadde kommet dit!
Others, indeed, were crying out something else; for the assembly had become confused, and, the greater part, knew not for what cause they had come together.
33 Etter en stund sendte jødene fram en mann som het Aleksander, for å forklare situasjonen. Noen i folkemassen begynte å skrike gode råd til ham. Han ga tegn til folket om å være stille og forsøkte å holde en forsvarstale.
Howbeit, out of the multitude, they bare aloft one Alexander, the Jews thrusting him forward; Alexander, however, waving his hand, was wishing to make his defense unto the populace.
34 Da folket forsto at Aleksander var jøde, begynte alle å rope igjen, og i to timer skrek de i kor:”Stor er efesernes Artemis! Stor er efesernes Artemis!”
But, recognizing that he was a Jew, one voice arose from all for about two hours, as they cried aloud—Great, is Diana of the Ephesians!
35 Til slutt klarte i alle fall sorenskriveren i byen å roe folkemassen ned så pass at han kunne tale til dem.”Innbyggere i Efesos”, sa han,”alle vet at Artemis tempel finnes her og at Efesos er sentrum for tilbedelsen av den store gudinnen. Dette er stedet hvor bildet av henne falt ned til oss fra himmelen.
Howbeit the town-clerk, having calmed the multitude, saith—Ephesians! why, who is there of mankind that doth not acknowledge the city of Ephesians to be temple-keeper of the Great Diana, and of the [image] that fell from Jupiter?
36 Det er aldri noen som har stilt spørsmål ved dette, så ta det helt med ro. Gjør ikke noe som dere kommer til angre på.
As these things, then, cannot be denied, it is needful that ye be calmed at once, and, nothing rash, be doing.
37 Disse mennene som dere har ført hit, har verken stjålet noe fra templet eller snakket dårlig om gudinnen.
For ye have brought these men, neither as temple-robbers, nor as defaming our goddess.
38 Dersom Demetrius og håndverkerne hans har noe å anklage dem for, da har vi domstoler som tar hånd om slikt, og landshøvdinger som kan ta opp saken. La alt gå den lovlige veien.
If then, Demetrius, and the craftsmen with him, have against anyone an accusation, courts, are being held, and there are, proconsuls: let them accuse one another!
39 Dersom det finnes klager i andre spørsmål, så kan de bli tatt opp i den lovlige folkeforsamlingen.
But, if after, something further, ye are seeking, in the regular assembly shall it be settled.
40 Slik vi nå driver på, er det til og med risiko for at vi blir anklaget for opprør, etter som det ikke var noen grunn til å sette i gang disse urolighetene. Dersom de romerske myndighetene krever en forklaring, så har vi ingen god grunn å komme med.”
For we are, even in danger of being accused of riot, concerning this day, no cause at all, existing, by reference to which we shall be able to give a reason for this concourse.
41 Med disse ordene fikk han folkemassen til å løse seg opp og gå hver til sitt.
And, these things, having said, he dismissed the assembly.
