Apostlenes-gjerninge 11

1 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus.

Sa ana tize ta Asere nan anu henu an de sa wa raa u Judiya wa gunna uguna anu zatu utarsa utize ta Asere wa kaba Asere.

2 Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si:

Uganiya sa Bitrus ma eh usuro u Rushalima an de be sa agbari we wa nyare me.

3 ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”

Wa gunme, hu u haka nan de be sa daki a gbara we ukuri uzi ina re amare nan we.

4 Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa:

Ba Bitrus ma tunguno u kurzo uwe imum me va, ma gunwe.

5 ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg.

Mazii in biringara u Joppa, a nyimo atiro, in dusa in iri u gbetum wa tinu a zez sere vat ati kira ka nazi me.

6 Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.

Sa ma ira ini in dusa ubassa a banga a ini, in dusa iri are adedu inama unee, inama inijaa, inama ihungo uti buru, nan ni nyin ya sesere.

7 Jeg hørte en stemme si:’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’

In dusa in gunna ni myira a guna mi “Hira, Bitrus, huna uree.

8 Jeg svarte:’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’

In guna “In zom mei ni Ugomo Asere, daki iri mum be sa izo me lau nyani izenze be sa ya mu ribe a nyo am.

9 Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa:’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’

Ba ni myira ni kuri ni kabirka mi anyimo a sesere, imumbe sa Ugomo Asere maguna izi lau, hu kati ugu izo me lau.

10 Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen.

A wuu ani me kataru, a dusa a ziki vat imum me u hana a nyimo asesere.

11 I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg.

Ana wa taru wa turi a na tukum a kara me sa ta rani, wa suri u Kasariya u ni sa a tumi we a hira am.

12 Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.

Bibe bi riri bi gun me dusa nan we, kati in hiri we uri zinaa, in dusa ti ribe nananu tasi me anyimo a kura unu ugino me.

13 Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham:’Send bud til Joppe og hent Simon Peter.

Ma dusa ma bukin diru maguna ma iri una kadura ka Asere a kura am, ma guna tuburko anu u hana u Joppa i en Simon, de be sa a tisa me Bitrus.

14 Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’

Madi buki we kadura be sa kadi buri we wa naakura a wome.

15 Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden.

Sa ma tuba we tize bibe birere bi ribe we, gusi haru me sa ba tubi bi riben diru.

16 Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt:’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’

In ringi tize ta Asere, sa ma buki “Yohanna ma zoro a nu in mei, adi zorso shi in bi be biriri.

17 Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”

In ki Asere madi nyawe imum irir gusi uganiya me sa ta kabi me mono ma nyan duru, mi mazi a veni sa indi nyaru imum be sa Asere a buki.

18 Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa:”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”

Uganiya sa wa gunna imum i gino me, wa cukuno we tik, wa dusa a ni nonzo na Asere, wa guna Asere a poko una u hana a hira a meme nan de be sa wa tobi tize ti meme.

19 De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene.

A nu tarsa Asere be sa wa zinti, uzika iwono isitiven wa suri u u Rushalima wa samirka wa dusa wa ribize a nyimo a ti hira gusi Phoenicia, Cyprus nan Antioch, wa buu masi a ibiriniyawa wa ni tize ti Yeso cas.

20 Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder.

Aye a nyimo awome wa suri u cyrene wa e u Antioch, wa buu anu Greek wani tizee wa kuri wa buu tize ta Asere.

21 Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.

Ugomo Asere mazi nigo nan we, anu gbardan si wa kabi tize ta Asere.

22 Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit.

Sa anu u denge utar sa u tize ta Asere u Urushalima wa kunna wa dusa wa tuburko Barnabas u hana u Antioch.

23 Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte.

Sa ma ira imum be sa Ugomo Asere ma wuza, iriba irum imaki me kang magun we ita ni Asere ini riba ishi me vat.

24 Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.

Ma zi sheu; makuri ma myinca in bibe bi riri nan nu kaba a nyimo iriba imeme, anu gbardang wa kabi tize ta Asere.

25 Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus.

Barnabas ma ha u Tarsus a hira u ka nyara u soul.

26 Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne.

Sa ma ira me maziki me ma em me Antioch, sa liwe na kuro wa dusa wa gurna udenge uni gura nanu tarsa tize tanu tarza Asere, wa bui anu gbardang tizee ta Asere.

27 På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham.

Anyimo a tiye tini ana kadura ka Asere wa eh usuro u u Russhalima u hana u Atioch.

28 En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius.

Uye a nyimo a wome una ni zah ni Agabus, sa mazin in bi be bi riri ma tonno, ma dusa ubo uwe unu guna ana, adi wuzi ikomo idandang vat unee, a wuzi imum igino me, atiye ti claudias.

29 Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til.

Anu tarsa u Yesu wahiri wa orso ikirfi wa tomi ini a ka nya ni he nu u Judea.

30 De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.

Wa nya an Barnabas wan Saul mani ikirfi me barki we wani wuzin in nanu me.