Apostlenes-gjerninge 11
1 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus.
Jinanji’ o Firàheñeo naho o roahalahy nanitsike Iehodào te nandrambe o tsaran’ Añahareo ka o kilakila ondatio.
2 Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si:
Aa ie nionjoñe mb’e Ierosaleme mb’eo t’i Petera, le tiniñe’o mpiamy sinavatseio
3 ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”
ami’ty hoe: Nihovae’o ty anjomba’ o tsy nisavareñeo naho nitraofa’o fikama.
4 Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa:
Fe natalili’ i Petera am’iereo boak’ am-baloha’e naho nampalangese’e ami’ty filaha’e ty hoe:
5 ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg.
Izaho nilolok’ an-drova e Jopa añe, le niaroñaroñe vaho nalangesan-draha. Nitreako ty raha hoe lamba bey nizotso boak’ andindìñe ey, nazetse an-kotso-efatse le navotrak’ amako.
6 Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
Ie hinareko naho nañotsohotso, le naheoko t’ie biby aman-tomboke efa’ ty tane toio naho biby hako naho raha milaly vaho voron-tioke.
7 Jeg hørte en stemme si:’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’
Le tsinanoko ty fiarañanañañe nanao amako ty hoe, Miongaha, Petera, Mandentà vaho mikamà.
8 Jeg svarte:’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’
Le hoe iraho: Sondo’e, Rañandria! Mbe lia’e tsy nizilihan-draha faly ndra tsy malio ty am-bavako ao.
9 Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa:’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’
Fe nanoiñe fañindroe’e i fiarañanañañe andindìñey ami’ty hoe: Ko atao faly ze fa nilioven’ Añahare.
10 Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen.
Le hene nanoeñe in-telo ka izay vaho nitariheñe mb’andindiñe eñe.
11 I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg.
Tsatok’ añ’ anjomba nitobohako eo amy zao t’indaty telo nahitrik’ amako boak’ e Kaisaria añe.
12 Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.
Le nisaontsie’ i Arofoy ty hindrezako lia fa tsy hivazobazotse. Nitrao-dia amako ka o roahalahy eneñe retiañe te nizilik’ añ’ anjomba’ indatiy.
13 Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham:’Send bud til Joppe og hent Simon Peter.
Natoro’e anay t’ie nahaisake anjely nijohañe añ’anjomba’e ao nanao ty hoe: Ampisangitrifo ondaty homb’e Jopa añe hikanjy i Simona atao Petera,
14 Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’
ie ty hinday tsara ama’o maharombak’ azo naho o añ’anjomba’o iabio.
15 Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden.
Ie vaho nitaroñeko, le nivotrak’ am’ iereo i Arofo Masiñey manahake taman-tikañe am-baloha’e.
16 Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt:’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’
Le nitiahiko ty nisaontsie’ i Talè ty hoe: Toe nampilipotse an-drano ao t’i Jaona, fe halipotse amy Arofo Masiñey nahareo.
17 Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”
Aa kanao natolon’ Añahare iareo i falalàñe natolo’e antika niato am’ Iesoà Norizañeiy, le ia v’irahoo, te hanebañe an’ Andrianañahare?
18 Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa:”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”
Ie nahajanjiñe izay, le nianjiñe iereo, nibango an’Andrianañahare, ami’ty hoe: Fa tinolon’ Añahare fisolohoan-ko aman-kaveloñe ka o kilakila ondatio!
19 De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene.
Ie amy zao, fa nañavelo sikal’ e Foinika añe naho e Kiprosy añe naho mb’e Antiokia mb’eo ondaty naparatsà’ i fampisoañañe ty amy Stefana zay nitsey i tsaray, tsy ama’ ia naho tsy amo Jiosio avao.
20 Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder.
Fe ty ila’ iereo, o nte Kiprosy naho nte Kirenèo, ro niheo mb’e Antiokia mb’eo nitalily amo Grikao nitaroñe Iesoà Talè.
21 Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.
Nañimba iareo ty fità’ i Talè, le maro ty niantoke vaho nitolik’ amy Talè.
22 Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit.
Nizilik’am-pijanjiña’ i Fivory e Ierosaleme añey ty talily ty am’ iereo, vaho nahitri’ iereo mb’ Antiokia añe t’i Barnabasy.
23 Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte.
Ie pok’ añe, naho niisa’e ty hasoan’ Añahare, le niehake vaho hene nosihe’e ho lili-po amy Talè an-kaampon’ arofo.
24 Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.
Ondaty vañon-dre, lifotse i Arofo Masiñey naho fatokisañe, vaho maro t’indaty nitovoñe amy Talè.
25 Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus.
Le nionjoñe mb’e Tarsosy mb’eo re nipay i Saole;
26 Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne.
ie tendreke, le nandese’e mb’Antiokia añe. Aa le naha ritse taoñe raike iereo nifampikaoñe amy Fivoriy naho nañoke ondaty. E Antiokia ao ty namotorañe ty fikanjiañe o mpiama’eo ty hoe: Mpiami-Norizañey.
27 På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham.
Tamy andro rezay niheo mb’e Antiokia mb’eo ty mpitoky boak’ Ierosaleme añe.
28 En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius.
Niongake ty atao Agabo, mpiam’ iereo, naho nitoroa’e añamy Arofoy te handrambañe ty tane bey toy ty san-kerè. (Le nitendrek’ amy andro’ i Klaodio mpanjaka izay).
29 Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til.
Aa le nilahatse o mpiatoo, te songa ondaty ami’ty hahalefea’e ty hisangitri-palalàñe amo roahalahy mimoneñe e Iehodà añeo.
30 De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.
Nanoe’ iereo, le nahitri’ iereo mb’amo mpiaoloo am-pità’ i Barnabasy naho i Saole.
