Apostlenes-gjerninge 10
1 I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen.
But, a certain man in Caesarea, by name Cornelius, a centurion of the band called Italian, —
2 Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.
Devout, and fearing God with all his house, doing many alms unto the people, and supplicating God continually,
3 En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si:”Kornelius”.
Saw, in a vision, manifestly, as if about the ninth hour of the day, a messenger of God, coming in unto him, and saying unto him—Cornelius!
4 Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte:”Hva vil du, herre?” Engelen svarte:”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.
And he, looking steadfastly at him, and becoming full of fear, said—What is it, Lord? And he said unto him—Thy prayers and thine alms, have gone up for a memorial before God.
5 Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter.
Now, therefore, send men unto Joppa, and fetch one Simon who is surnamed Peter, —
6 Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”
The same is a guest with one Simon a tanner, whose house is by the sea.
7 Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud.
And, when the messenger who had been speaking with him had departed, calling two of the domestics, and a devout soldier of them that constantly attended him,
8 Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.
And relating everything unto them, he sent them off unto Joppa.
9 Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be.
Now, on the morrow, as those men were journeying, and, unto the city, drawing near, Peter went up on the housetop to pray, about the sixth hour;
10 Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn.
But he became hungry, and wished to eat, —and, while they were making ready, there came upon him a trance;
11 Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner.
And he beholdeth heaven opened, and, corning down, a kind of vessel, like a large linen cloth, by its four corners, being let down upon the earth,
12 Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land.
In which were all the quadrupeds and creeping things of earth and birds of heaven.
13 En stemme sa til ham:”Reis deg opp, slakt og spis!”
And there came a voice unto him—Rise, Peter! slay and eat.
14 ”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter.”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”
But Peter said—By no means, Lord! because, at no time, have I eaten anything common or unclean.
15 Igjen hørte han stemmen som sa:”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”
And a voice [came] again, a second time, unto him—What things, God, hath cleansed, be not, thou, making common.
16 Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.
Now, this, took place thrice; and, straightway, was the vessel taken up into heaven.
17 Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten.
And, as within himself Peter was doubting what the vision which he had seen might mean, lo! the men who had been sent by Cornelius, having sought out the house of Simon, stood at the gate,
18 De ropte:”Er det her Simon Peter bor?”
And, calling, enquired whether, Simon who was surnamed Peter, was there being entertained.
19 Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham:”Tre menn har kommet hit for å treffe deg.
And, as Peter was pondering over the vision, the Spirit said—Lo! two men, seeking thee.
20 Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”
But rise, go down, and be journeying with them, nothing, doubting; because, I, have sent them.
21 Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa:”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”
And Peter, going down unto the men, said—Lo! I, am he whom ye are seeking: What is the cause, for which ye are come?
22 Da fortalte de:”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”
And they said—Cornelius, a centurion, a man righteous and fearing God, well-attested by the whole nation of the Jews, hath been divinely instructed by a holy messenger to send for thee unto his house, and to hear words from thee.
23 Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.
Inviting them in, therefore, he entertained them; but, on the morrow, he rose up and went forth with them, and certain of the brethren who were from Joppa went with him;
24 Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter.
And, on the morrow, he entered into Caesarea. And, Cornelius, was expecting them, having called together his kinsfolk and intimate friends.
25 Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham.
And, when it came about that Peter entered, Cornelius met him, and, falling at his feet, did homage.
26 Peter dro ham opp og sa:”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!”
But, Peter, raised him up, saying—Arise! I also myself, am, a man.
27 Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.
And, conversing with him, he went in, and findeth many come together;
28 Peter sa til alle:”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.
And said unto the—Ye, well know, how unlawful it is, for, a Jew, to be joining himself or coming in unto one of another race. And yet, unto me, hath God pointed out that I should be calling no man, common or unclean.
29 Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”
Wherefore, even without gainsaying, came I when sent for. I ask, therefore, for what reason ye sent for me.
30 Kornelius svarte:”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg.
And Cornelius said—Four days ago, counting unto this very hour, I was keeping, the ninth hour, as one of prayer, in my house. And lo! a man stood before me, in bright clothing,
31 Han sa til meg:’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige.
And saith—Cornelius! thy prayer hath been heard, and, thine alms, have been remembered before God.
32 Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’
Send, therefore, unto Joppa, and fetch Simon, who is surnamed Peter. The same is being entertained in the house of one Simon a tanner, by the sea.
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”
Immediately, therefore, I sent unto thee: Thou, also hast, well, done in coming. Now, therefore, all we, before God are present, to hear all things that have been enjoined upon thee by the Lord.
34 Da svarte Peter:”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt.
And Peter, opening his mouth, said—Of a truth, I find that God is no respecter of persons;
35 Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører.
But, in every nation, he that feareth him and worketh righteousness, is acceptable unto him.
36 Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle.
As touching the word he hath sent unto the sons of Israel, announcing the glad tidings of peace through Jesus Christ—the same, is Lord, of all,
37 Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea.
Ye yourselves, know what hath come to pass throughout the whole of Judaea, beginning from Galilee, after the immersion which John proclaimed, respecting Jesus who was of Nazareth: —
38 Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham.
How God anointed him with Holy Spirit and with power, who went about doing good and healing all that were oppressed by the adversary, because, God, was with him.
39 Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd. Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham.
We also, are witnesses of all things which he did, both in the country of the Jews and Jerusalem; whom they even slew by suspending upon a tree; —
40 På den tredje dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen.
The same, God raised up on the third day, and gave him to become, manifest,
41 Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde.
Not unto all the people, but unto witnesses who had been fore-appointed by God, unto us, who, indeed, did eat and drink with him after his rising from among the dead.
42 Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde.
And he charged us to proclaim unto the people, and bear full witness, that—This, is he that hath been marked out by God to be judge of living and dead.
43 Alle profetene som har båret fram Guds budskap om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”
Unto the same, do all the prophets bear witness, That, remission of sins, is to be received through his name, by every one that believeth on him.
44 Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans.
While Peter was yet speaking these words, the Holy Spirit fell upon all who were hearing the word.
45 De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene.
And the faithful, of the circumcision, who had come with Peter, were amazed, —in that, upon the nations also, the free-gift of the Holy Spirit had been poured out;
46 Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.
For they heard them speaking with tongues, and magnifying God. Then answered Peter—
47 Da spurte Peter:”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?”
Surely then, the water, can no man forbid, that these should not be immersed, —seeing that, the Holy Spirit, they have received, as well as we.
48 Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.
And he commanded them in the name of Jesus Christ to be immersed. Then, requested they him, to abide still some days.
