Apostlenes-gjerninge 12
1 Omtrent på samme tiden begynte kong Herodes å arrestere og å mishandle flere av medlemmene i menigheten.
Ie henane zay, nañity fitàñe t’i Heroda mpanjaka hampisarerake ty ila’ i fivoriy.
2 Han lot Jakob, som var bror til Johannes, bli halshugget med sverd.
Navetra’e am-pibara t’Iakobe rahalahi’ i Jaona.
3 Da han så at de religiøse lederne var tilfreds med dette, arresterte han også Peter. Dette skjedde samtidig som påskehøytiden ble feiret.
Ie nifohi’e te nahafale o Tehodao, le tinovo’e ami’ty nitsepahañe i Petera. Nanoeñe amo andro’ i Sabadidak’ i Mofo tsy aman-dalivaiio zay.
4 Etter arrestasjonen satte han Peter i fengsel og lot fire vaktskift med fire mann i hvert skift bevokte ham. Herodes hadde tenkt at når påsken var over, skulle han føre Peter fram for folket og la de dømme ham.
Tsinepa’e re naho najo’e am-porozò ao naho nanolotse mpiray lian-dahindefoñe efatse hañambeñe aze, ie nisinafiry ty hañakatse aze añatrefa’ ondatio naho fa tampetse i Fihelañey.
5 Mens Peter var kastet i fengslet, ba menigheten intenst om at Gud skulle bevare ham.
Aa le nitambozoreñe am-balabey ao t’i Petera vaho nimanea’ i Fivoriy halaly aman’ Añahare.
6 Natten før han skulle bli stilt for retten, lå Peter og sov, lenket fast mellom to soldater, og utenfor celledøren var det andre soldater som voktet fengslet.
Ie amy aniankale’ ty hanesea’ i Heroda, le nirotse añivo’ ty lahin-defoñe roe ao t’i Petera nivahoran-tsilisily roe, vaho nijohañe an-dalam-bey eo o mpigaritse i porozòio.
7 Da ble cellen plutselig fylt av lys, og en engel fra Herren sto der. Engelen støtte Peter i siden, vekket ham og sa:”Reis deg opp, kvikt!” I samme øyeblikk falt lenkene fra hendene til Peter.
Tojo te nivotrake eo ty anjeli’ Iehovà, le nireandreañe amy trañoy ty hazavàñe. Nedrè’e an-deme’e t’i Petera naho nampitroare’e ami’ty hoe, Miongaha masìka! vaho nivitsok’ am-pità’e o silisilio.
8 Engelen fortsatte:”Ta på deg beltet og sandalene”. Mens Peter gjorde det, sa engelen:”Bra, svøp nå kappen om deg og følg meg.”
Le hoe ty asa’ i anjeliy tama’e: Midiaña naho mihanà. Nanoe’e izay. Le hoe re tama’e: Saravio o lamba’oo le mañoriha.
9 Peter fulgte med engelen ut av cellen, men han trodde hele tiden at det var et syn og ikke noe som skjedde i virkeligheten.
Niakatse re, nanonjohy avao, fa tsy napota’e te ho tò i nanoe’ i anjeliy ama’ey; natao’e te nioniñ’ aroñaroñe.
10 De passerte først en vaktpost og så en til, og var til slutt framme ved jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg for dem helt av seg selv, det var bare å gå rett ut! Da de hadde gått nedover gaten et lite stykke, var plutselig engelen borte!
Rinio’ iareo ty liam-pigaritse valoha’e naho ty faharoe vaho nigaoñe ami’ty lalam-bey viñe fimoahañe amy rovay ze nisokake ho a iareo an-tsatri’e le niakatse naho nizotso mb’ami’ty lalañe mb’ eo vaho nimiañe ama’e i anjeliy.
11 Da Peter hadde roet seg litt, sa han til seg selv:”Dette må likevel være virkelighet! Herren sendte virkelig sin engel og reddet meg fra Herodes, og fra alt det som jødene hadde ventet skulle ramme meg.”
Ie nivañoñe t’i Petera, le hoe re: Apotako henaneo an-katò te nirahe’ Iehovà i anjeli’ey hañaha ahy am-pità’ i Heroda naho amy ze fitamà’ o Jiosy iabio.
12 Da han var helt seg selv igjen, gikk han hjem til Maria, som var mor til Johannes Markus. Der var hele huset fullt av troende som ba til Gud.
Ie naharendreke izay, le nimb’ añ’ anjomba’ i Marie rene’ i Jaona natao Marka, ze nivoria’ ty maro nihalaly.
13 Peter dundret på porten, og en jente som het Rode, kom for å låse opp.
Aa ie nañonkòñe amy lalam-bey fimoahañey t’i Petera, le nimb’eo ty mpitoroñ’ ampela atao Rodae handrendreke.
14 Da hun kjente igjen Peter sin stemme, ble hun så glad at hun glemte å åpne. I stedet sprang hun inn i huset igjen og fortalte til alle at Peter sto utenfor på gaten.
Ie nirendre’e ty fiarañanaña’ i Petera, le akore ty hafalea’e, kanao tsy nanokake lalañe, te mone nilay añe nitalily te nijohañe an-dalambey ao t’i Petera!
15 ”Du er fullstendig fra sans og samling”, ropte de. Men hun ga seg ikke, og de sa:”Det er kanskje hans engel.”
Veren-draha n’iheo, hoe iareo. Fe mbe nitambozore’e te to, le hoe iereo: I anjeli’ey ‘nio.
16 I mens fortsatte Peter å dundre på døren. Da de endelig åpnet og så at det virkelig var ham, ble de fra seg av overraskelse.
Mbe nañonkòñe avao t’i Petera. Aa naho sinoka’ iareo i lalañey, nizoe’ iereo re vaho nilatsa,
17 Han ga tegn om at de skulle være stille og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengslet. Til slutt sa han:”La Jakob og de andre i menigheten få vite hva som har skjedd”, og så gikk han videre til et annen sted.
le tinondrotondro’ i Petera am-pitañe hianjiña’ iareo naho natalili’e ty nampiakara’ i Talè aze amy porozòy. Le hoe re: Italilio t’Iakobe naho o roahalahio; vaho nienga mb’an-toetse hafa añe.
18 Da morgenen kom, ble det stor oppstandelse blant soldatene i fengslet. Ingen kunne fatte hva som hadde skjedd med Peter.
Ie nimaraindray, hay aia ty fivalitaboa’ o lahin-defoñeo ami’ty nanjò’ i Petera.
19 Da Herodes sendte bud etter Peter og ikke fikk tak i ham, satte han i verk forhør av vaktene og dømte samtlige til døden. Etter dette dro Herodes fra Judea og ned til Cæsarea for å bo der.
Ie nampitsoehe’ i Heroda soa fa tsy nioniñe, le nilohize’e o mpigaritseo vaho nampanese’e añe. Nizotso boake Iehodà mb’e Kaisaria añe t’i Heroda le nitambatse ao.
20 Innbyggerne i Tyrus og Sidon, som var avhengige av å bli supplert med mat fra Herodes sitt distrikt, hadde gjort Herodes sint. Forholdet hadde lenge vært spent mellom dem. De sendte derfor en felles delegasjon til Herodes for å be om fred. De lyktes med å få kongens kammerherre Blastus på sin side.
Ie amy zao ro nioroñoroñe amy Tirò naho i Sidona, f’ie nifamantañe le nimb’ ama’e mb’eo re, naho nampivavè’ iareo t’i Blasto, mpiatra’ i mpanjakay, le nihalaly fifampilongoañe ama’e amy te mpamahañe ty tane’ i mpanjakay ty tane’ iareo.
21 De fikk løfte om å treffe Herodes. På den fastsatte dagen tok Herodes på seg den kongelige kappen, satte seg på troen og talte til dem.
Aa ie amy andro tinendrey, nisikin-dambam-panjaka t’i Heroda, niambesatse am-piambesa’e eo nilañoñe am’ondatio.
22 Folket hyllet ham og ropte:”Det er en gud som taler og ikke noe menneske!”
Aa le nipazapazake ty hoe ondatio: Fiarañanañan-drañahare zao fa tsy a ondaty.
23 I samme øyeblikk lot Herren en engel gjøre Herodes syk, etter som Herodes tok imot tilbedelse fra mennesker i stedet for å gi Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.
Toly ndra pinao’ ty anjeli’ Iehovà amy zao, ie tsy nandrenge an’ Andrianañahare, le nihànen’ oletse vaho nihomake.
24 Budskapet om Jesus spredde seg til flere og flere. Mange mennesker kom til tro.
Niraorao avao naho niboele ty tsara’ i Talè.
25 Siden Barnabas og Saulus hadde fullført oppdraget sitt i Jerusalem vendte de tilbake til Antiokia og tok Johannes Markus med seg.
Naho niheneke ty lia’ i Barnabasy naho i Saole e Ierosaleme ao le nimpoly vaho nindese’ iereo t’i Jaona, atao Marka mindre ama’e.
