< Apostlenes-gjerninge 16 >
1 Paulus og Silas kom først til Derbe og så til Lystra. Der møtte de en disippel som het Timoteus. Han var en ung mann, sønn til en kristen jødinne som var gift med en mann som ikke var jøde, og altså far til Timoteus.
เปาโล ทรฺพฺพีลุสฺตฺรานครโยรุปสฺถิโตภวตฺ ตตฺร ตีมถิยนามา ศิษฺย เอก อาสีตฺ; ส วิศฺวาสินฺยา ยิหูทียายา โยษิโต ครฺพฺภชาต: กินฺตุ ตสฺย ปิตานฺยเทศียโลก: ฯ
2 De troende i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om Timoteus.
ส ชโน ลุสฺตฺรา-อิกนิยนครสฺถานำ ภฺราตฺฤณำ สมีเปปิ สุขฺยาติมานฺ อาสีตฺฯ
3 Paulus ville derfor at han skulle bli med på reisen deres. Av hensyn til jødene i området omskar han Timoteus før de reiste videre, etter som alle visste at far hans ikke var jøde.
เปาลสฺตํ สฺวสงฺคินํ กรฺตฺตุํ มตึ กฺฤตฺวา ตํ คฺฤหีตฺวา ตทฺเทศนิวาสินำ ยิหูทียานามฺ อนุโรธาตฺ ตสฺย ตฺวกฺเฉทํ กฺฤตวานฺ ยตสฺตสฺย ปิตา ภินฺนเทศียโลก อิติ สรฺไวฺวรชฺญายตฯ
4 De reiste fra by til by og fortalte om det utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem hadde besluttet når det gjaldt troende fra andre folk, og hvilke regler de skulle følge.
ตต: ปรํ เต นคเร นคเร ภฺรมิตฺวา ยิรูศาลมไสฺถ: เปฺรริไต โรฺลกปฺราจีไนศฺจ นิรูปิตํ ยทฺ วฺยวสฺถาปตฺรํ ตทนุสาเรณาจริตุํ โลเกภฺยสฺตทฺ ทตฺตวนฺต: ฯ
5 Menighetene ble styrket i troen, og for hver dag økte antallet på de troende.
เตไนว สรฺเวฺว ธรฺมฺมสมาชา: ขฺรีษฺฏธรฺมฺเม สุสฺถิรา: สนฺต: ปฺรติทินํ วรฺทฺธิตา อภวนฺฯ
6 Paulus og følget hans reiste nå gjennom Frygia og Galatia, etter som Guds Hellige Ånd hadde sagt at de ikke skulle spre budskapet om Jesus i provinsen Asia denne gangen.
เตษุ ผฺรุคิยาคาลาติยาเทศมเธฺยน คเตษุ สตฺสุ ปวิตฺร อาตฺมา ตานฺ อาศิยาเทเศ กถำ ปฺรกาศยิตุํ ปฺรติษิทฺธวานฺฯ
7 Da de etter en tid kom fram til grensen mot Mysia, tenkte de å gå nordover mot Bitynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke å reise dit.
ตถา มุสิยาเทศ อุปสฺถาย พิถุนิยำ คนฺตุํ ไตรุโทฺยเค กฺฤเต อาตฺมา ตานฺ นานฺวมนฺยตฯ
8 De fortsatte derfor gjennom Mysia og kom til byen Troas.
ตสฺมาตฺ เต มุสิยาเทศํ ปริตฺยชฺย โตฺรยานครํ คตฺวา สมุปสฺถิตา: ฯ
9 Der fikk Paulus se et syn om natten. Han så en mann fra Makedonia stå og rope på ham:”Kom over til Makedonia og hjelp oss.”
ราเตฺรา เปาล: สฺวปฺเน ทฺฤษฺฏวานฺ เอโก มากิทนิยโลกสฺติษฺฐนฺ วินยํ กฺฤตฺวา ตไสฺม กถยติ, มากิทนิยาเทศมฺ อาคตฺยาสฺมานฺ อุปกุรฺวฺวิติฯ
10 Derfor bestemte vi oss straks for å reise over til Makedonia, etter som vi forsto at Gud ville at vi skulle fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
ตเสฺยตฺถํ สฺวปฺนทรฺศนาตฺ ปฺรภุสฺตทฺเทศียโลกานฺ ปฺรติ สุสํวาทํ ปฺรจารยิตุมฺ อสฺมานฺ อาหูยตีติ นิศฺจิตํ พุทฺธฺวา วยํ ตูรฺณํ มากิทนิยาเทศํ คนฺตุมฺ อุโทฺยคมฺ อกุรฺมฺมฯ
11 Vi gikk ombord i en båt som lå i Troas og seilte rett over til øya Samotrake og neste dag videre til Neapolis.
ตต: ปรํ วยํ โตฺรยานคราทฺ ปฺรสฺถาย ฤชุมารฺเคณ สามถฺรากิโยปทฺวีเปน คตฺวา ปเร'หนิ นิยาปลินคร อุปสฺถิตา: ฯ
12 Så fortsatte vi til Filippi, som er en romersk koloni og en av de viktige byene i Makedonia. Der stanset vi i flere dager.
ตสฺมาทฺ คตฺวา มากิทนิยานฺตรฺวฺวรฺตฺติ โรมียวสติสฺถานํ ยตฺ ผิลิปีนามปฺรธานนครํ ตโตฺรปสฺถาย กติปยทินานิ ตตฺร สฺถิตวนฺต: ฯ
13 Da det ble hviledag, gikk vi ut av byen og ned til en elvebredd, der vi trodde de brukte å samle seg for å be på hviledagen. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som var kommet dit.
วิศฺรามวาเร นคราทฺ พหิ รฺคตฺวา นทีตเฏ ยตฺร ปฺรารฺถนาจาร อาสีตฺ ตโตฺรปวิศฺย สมาคตา นารี: ปฺรติ กถำ ปฺราจารยามฯ
14 En av dem het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira og handlet med purpurstøy. Hun var ikke jødinne, men tilba Israels Gud. Mens hun nå lyttet til oss, åpnet Herren Gud hjertet hennes, slik at hun tok imot alt som Paulus sa.
ตต: ถุยาตีรานครียา ธูษรามฺพรวิกฺรายิณี ลุทิยานามิกา ยา อีศฺวรเสวิกา โยษิตฺ โศฺรตฺรีณำ มธฺย อาสีตฺ ตยา เปาโลกฺตวากฺยานิ ยทฺ คฺฤหฺยนฺเต ตทรฺถํ ปฺรภุสฺตสฺยา มโนทฺวารํ มุกฺตวานฺฯ
15 Hun lot seg døpe sammen med alle i huset sitt, og etterpå sa hun:”Nå når dere ser at jeg virkelig tror på Herren Jesus, da må dere komme og bo hos meg.” Hun ga seg ikke før vi gjorde som hun sa.
อต: สา โยษิตฺ สปริวารา มชฺชิตา สตี วินยํ กฺฤตฺวา กถิตวตี, ยุษฺมากํ วิจาราทฺ ยทิ ปฺรเภา วิศฺวาสินี ชาตาหํ ตรฺหิ มม คฺฤหมฺ อาคตฺย ติษฺฐตฯ อิตฺถํ สา ยตฺเนนาสฺมานฺ อสฺถาปยตฺฯ
16 Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine.
ยสฺยา คณนยา ตทธิปตีนำ พหุธโนปารฺชนํ ชาตํ ตาทฺฤศี คณกภูตคฺรสฺตา กาจน ทาสี ปฺรารฺถนาสฺถานคมนกาล อาคตฺยาสฺมานฺ สากฺษาตฺ กฺฤตวตีฯ
17 Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre:”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”
สาสฺมากํ เปาลสฺย จ ปศฺจาทฺ เอตฺย โปฺรจฺไจ: กถามิมำ กถิตวตี, มนุษฺยา เอเต สรฺโวฺวปริสฺถเสฺยศฺวรสฺย เสวกา: สนฺโต'สฺมานฺ ปฺรติ ปริตฺราณสฺย มารฺคํ ปฺรกาศยนฺติฯ
18 Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne:”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.
สา กนฺยา พหุทินานิ ตาทฺฤศมฺ อกโรตฺ ตสฺมาตฺ เปาโล ทุ: ขิต: สนฺ มุขํ ปราวรฺตฺย ตํ ภูตมวททฺ, อหํ ยีศุขฺรีษฺฏสฺย นามฺนา ตฺวามาชฺญาปยามิ ตฺวมสฺยา พหิรฺคจฺฉ; เตไนว ตตฺกฺษณาตฺ ส ภูตสฺตสฺยา พหิรฺคต: ฯ
19 Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget.
ตต: เสฺวษำ ลาภสฺย ปฺรตฺยาศา วิผลา ชาเตติ วิโลกฺย ตสฺยา: ปฺรภว: เปาลํ สีลญฺจ ธฺฤตฺวากฺฤษฺย วิจารสฺถาเน'ธิปตีนำ สมีปมฺ อานยนฺฯ
20 De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa:”Disse jødene snur opp ned på hele byen.
ตต: ศาสกานำ นิกฏํ นีตฺวา โรมิโลกา วยมฺ อสฺมากํ ยทฺ วฺยวหรณํ คฺรหีตุมฺ อาจริตุญฺจ นิษิทฺธํ,
21 De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”
อิเม ยิหูทียโลกา: สนฺโตปิ ตเทว ศิกฺษยิตฺวา นคเร'สฺมากมฺ อตีว กลหํ กุรฺวฺวนฺติ,
22 Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken.
อิติ กถิเต สติ โลกนิวหสฺตโย: ปฺราติกูเลฺยโนทติษฺฐตฺ ตถา ศาสกาสฺตโย รฺวสฺตฺราณิ ฉิตฺวา เวตฺราฆาตํ กรฺตฺตุมฺ อาชฺญาปยนฺฯ
23 De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem.
อปรํ เต เตา พหุ ปฺรหารฺยฺย ตฺวเมเตา การำ นีตฺวา สาวธานํ รกฺษเยติ การารกฺษกมฺ อาทิศนฺฯ
24 Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.
อิตฺถมฺ อาชฺญำ ปฺราปฺย ส ตาวภฺยนฺตรสฺถการำ นีตฺวา ปาเทษุ ปาทปาศีภิ รฺพทฺธฺวา สฺถาปิตาวานฺฯ
25 Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet.
อถ นิศีถสมเย เปาลสีลาวีศฺวรมุทฺทิศฺย ปฺราถนำ คานญฺจ กฺฤตวนฺเตา, การาสฺถิตา โลกาศฺจ ตทศฺฤณฺวนฺ
26 Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene.
ตทากสฺมาตฺ มหานฺ ภูมิกมฺโป'ภวตฺ เตน ภิตฺติมูเลน สห การา กมฺปิตาภูตฺ ตตฺกฺษณาตฺ สรฺวฺวาณิ ทฺวาราณิ มุกฺตานิ ชาตานิ สรฺเวฺวษำ พนฺธนานิ จ มุกฺตานิฯ
27 Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.
อเตอว การารกฺษโก นิทฺราโต ชาคริตฺวา การายา ทฺวาราณิ มุกฺตานิ ทฺฤษฺฏฺวา พนฺทิโลกา: ปลายิตา อิตฺยนุมาย โกษาตฺ ขงฺคํ พหิ: กฺฤตฺวาตฺมฆาตํ กรฺตฺตุมฺ อุทฺยต: ฯ
28 Paulus ropte til ham:”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”
กินฺตุ เปาล: โปฺรจฺไจสฺตมาหูย กถิตวานฺ ปศฺย วยํ สรฺเวฺว'ตฺราสฺมเห, ตฺวํ นิชปฺราณหึสำ มาการฺษี: ฯ
29 Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas.
ตทา ปฺรทีปมฺ อาเนตุมฺ อุกฺตฺวา ส กมฺปมาน: สนฺ อุลฺลมฺปฺยาภฺยนฺตรมฺ อาคตฺย เปาลสีลโย: ปาเทษุ ปติตวานฺฯ
30 Så førte han dem ut av cellen og spurte:”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”
ปศฺจาตฺ ส เตา พหิรานีย ปฺฤษฺฏวานฺ เห มเหจฺเฉา ปริตฺราณํ ปฺราปฺตุํ มยา กึ กรฺตฺตวฺยํ?
31 De svarte:”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”
ปศฺจาตฺ เตา สฺวคฺฤหมานีย ตโย: สมฺมุเข ขาทฺยทฺรวฺยาณิ สฺถาปิตวานฺ ตถา ส สฺวยํ ตทียา: สรฺเวฺว ปริวาราศฺเจศฺวเร วิศฺวสนฺต: สานนฺทิตา อภวนฺฯ
32 Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans.
ตไสฺม ตสฺย คฺฤหสฺถิตสรฺวฺวโลเกภฺยศฺจ ปฺรโภ: กถำ กถิตวนฺเตาฯ
33 Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe!
ตถา ราเตฺรสฺตสฺมินฺเนว ทณฺเฑ ส เตา คฺฤหีตฺวา ตโย: ปฺรหาราณำ กฺษตานิ ปฺรกฺษาลิตวานฺ ตต: ส สฺวยํ ตสฺย สรฺเวฺว ปริชนาศฺจ มชฺชิตา อภวนฺฯ
34 Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud.
ปศฺจาตฺ เตา สฺวคฺฤหมานีย ตโย: สมฺมุเข ขาทฺยทฺรวฺยาณิ สฺถาปิตวานฺ ตถา ส สฺวยํ ตทียา: สรฺเวฺว ปริวาราศฺเจศฺวเร วิศฺวสนฺต: สานนฺทิตา อภวนฺฯ
35 Neste morgen sendte dommerne sine medarbeidere til fengslet for å meddele at mennene skulle slippes fri.
ทิน อุปสฺถิเต เตา โลเกา โมจเยติ กถำ กถยิตุํ ศาสกา: ปทาติคณํ เปฺรษิตวนฺต: ฯ
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa:”Dommerne har besluttet til å gi dere fri, så nå trenger dere ikke å sitte her lenger. Gå i fred!”
ตต: การารกฺษก: เปาลาย ตำ วารฺตฺตำ กถิตวานฺ ยุวำ ตฺยาชยิตุํ ศาสกา โลกาน เปฺรษิตวนฺต อิทานีํ ยุวำ พหิ รฺภูตฺวา กุศเลน ปฺรติษฺเฐตำฯ
37 Paulus svarte:”Å, nei! Så lett kommer de ikke fra det! Uten lov og rett har de pisket oss offentlig og satt oss i fengsel til tross for at vi er romerske borgere. Og nå vil de at vi skal forlate fengslet i hemmelighet. Aldri! Be dem komme hit og selv sette oss fri.”
กินฺตุ เปาลสฺตานฺ อวทตฺ โรมิโลกโยราวโย: กมปิ โทษมฺ น นิศฺจิตฺย สรฺเวฺวษำ สมกฺษมฺ อาวำ กศยา ตาฑยิตฺวา การายำ พทฺธวนฺต อิทานีํ กิมาวำ คุปฺตํ วิสฺตฺรกฺษฺยนฺติ? ตนฺน ภวิษฺยติ, สฺวยมาคตฺยาวำ พหิ: กฺฤตฺวา นยนฺตุฯ
38 Medhjelperne fortalte da dette til dommerne. Da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere, ble de skremt.
ตทา ปทาติภิ: ศาสเกภฺย เอตทฺวารฺตฺตายำ กถิตายำ เตา โรมิโลกาวิติ กถำ ศฺรุตฺวา เต ภีตา:
39 Straks kom de til fengslet og begynte å unnskylde seg. De førte dem ut og bønnfalt dem om å forlate byen.
สนฺตสฺตโย: สนฺนิธิมาคตฺย วินยมฺ อกุรฺวฺวนฺ อปรํ พหิ: กฺฤตฺวา นคราตฺ ปฺรสฺถาตุํ ปฺรารฺถิตวนฺต: ฯ
40 Paulus og Silas gikk først til huset der Lydia bodde. Der møtte de alle de troende og oppmuntret dem. Deretter reiste de videre.
ตตเสฺตา การายา นิรฺคตฺย ลุทิยายา คฺฤหํ คตวนฺเตา ตตฺร ภฺราตฺฤคณํ สากฺษาตฺกฺฤตฺย ตานฺ สานฺตฺวยิตฺวา ตสฺมาตฺ สฺถานาตฺ ปฺรสฺถิเตาฯ