Apostlenes-gjerninge 15
1 Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven.
And, certain persons, coming down from Judea, began to teach the brethren—Except ye be circumcised according to the custom of Moses, ye cannot be saved.
2 Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.
And, when Paul and Barnabas had had no little dissension and discussion with them, it was arranged that Paul and Barnabas and certain others from among them should go up unto the Apostles and Elders in Jerusalem concerning this question,
3 De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
They, therefore, being set forward by the Assembly, began passing through Phoenicia and Samaria, fully relating the conversion of them of the nations, and were causing great joy unto all the brethren.
4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.
And, having arrived in Jerusalem, they were welcomed by the Assembly and the Apostles and the Elders; and they recounted all things God had done with them.
5 Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
But there [had] stood forth some of those who, from the sect of Pharisees, had believed, saying—It is needful to be circumcising them, also to charge them to be keeping the law of Moses.
6 Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.
And the Apostles and Elders were gathered together to see about this matter.
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.
And, when much discussion had arisen, Peter standing up, said unto them—Brethren! Ye yourselves, well know that, in days long past, amongst you, God chose that, through my mouth, the nations should hear the word of the glad tidings, and believe.
8 Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.
And, the heart-observing God, bare witness, —unto them, giving the Holy Spirit, just as, even unto us;
9 Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.
and made no distinction at all betwixt us and them, by their faith, purifying their hearts.
10 Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?
Now, therefore, why are ye proving God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples, which, neither our fathers, nor we, have been able to bear.
11 Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
But, through the favour of the Lord Jesus, we believe we shall be saved, in like manner as, even they.
12 Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
And all the throng held their peace, and began to hearken unto Barnabas and Paul relating how many signs and wonders God had done among the nations, through them.
13 Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg.
And, after they held their peace, James answered, saying—Brethren! hearken unto me.
14 Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.
Symeon, hath fully told how God, first visited, to take out of the nations, a people for his name.
15 Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel:
And, with this, agree the words of the prophets, according as it is written—
16 ’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
After these things, will I return, and will rebuild the tent of David that hath fallen, and, the ruins thereof, will I rebuild, and will set it up again:
17 Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
That the residues of men may seek out the Lord, and all the nations upon whom my name hath been called, saith the Lord that doeth these things,
19 Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.
Wherefore, I, judge, not to be troubling them who, from the nations, are turning unto God;
20 Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.
but to write unto them, to abstain from the pollutions of idols, and from fornication, and from what is strangled, and from blood.
21 I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.”
For, Moses, out of ancient generation, hath, in every city, them who proclaim him; seeing, that in the synagogues, every sabbath, he is read.
22 Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
Then, seemed it good unto the Apostles and the Elders with the whole Assembly to send chosen men from among them unto Antioch, with Paul and Barnabas, —even Judas who is called Barsabbas, and Silas, men taking a lead among the brethren:
23 Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!
writing through their hand—The Apostles and the Elder Brethren, unto the brethren throughout Antioch and Syria and Cilicia, who are from among the nations, wish joy!
24 Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.
Inasmuch as we had heard that, certain from among us, had troubled you with words, dismantling your souls, —unto whom we had given no instructions,
25 Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.
It seemed good unto us, coming to be of one accord, that we should choose men and send them unto you, with our beloved Barnabas and Paul, —
26 Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.
men who have given up their lives in behalf of the name of our Lord Jesus Christ.
27 Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
We have sent, therefore, Judas and Silas, who also, themselves, by word of mouth, can tell you the same things.
28 Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”
For it hath seemed good unto the Holy Spirit and unto us, no greater burden, to be laying upon you, than these necessary things: —
To be abstaining from idol sacrifices, and from blood, and from what is strangled, and from fornication, —From which, if ye keep yourselves, ye shall prosper. Fare ye well.
30 De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.
They, therefore, being let go, came down unto Antioch; and, having gathered together the throng, delivered the letter,
31 Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.
and, when they read it, they rejoiced for the consolation.
32 Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.
And, both Judas and Silas, being themselves also prophets, with much discourse, consoled and confirmed the brethren.
33 Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.
And, when they had spent a time, they were let go, in peace, from the brethren, unto them who had sent them.
35 Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
But, Paul and Barnabas, tarried in Antioch, teaching and telling the joyful tidings, —along with many others also, —of the word of the Lord.
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”
And, after certain days, Paul, said unto Barnabas—Let us now return, and visit the brethren in every city in which we have declared the word of the Lord, and see how they are.
37 Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.
And, Barnabas, was minded to take with them John also, called Mark;
38 Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.
but Paul deemed it right, as to him who had withdrawn from them, back from Pamphylia, and had not gone with them unto the work, not to be taking with them, this, man.
39 De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.
And there arose an angry feeling, so that they separated one from the other: and, Barnabas, taking Mark, sailed away unto Cyprus, —
40 Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,
whereas, Paul, choosing Silas, went forth, committed unto the favour of the Lord by the brethren,
41 reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
and proceeded to pass through Syria and Cilicia, confirming the assemblies.
