Apostlenes-gjerninge 1
1 Kjære Teofilus! I min første bok fortalte jeg for deg om alt som Jesus gjorde og lærte
I [ⱨɵrmǝtlik] Teofilos, mǝn dǝslǝp yazƣan bayan Əysa ɵzi talliƣan rosullarƣa Muⱪǝddǝs Roⱨ arⱪiliⱪ ǝmrlǝrni tapxurup asmanƣa kɵtürülgǝn küngüqǝ bolƣan uning barliⱪ ǝmǝlliri ⱨǝm barliⱪ tǝlim berixlirining baxlanmisi toƣrisida idi.
2 helt fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen. Etter at han hadde lidd, var død og stått opp fra de døde, viste han seg for de mennene han hadde valgt ut som sine spesielle utsendinger. Han beviste på mange måter for dem at han levde. I 40 dager viste han seg for dem og fortalte om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Gjennom Guds Hellige Ånd ga han en rekke råd og befalinger.
U azab-oⱪubǝtlǝrni tartⱪandin keyin, ularƣa kɵp ispatlar bilǝn ɵzining tirik ikǝnlikini kɵrsǝtkǝn; u ularƣa ⱪiriⱪ kün iqidǝ kɵrüngǝn bolup, Hudaning padixaⱨliⱪiƣa ait ixlar toƣruluⱪ sɵzlǝp bǝrgǝn;
4 Ved en anledning, da han spiste sammen med sine utsendinger, sa han:”Ikke reis fra Jerusalem før min Far i himmelen har sendt det han har lovet, det som jeg allerede har snakket med dere om.
wǝ ular bilǝn jǝm ⱪilinƣanda mundaⱪ ǝmr ⱪildi: — «Yerusalemdin ayrilmay, silǝr mǝndin angliƣan, Atining wǝdisini kütünglar.
5 Døperen Johannes døpte med vann, men om noen få dager skal dere bli døpt med Guds Hellige Ånd.”
Qünki Yǝⱨya suda qɵmüldürgǝn, lekin silǝr bolsanglar kɵp künlǝr ɵtmǝy Muⱪǝddǝs Roⱨta qɵmüldürülisilǝr».
6 En annen gang da de var samlet, spurte utsendingene Jesus:”Herre, er det nå du vil sette fri Israel og la oss bli et mektig land igjen?”
Rosullar [uning bilǝn] jǝm ⱪilinƣanda, uningdin: — I Rǝb, sǝn muxu waⱪitta Israilning padixaⱨliⱪini ǝsligǝ kǝltürmǝkqimusǝn? — dǝp soraxⱪa baxlidi.
7 Han svarte:”Det tidspunktet bestemmer min Far i himmelen, det er ikke noe som dere får vite.
U ularƣa mundaⱪ dedi: — Ata Ɵz ⱨoⱪuⱪiƣa asasǝn bekitkǝn waⱪit-pǝytlǝrni silǝrning bilix nesiwǝnglar yoⱪ.
8 Men når Guds Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft, og dere skal fortelle for alle om meg, både i Jerusalem, i Judea, i Samaria og over hele jorden.”
Biraⱪ Muⱪǝddǝs Roⱨ üstünglarƣa qüxkǝndǝ silǝr küq-ⱪudrǝtkǝ igǝ bolisilǝr, Yerusalem, pütün Yǝⱨudiyǝ wǝ Samariyǝ boyiqǝ ⱨǝm jaⱨanning qǝtlirigiqǝ manga guwaⱨqi bolisilǝr.
9 Straks etter ble han løftet opp mot himmelen. Mens de sto og stirret etter ham forsvant han i en sky.
U bu sɵzlǝrni ⱪilip bolup, ular ⱪarap turƣanda kɵtürüldi, bir parqǝ bulut uni ariƣa aldi-dǝ, u ularning nǝziridin ƣayib boldi.
10 De forsøkte å få et siste glimt av ham, men plutselig sto to hvitkledde menn blant dem.
U asmanƣa kɵtürülgǝndǝ, ular kɵzlirini kɵkkǝ tikip ⱪaraxⱪanda, mana tuyuⱪsiz ularning yenida aⱪ kiyim kiygǝn ikki adǝm pǝyda bolup:
11 De sa:”Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Jesus har blitt tatt opp fra dere og har vendt tilbake til himmelen, men en dag vil han komme tilbake på samme måten som han for opp!”
— Əy Galiliyǝliklǝr, nemixⱪa ɵrǝ turƣininglarqǝ asmanƣa ⱪarap ⱪaldinglar? Silǝr silǝrdin ayrilip ǝrxkǝ kɵtürülgǝn xu Əysaning asmanƣa ⱪandaⱪ kɵtürülginini kɵrgǝn bolsanglar, yǝnǝ xu ⱨalda ⱪaytip kelidu, — dedi.
12 Da alt dette skjedde, oppholdt Jesu utsendinger seg på Oljeberget, som ligger en snau kilometer fra Jerusalem. Nå vendte de tilbake dem til byen.
Andin ular Yerusalemƣa yeⱪin, uningdin bir qaⱪirimqǝ yiraⱪliⱪtiki Zǝytun teƣidin Yerusalemƣa ⱪaytip kǝldi.
13 De gikk opp på det rommet i andre etasjen der de brukte å treffe hverandre. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, som var sønn til Alfeus, Simon, som også ble kalt seloten, og Judas, som var sønn til Jakob.
Ular xǝⱨǝrgǝ kirip, ɵzliri turuwatⱪan ɵyning üstünki ⱪǝwitidiki bir ɵygǝ qiⱪti. Xu yǝrdǝ Petrus, Yuⱨanna, Yaⱪup, Andiriyas, Filip, Tomas, Bartolomay, Matta, Alfayning oƣli Yaⱪup, «millǝtpǝrwǝr» Simon wǝ [yǝnǝ bir] Yaⱪupning oƣli Yǝⱨuda bar idi.
14 Alle disse ba titt og ofte sammen. Flere kvinner, blant andre Maria, moren til Jesus, brukte også å komme dit, det samme gjorde brødrene til Jesus.
Bular bir jan bir dil bolup üzüldürmǝy berilip dua-tilawǝt ⱪilixti; bu ixta bir yǝrgǝ jǝm bolƣanlardin birⱪanqǝ ayal, jümlidin Əysaning anisi Mǝryǝm ⱨǝmdǝ Əysaning inilirimu bar idi.
15 Noen dager seinere var omkring 120 troende samlet. Peter reiste seg opp og sa:
Xu künlǝrning biridǝ, Petrus ⱪerindaxlar otturisida ɵrǝ turup (jǝm boluxⱪanlar bir yüz yigirmigǝ yeⱪin idi) mundaⱪ dedi:
16 ”Kjære søsken, for lenge siden forutsa Guds Hellige Ånd ved kong David det som skulle skje med Judas, han som viste veien for dem som arresterte Jesus. Nå har det som var forutsagt i Skriften, blitt virkelighet.
— Ⱪerindaxlar, Əysani tutⱪanlarƣa yol baxliƣuqi bolƣan Yǝⱨuda ⱨǝⱪⱪidǝ Muⱪǝddǝs Roⱨning burun Dawut arⱪiliⱪ aldin eytⱪan muⱪǝddǝs yazmilardiki sɵzliri ǝmǝlgǝ exixi muⱪǝrrǝr idi.
17 Som dere vet var Judas en av oss. Han var valgt ut til å være en av de nære utsendingene for Jesus akkurat som oss.
Qünki [Yǝⱨuda]mu arimizdin biri ⱨesablanƣan wǝ [Hudaning] bu hizmitidin nesiwisi bar idi
18 Men han ble en forræder. For de pengene han fikk for sviket, kjøpte han en åker. Det endte med at han falt hodestups, slik at kroppen sprakk og innvollene hans veltet ut.
(u ⱪilƣan ⱪǝbiⱨlikning in’amidin erixkǝn pulƣa bir parqǝ yǝr setiwalƣanidi, u xu yǝrdǝ bexiqilap yiⱪilip, üqǝy-ⱪerini quwulup kǝtti;
19 Nyheten om måten han døde på spredde seg raskt blant alle i Jerusalem. De kalte stedet for Hakeldama på arameisk, noe som betyr’Blodåkeren’.
bu ix pütkül Yerusalemdikilǝrgǝ mǝlum bolup, ular u yǝrni ɵz tili bilǝn «Ⱨaⱪǝldǝma» dǝp ataxti. Buning mǝnisi «ⱪan tɵkülgǝn yǝr» degǝnliktur)
20 David skriver i Salmenes bok:’La hjemmet hans bli øde, ingen skal bo der mer’, og:’La hans oppgave bli overtatt av en annen.’
Qünki Zǝburda [Yǝⱨudaƣa] [ⱪaritilƣan] munu sɵzlǝr pütülgǝn: — «Uning turalƣusi qɵlgǝ aylansun, Uningda ⱨeq turƣuqi bolmisun!» Wǝ: — «Uning yetǝkqilik orniƣa baxⱪa birsi qiⱪsun!»
21 Derfor må vi nå velge en annen som kan ta plassen i stedet for Judas. En som sammen med oss kan fortelle at Herren Jesus har stått opp fra de døde. La oss velge en person som har vært med oss hele den tiden mens vi var sammen med Herren. En som har vært med helt fra den dagen da Jesus ble døpt av døperen Johannes og fram til dagen da han ble tatt opp til himmelen.”
Xuning üqün, Rǝb Əysaning tirilgǝnlikigǝ biz bilǝn tǝng guwaⱨliⱪ berixi üqün, bir kixini talliximiz kerǝk. Bu kixi Əysa arimizda yürgǝn künlǝrdǝ, Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝr]din qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪilƣan kündin baxlap taki asmanƣa kɵtürülgǝn küngiqǝ biz bilǝn baxtin-ahir billǝ bolƣan kixilǝrdin boluxi kerǝk, — dedi.
23 De foreslo da to menn: Josef Barsabbas, som også ble kalt Justus, og Mattias.
Xuning bilǝn ular Yüsüp (yǝnǝ Barsabas dǝpmu atalƣan, yǝnǝ bir ismi Yustus) bilǝn Mattiyas degǝn ikki kixini bekitip, mundaⱪ dua ⱪilixti:
24 Hele gruppen samlet seg i bønn, og sa:”Herre, du kjenner hjertene hos hvert menneske. Vis oss hvem av disse to du har valgt ut.
— Sǝn, i ⱨǝmmǝ adǝmning ⱪǝlbini bilgüqi Pǝrwǝrdigar! Yǝⱨuda teyilip bu hizmǝt wǝ rosulluⱪtin mǝⱨrum bolup ɵzigǝ has bolƣan yǝrgǝ kǝtti. Əmdi u taxlap ⱪoyƣan hizmǝt wǝ rosulluⱪning nesiwisigǝ igǝ boluxⱪa bu ikkiylǝndin ⱪaysisini talliƣanliⱪingni kɵrsǝtkǝysǝn!
25 La ham bli din utsending i stedet for Judas som svek oppdraget sitt, og nå har gått til stedet der han hører hjemme.”
26 Så trakk de lodd. Loddet falt på Mattias, som ble valgt til Jesu utsending sammen med de andre elleve.
Andin ular bu ikki kixigǝ qǝk taxliwidi, qǝk Mattiyasⱪa qiⱪti. Xuning bilǝn u on bir rosul bilǝn bir ⱪatardin orun alƣan ⱨesablandi.
