< Apostlenes-gjerninge 11 >
1 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus.
And the Apostles and the brethren that were thorowout Iewry harde saye that the hethen had also receaved the worde of God.
2 Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si:
And when Peter was come vp to Ierusalem they of the circumcision reasoned wyth him
3 ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”
sayinge: Thou wentest in to men vncircumcised and atest with them.
4 Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa:
Then Peter began and expounded ye thinge in order to the sayinge:
5 ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg.
I was in the cyte of Ioppa prayinge and in a traunce I sawe a vision a certen vessell descende as it had bene a large lynnyn clothe let doune from hevin by the fower corners and it cam to me.
6 Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
Into the which when I had fastened myn eyes I consydered and sawe fowerfoted beastes of ye erth and vermen and wormes and foules of the ayer.
7 Jeg hørte en stemme si:’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’
And I herde a voyce sayinge vnto me: aryse Peter sley and eate.
8 Jeg svarte:’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’
And I sayd: God forbyd lorde for nothinge comen or vnclene hath at eny tyme entred into my mouth.
9 Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa:’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’
But the voyce answered me agayne from heven cout not thou those thinges come which god hath clensed.
10 Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen.
And this was done thre tymes. And all were takin vp agayne into heven.
11 I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg.
And beholde immediatly ther were thre men come vnto the housse where I was sent from Cesarea vnto me.
12 Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.
And the sprete sayde vnto me that I shuld go with them with out doutinge. Morover the sixe brethren accompanyed me: and we entred into the mas housse.
13 Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham:’Send bud til Joppe og hent Simon Peter.
And he shewed vs how he had sene an angell in his housse which stod and sayde to him: Send men to Ioppa and call for Symon named also Peter:
14 Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’
he shall tell the wordes wherby both thou and all thyne housse shalbe saved.
15 Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden.
And as I begane to preach ye holy goost fell on them as he dyd on vs at the begynninge.
16 Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt:’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’
Then came to my remembrauce ye wordes of the Lorde how he sayde: Iohn baptised with water but ye shalbe baptysed with the holy goost.
17 Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
18 Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa:”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
19 De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene.
They which were scattryd abroade thorow the affliccion that arose aboute Steven walked thorow oute tyll they came vnto Phenices and Cypers and Antioche preachynge ye worde to no man but vnto the Iewes only.
20 Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder.
Some of them were men of Cypers and Syrene which when they were come into Antioche spake vnto the Grekes and preched the Lorde Iesus.
21 Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.
And the honde of the Lorde was with them and a greate nombre beleved and turned vnto the Lorde.
22 Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit.
Tydinges of these thinges came vnto ye eares of the congregacion which was in Ierusalem. And they sente forth Barnabas that he shuld go vnto Antioche.
23 Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte.
Which when he was come and had sene the grace of God was glad and exhorted them all that with purpose of hert they wolde continually cleave vnto ye Lorde.
24 Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.
For he was a good man and full of the holy goost and of faythe: and moche people was added vnto the Lorde.
25 Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus.
Then departed Barnabas to Tarsus for to seke Saul.
26 Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne.
And when he had founde him he brought him vnto Antioche. And it chaunsed yt a whole yere they had their conversacion with the congregacio there and taught moche people: in so moche that the disciples of Antioche were the fyrst that were called Christen.
27 På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham.
In those dayes came Prophetes fro Ierusalem vnto Antioche.
28 En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius.
And ther stode vp one of them named Agabus and signified by the sprete that ther shuld be great derth throughoute all the worlde which came to passe in ye Emproure Claudius dayes.
29 Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til.
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
30 De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.
Which thinge they also dyd and sent it to the elders by the hondes of Barnabas and Saul.