Apostlenes-gjerninge 12
1 Omtrent på samme tiden begynte kong Herodes å arrestere og å mishandle flere av medlemmene i menigheten.
NOW at that time Herod the king stretched forth his hand to treat cruelly certain persons belonging to the church.
2 Han lot Jakob, som var bror til Johannes, bli halshugget med sverd.
And he slew James the brother of John with a sword.
3 Da han så at de religiøse lederne var tilfreds med dette, arresterte han også Peter. Dette skjedde samtidig som påskehøytiden ble feiret.
And seeing how agreeable this was to the Jews, he proceeded to seize Peter also. (Then were the days of unleavened bread.)
4 Etter arrestasjonen satte han Peter i fengsel og lot fire vaktskift med fire mann i hvert skift bevokte ham. Herodes hadde tenkt at når påsken var over, skulle han føre Peter fram for folket og la de dømme ham.
Whom having apprehended, he put him in prison, delivering him to four quaternions of soldiers to keep guard over him; intending after the Passover to bring him forth to the people for execution.
5 Mens Peter var kastet i fengslet, ba menigheten intenst om at Gud skulle bevare ham.
So then Peter was kept in prison: but fervent prayer was offered up by the church to God for him.
6 Natten før han skulle bli stilt for retten, lå Peter og sov, lenket fast mellom to soldater, og utenfor celledøren var det andre soldater som voktet fengslet.
Now when Herod was going to bring him forth, the same night was Peter fast asleep between the two soldiers, fastened to them with two chains: and the guards before the door kept the prison.
7 Da ble cellen plutselig fylt av lys, og en engel fra Herren sto der. Engelen støtte Peter i siden, vekket ham og sa:”Reis deg opp, kvikt!” I samme øyeblikk falt lenkene fra hendene til Peter.
And, lo! an angel of the Lord stood there, and light glared through the apartment: then with a stroke on Peter’s side, he roused him up, and said, Arise quickly. And his chains fell from his hands.
8 Engelen fortsatte:”Ta på deg beltet og sandalene”. Mens Peter gjorde det, sa engelen:”Bra, svøp nå kappen om deg og følg meg.”
And the angel said to him, Gird thyself up, and bind on thy sandals. And he did so. And he said unto him, Wrap thyself in thy mantle, and follow me.
9 Peter fulgte med engelen ut av cellen, men han trodde hele tiden at det var et syn og ikke noe som skjedde i virkeligheten.
And going out, he followed him; and knew not that it was a reality which was done by the angel; but he supposed he saw a vision.
10 De passerte først en vaktpost og så en til, og var til slutt framme ved jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg for dem helt av seg selv, det var bare å gå rett ut! Da de hadde gått nedover gaten et lite stykke, var plutselig engelen borte!
So passing through the first ward and the second, they came to the iron door which leads into the city, which opened to them spontaneously: and being come out, they walked forward through one street; and immediately the angel departed from him.
11 Da Peter hadde roet seg litt, sa han til seg selv:”Dette må likevel være virkelighet! Herren sendte virkelig sin engel og reddet meg fra Herodes, og fra alt det som jødene hadde ventet skulle ramme meg.”
And Peter coming to himself, said, Now I know assuredly, that the Lord hath sent his angel, and hath delivered me from the hand of Herod, and all the eager expectation of the people of the Jews.
12 Da han var helt seg selv igjen, gikk han hjem til Maria, som var mor til Johannes Markus. Der var hele huset fullt av troende som ba til Gud.
And after considering with himself, he went to the house of Mary the mother of John, who is surnamed Mark; where many were thronged together, and praying.
13 Peter dundret på porten, og en jente som het Rode, kom for å låse opp.
Peter then knocking at the door of the gatetway, there came a damsel to ask who was there, named Rhoda.
14 Da hun kjente igjen Peter sin stemme, ble hun så glad at hun glemte å åpne. I stedet sprang hun inn i huset igjen og fortalte til alle at Peter sto utenfor på gaten.
And well knowing Peter’s voice, she opened not the door for joy; but running in, told that Peter was standing before the door.
15 ”Du er fullstendig fra sans og samling”, ropte de. Men hun ga seg ikke, og de sa:”Det er kanskje hans engel.”
But they said, Thou art raving. But she confidently persisted that it was so. Then they said, It is his angel.
16 I mens fortsatte Peter å dundre på døren. Da de endelig åpnet og så at det virkelig var ham, ble de fra seg av overraskelse.
But Peter continued knocking: and they opened the door and saw him, and were astonished.
17 Han ga tegn om at de skulle være stille og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengslet. Til slutt sa han:”La Jakob og de andre i menigheten få vite hva som har skjedd”, og så gikk han videre til et annen sted.
Then beckoning with the hand that they should be silent, he informed them in what manner the Lord had brought him out of the prison. And he said, Tell James and the brethren these things. And departing thence he went into another place.
18 Da morgenen kom, ble det stor oppstandelse blant soldatene i fengslet. Ingen kunne fatte hva som hadde skjedd med Peter.
Now when the day broke, there was no small stir among the soldiers, what could possibly become of Peter.
19 Da Herodes sendte bud etter Peter og ikke fikk tak i ham, satte han i verk forhør av vaktene og dømte samtlige til døden. Etter dette dro Herodes fra Judea og ned til Cæsarea for å bo der.
And Herod sought him out earnestly, but not being able to find him, after having examined the guards strictly, he commanded them to be executed. And going down from Jerusalem to Caesarea, took up his abode there.
20 Innbyggerne i Tyrus og Sidon, som var avhengige av å bli supplert med mat fra Herodes sitt distrikt, hadde gjort Herodes sint. Forholdet hadde lenge vært spent mellom dem. De sendte derfor en felles delegasjon til Herodes for å be om fred. De lyktes med å få kongens kammerherre Blastus på sin side.
Now Herod was fiercely bent on war against the Tyrians and Sidonians: but they presented themselves unanimously before him, and ingratiating themselves with Blastus who was over the king’s bedchamber, they begged for peace; because their country received all their supply of provisions from the king’s territories.
21 De fikk løfte om å treffe Herodes. På den fastsatte dagen tok Herodes på seg den kongelige kappen, satte seg på troen og talte til dem.
Then on a day appointed, Herod, arrayed in royal apparel, and seated on his throne, made an harangue unto them.
22 Folket hyllet ham og ropte:”Det er en gud som taler og ikke noe menneske!”
And the populace shouted, It is the voice of a god, and not a man.
23 I samme øyeblikk lot Herren en engel gjøre Herodes syk, etter som Herodes tok imot tilbedelse fra mennesker i stedet for å gi Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.
But instantly the angel of the Lord smote him, because he gave not the glory to God: and being devoured with worms, he expired.
24 Budskapet om Jesus spredde seg til flere og flere. Mange mennesker kom til tro.
But the word of the Lord increased, and was widely diffused.
25 Siden Barnabas og Saulus hadde fullført oppdraget sitt i Jerusalem vendte de tilbake til Antiokia og tok Johannes Markus med seg.
Then Barnabas and Saul departed from Jerusalem, having completed the distribution of the sum entrusted with them; and they took with them John, whose surname was Mark.
