Apostlenes-gjerninge 12
1 Omtrent på samme tiden begynte kong Herodes å arrestere og å mishandle flere av medlemmene i menigheten.
It was at that time that King Herod began to ill-treat some of the members of the church.
2 Han lot Jakob, som var bror til Johannes, bli halshugget med sverd.
He had James, the brother of John, beheaded;
3 Da han så at de religiøse lederne var tilfreds med dette, arresterte han også Peter. Dette skjedde samtidig som påskehøytiden ble feiret.
and, when he saw that the Jews were pleased with this, he proceeded to arrest Peter also. (This was during the Festival of the unleavened bread.)
4 Etter arrestasjonen satte han Peter i fengsel og lot fire vaktskift med fire mann i hvert skift bevokte ham. Herodes hadde tenkt at når påsken var over, skulle han føre Peter fram for folket og la de dømme ham.
After seizing Peter, Herod put him in prison, and entrusted him to the keeping of four Guards of four soldiers each, intending, after the Passover, to bring him up before the people.
5 Mens Peter var kastet i fengslet, ba menigheten intenst om at Gud skulle bevare ham.
So Peter was kept in prison, but meanwhile the prayers of the church were being earnestly offered to God on his behalf.
6 Natten før han skulle bli stilt for retten, lå Peter og sov, lenket fast mellom to soldater, og utenfor celledøren var det andre soldater som voktet fengslet.
Just when Herod was intending to bring him before the people, on that very night Peter was asleep between two soldiers, chained to them both, while there were sentries in front of the door, guarding the prison.
7 Da ble cellen plutselig fylt av lys, og en engel fra Herren sto der. Engelen støtte Peter i siden, vekket ham og sa:”Reis deg opp, kvikt!” I samme øyeblikk falt lenkene fra hendene til Peter.
Suddenly an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. The angel struck Peter on the side, and roused him with the words, “Get up quickly.”
8 Engelen fortsatte:”Ta på deg beltet og sandalene”. Mens Peter gjorde det, sa engelen:”Bra, svøp nå kappen om deg og følg meg.”
The chains dropped from his wrists, and then the angel said, “Put on your belt and sandals.” When Peter had done so, the angel added, “Throw your cloak around you and follow me.”
9 Peter fulgte med engelen ut av cellen, men han trodde hele tiden at det var et syn og ikke noe som skjedde i virkeligheten.
Peter followed him out, not knowing that what was happening under the angel’s guidance was real, but thinking that he was seeing a vision.
10 De passerte først en vaktpost og så en til, og var til slutt framme ved jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg for dem helt av seg selv, det var bare å gå rett ut! Da de hadde gått nedover gaten et lite stykke, var plutselig engelen borte!
Passing the first Guard, and then the second, they came to the iron gate leading into the city, which opened to them of itself; and, when they had passed through that, and had walked along one street, all at once the angel left him.
11 Da Peter hadde roet seg litt, sa han til seg selv:”Dette må likevel være virkelighet! Herren sendte virkelig sin engel og reddet meg fra Herodes, og fra alt det som jødene hadde ventet skulle ramme meg.”
Then Peter came to himself and said, “Now I know beyond all doubt that the Lord has sent his angel, and has rescued me from Herod’s hands and from all that the Jewish people have been expecting.”
12 Da han var helt seg selv igjen, gikk han hjem til Maria, som var mor til Johannes Markus. Der var hele huset fullt av troende som ba til Gud.
As soon as he realized what had happened, he went to the house of Mary, the mother of John who was also known as Mark, where a number of people were gathered together, praying.
13 Peter dundret på porten, og en jente som het Rode, kom for å låse opp.
On his knocking at the door in the gate, a maidservant, named Rhoda, came to answer it.
14 Da hun kjente igjen Peter sin stemme, ble hun så glad at hun glemte å åpne. I stedet sprang hun inn i huset igjen og fortalte til alle at Peter sto utenfor på gaten.
She recognized Peter’s voice, but in her joy left the gate unopened, and ran in, and told them that Peter was standing outside.
15 ”Du er fullstendig fra sans og samling”, ropte de. Men hun ga seg ikke, og de sa:”Det er kanskje hans engel.”
“You are mad!” they exclaimed. But, when she persisted that it was so, they said, “It must be his spirit!”
16 I mens fortsatte Peter å dundre på døren. Da de endelig åpnet og så at det virkelig var ham, ble de fra seg av overraskelse.
Meanwhile Peter went on knocking, and, when they opened the gate and saw him, they were amazed.
17 Han ga tegn om at de skulle være stille og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengslet. Til slutt sa han:”La Jakob og de andre i menigheten få vite hva som har skjedd”, og så gikk han videre til et annen sted.
Peter signed to them with his hand to be silent, and then told them how the Lord had brought him out of the prison, adding, “Tell James and the others all this.” Then he left the house, and went away to another place.
18 Da morgenen kom, ble det stor oppstandelse blant soldatene i fengslet. Ingen kunne fatte hva som hadde skjedd med Peter.
In the morning there was a great stir among the soldiers – what could have become of Peter!
19 Da Herodes sendte bud etter Peter og ikke fikk tak i ham, satte han i verk forhør av vaktene og dømte samtlige til døden. Etter dette dro Herodes fra Judea og ned til Cæsarea for å bo der.
And, when Herod had made further search for him and failed to find him, he closely questioned the Guard, and ordered them away to execution. Then he went down from Judea to stay at Caesarea.
20 Innbyggerne i Tyrus og Sidon, som var avhengige av å bli supplert med mat fra Herodes sitt distrikt, hadde gjort Herodes sint. Forholdet hadde lenge vært spent mellom dem. De sendte derfor en felles delegasjon til Herodes for å be om fred. De lyktes med å få kongens kammerherre Blastus på sin side.
It happened that Herod was deeply offended with the people of Tyre and Sidon, but they went in a body to him, and, having succeeded in winning over Blastus, the Chamberlain, they begged Herod for a reconciliation, because their country was dependent on the king’s for its food supply.
21 De fikk løfte om å treffe Herodes. På den fastsatte dagen tok Herodes på seg den kongelige kappen, satte seg på troen og talte til dem.
On an appointed day Herod, wearing his state robes, seated himself on his throne, and delivered an oration.
22 Folket hyllet ham og ropte:”Det er en gud som taler og ikke noe menneske!”
The people kept shouting, “It is the voice of God, and not of a person!”
23 I samme øyeblikk lot Herren en engel gjøre Herodes syk, etter som Herodes tok imot tilbedelse fra mennesker i stedet for å gi Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.
Instantly an angel of the Lord struck him, because he did not give God the glory; and he was attacked with worms, and died.
24 Budskapet om Jesus spredde seg til flere og flere. Mange mennesker kom til tro.
Meanwhile the Lord’s message kept extending, and spreading far and wide.
25 Siden Barnabas og Saulus hadde fullført oppdraget sitt i Jerusalem vendte de tilbake til Antiokia og tok Johannes Markus med seg.
When Barnabas and Saul had carried out their mission, they returned to Jerusalem, and took with them John, who was also known as Mark.
