Apostlenes-gjerninge 15
1 Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven.
Judea-dagi mi khara Antioch-ta laklaga “Moses-ki Wayel Yathanggi matung inna nakhoina un-kaktrabadi nakhoi kanbiba phangloi” haina thajabasingda tambirammi.
2 Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.
Masigi matangda Paul amasung Barnabas-na makhoiga yamna kanna yetnarammi. Maram aduna Paul amasung Barnabas amadi Antioch-tagi thajaba kharaga loinana Jerusalem-da masigi matangda pakhonchatpasing amadi ahal lamansing unaba chatnaba leplammi.
3 De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
Singlupna makhoibu thabirammi aduga makhoina Phoenicia amadi Samaria phaoduna chatpada Jihudi nattabasingna Tengban Mapuda mai onsillakpagi pao makhoina tamlammi maduda thajaba pumnamak yamna haraorammi.
4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.
Makhoina Jerusalem-da thungbada singlup amasung pakhonchatpasing amadi ahal lamansingna makhoibu taramna oklammi aduga Tengban Mapuna makhoigi mapanna toubikhiba thabak pumnamak makhoida tamlammi.
5 Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
Adubu Pharisee-singgi kangluptagi thajaraba mioi kharana lepkhatlaktuna hairak-i, “Jihudi nattaba makhoi un-kakpa tai aduga Moses-ki Wayel Yathang innaba haiba tai.”
6 Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.
Maram aduna wapham asi khannanaba pakhonchatpasing amadi ahal lamansing punna unarammi.
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.
Makhoina kuina khannaraba matungda Peter-na lepkhattuna hairak-i, “Ichil-inaosa, Jihudi nattaba phurupsingna eigi chindagi Aphaba Pao asi taraga thajaraknaba matam kharagi mamangda nakhoigi naraktagi eibu Tengban Mapuna khandopikkhiba adu nakhoina khang-i.
8 Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.
Mi pumnamakki thamoibu khangbiba Tengban Mapu mahakna makhoibu yabi haibasi Ibungo mahakna eikhoida Thawai Asengba pibibagumna makhoidasu Thawai Asengba pibiduna utpire.
9 Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.
Ibungona eikhoiga makhoigagi marakta karisu khennaba thambide, maramdi makhoigi thajabagi mapanna Ibungona makhoigi thamoibu sengdokpire.
10 Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?
Maram aduna eikhoigi ipa ipusingnasu aduga eikhoinasu puba ngamdaba potlum adubu thajabasinggi mathakta thanggattuna eikhoina karigi Tengban Mapubu chang yenggadouribano?
11 Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
Madu touroidabani! Makhoida oibagumna, eikhoisu Ibungo Jisugi thoujalna kanbiba phangle haiba eikhoina thajei.”
12 Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
Tengban Mapuna makhoigi mapanna Jihudi nattabasinggi marakta angakpa thabaksing amadi khudamsing toukhiba adu Paul amadi Barnabas-na paodamba aduda miyam pumnakna tumin leiduna tarammi.
13 Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg.
Makhoina ngangba loirabada Jacob-na hairak-i, “Ichil-inaosa, eina haiba tabiyu.
14 Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.
Jihudi nattabasingdagi Ibungo mahakki oiba mising khandokpiduna Tengban Mapuna makhoigidamak khanbi haibasi ahanba oina utpiba adu Simon-na sandokna haibikhre.
15 Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel:
Masigi thoudok asi Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichousingna haikhiba wasing aduga chanei. Mapugi puyada asumna iduna lei,
16 ’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
‘Masigi matungda ei hallakkani, haibi Ibungona, aduga David-ki tukhraba phiyum amuk sagatpigani. Ningkhaikhraba adu eina amuk sagatkani aduga hannagi phibhamda thambigani.
17 Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
Aduga mioi atei pumnamak MAPU IBUNGO-bu thijagani, eigi oinaba koukhraba Jihudi nattabasing pumnamaksu.
Matam kuirabagi mamangda khanghanbiraba Mapu Ibungona masi haibire.’” (aiōn g165)
19 Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.
Jacob-na makha tana hairak-i, “Eigi oinadi, Jihudi nattabasingna Tengban Mapuda mai onsillakpada eikhoina wahanba oihan-gumsi.
20 Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.
Madugi mahutta lai murtida kattuna mangthoklaba chinjak, nupa nupi oktaba lamchat chatpa, mangak leithattuna hatpa sa amadi ee chaba hairibasing asidagi lapthoknaba eikhoina makhoida i-si.
21 I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.”
Maramdi mamangngeidagi houna Moses-ki Wayel Yathang asi synagogue-singda Potthaba numit khudingda pari aduga mahakki waheisingbu sahar khudingda sandokli.”
22 Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
Adudagi makhoigi maraktagi mi khara khallaga Paul amadi Barnabas-ka loinana Antioch-ta thanaba pakhonchatpasing, ahal lamansing amasung singlup apunbana lepnarammi. Thajabasinggi marakta luchingba oiriba mioi ani haibadi Barsabbas hainasu kouba Judas amadi Silas-pu makhoina khallammi.
23 Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!
Makhoina masigi ayiba che adu makhoida puhallammi: “Pakhonchatpasing, ahal lammansing amasung nakhoigi nachin nanaosing eikhoina, Antioch, Syria amadi Cilicia-da leiba eikhoigi Jihudi nattaba ichil inaosing nakhoibu khurumjari.
24 Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.
Eikhoigi iraktagi chatkhiba mioi kharana haiba waphamdagi nakhoigi pukning olang onsaonahalle amasung nungaihandre. Adubu makhoidi eikhoidagi ayaba yaoraga chatkhiba natte.
25 Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.
Maram aduna eikhoi punna tinnare aduga nakhoigi nanakta thananaba pao puba khara eikhoina khandokpa yanare. Eikhoigi Mapu Ibungo Jisu Christtagidamak thawai katthoklaba nungsijaraba marup Paul amadi Barnabas-ka loinana makhoi chatminnagani.
26 Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.
27 Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
Maram aduna eikhoina i-khraba adumak makhoimakna hainanaba nakhoigi nanakta Judas amadi Silas-pu eikhoina thare.
28 Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”
Maru oiba hiramsing asi nattana atoppa potlum amamuk nakhoida thanggattaba haibasi Thawai Asengbanasu eikhoinasu phei haina khalle:
madudi lai murtida katpa chinjak chadaba; ee chadaba; mangak leithattuna hatpa sa chadaba; nupa nupigi oiba lamchat naidaba thabaktagi lapthokpa hairibasing asini. Nakhoina hairibasing asi toudaba haibasi nakhoigi aphabani. Kainarasi.”
30 De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.
Pao pubasing adu thakhrabada makhoina Antioch-ta chatlammi aduga mapham aduda makhoina thajabasingbu khomjillaga ayiba che adu makhoida sinnarammi.
31 Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.
Mising aduna madu parammi aduga madugi pukning thougatpa waheising aduda makhoi haraorammi.
32 Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.
Judas amadi Silas makhoi animak Tengban Mapugi wa phongdokpa maichou oiba maramna makhoibu pukning thougatpiduna amadi panggal happiduna matam sangna wa nganglammi.
33 Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.
Mapham aduda matam khara leiraba tungda thajabasing aduna makhoibu thabirakpasing adugi maphamda ingthana thabire.
[Adum oinamak Silas-nadi mapham aduda leithaba phagani haina khankhi.]
35 Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
Adubu Paul amasung Barnabas-ti mi kaya amaga loinana tambiduna amasung Mapu Ibungogi wa sandoktuna matam khara Antioch-ta leitharammi.
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”
Matam khara leiraga Paul-na Barnabas-ta hairak-i, “Eikhoina Mapu Ibungogi wa sandoklamba saharsingda amuk hanna chattuna thajabasing adu karam touribage haibadu yenglusi.”
37 Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.
Barnabas-na John Mark-pu makhoiga loinana puba pamlammi
38 Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.
adubu mahakna thabak loiba phaoba makhoiga leiminnadana mahakna Pamphylia-da makhoibu thadoklamlaga hankhiba maramna Paul-nadi mahak puba haibasi chumde haina khallammi.
39 De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.
Kanna yetnaba thorakpadagi makhoi ani khainarammi: Barnabas-na Mark-pu puduna Cyprus-ta hi tongduna chatkhi
40 Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,
adubu thajabasingna makhoibu Mapu Ibungogi thoujalda sinnabiraga Paul-na Silas-pu khallaga chatkhirammi.
41 reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
Mahakna Syria amadi Cilicia phaoduna chatlaga singlupsingbu panggal happirammi.
