< 2 Peters 1 >

1 Hilsen fra Simon Peter, som er tjener og utsending for Jesus Kristus. Til alle dere som har fått den samme verdifulle tro som vi, takket være alt godt i Jesus Kristus, vår Gud, som frelste oss.
ye janA asmAbhiH sArddham astadIshvare trAtari yIshukhrIShTe cha puNyasambalitavishvAsadhanasya samAnAMshitvaM prAptAstAn prati yIshukhrIShTasya dAsaH preritashcha shimon pitaraH patraM likhati|
2 Jeg ber om at Gud vil vise dere godhet, og at dere for hver dag mer og mer blir fylt av hans fred ved at dere lærer å kjenne Gud og vår Herre Jesus.
IshvarasyAsmAkaM prabho ryIshoshcha tatvaj nAnena yuShmAsvanugrahashAntyo rbAhulyaM varttatAM|
3 Da vi lærte Gud å kjenne, ham som har innbudt oss for å få del i sin herlighet og makt, fikk vi også del i den kraften vi trenger, for å kunne leve etter hans vilje.
jIvanArtham Ishvarabhaktyartha ncha yadyad AvashyakaM tat sarvvaM gauravasadguNAbhyAm asmadAhvAnakAriNastattvaj nAnadvArA tasyeshvarIyashaktirasmabhyaM dattavatI|
4 Ved disse store og fantastiske løftene blir dere lik Gud. Dere slipper unna det onde begjæret i denne verden som ødelegger livet for menneskene.
tatsarvveNa chAsmabhyaM tAdR^ishA bahumUlyA mahApratij nA dattA yAbhi ryUyaM saMsAravyAptAt kutsitAbhilAShamUlAt sarvvanAshAd rakShAM prApyeshvarIyasvabhAvasyAMshino bhavituM shaknutha|
5 Derfor skal dere satse alt på å omsette troen til praktisk handling. Lær Gud å kjenne.
tato heto ryUyaM sampUrNaM yatnaM vidhAya vishvAse saujanyaM saujanye j nAnaM
6 Da vil dere utvikle selvbeherskelse og utholdenhet og kan være lydige mot ham.
j nAna AyatendriyatAm AyatendriyatAyAM dhairyyaM dhairyya Ishvarabhaktim
7 Dere må også ta hånd om hverandre i kjærlighet, slik som søsken bør gjøre.
Ishvarabhaktau bhrAtR^isnehe cha prema yu Nkta|
8 Jo mer dere er lydige mot Gud og elsker hverandre, desto mer kan dere tjene vår Herre Jesus Kristus. Da har dere ikke blitt kjent med ham forgjeves.
etAni yadi yuShmAsu vidyante varddhante cha tarhyasmatprabho ryIshukhrIShTasya tattvaj nAne yuShmAn alasAn niShphalAMshcha na sthApayiShyanti|
9 Den som ikke bryr seg verken om Gud eller sine troende søsken, forstår ikke særlig mye. Han har allerede glemt at Gud har tilgitt syndene hans og gitt ham et nytt liv.
kintvetAni yasya na vidyante so. andho mudritalochanaH svakIyapUrvvapApAnAM mArjjanasya vismR^itiM gatashcha|
10 Kjære søsken, Gud har innbudt dere til å tilhøre ham, og dere har takket ja til innbydelsen hans. Gjør derfor alt for å leve etter hans vilje, slik at dere beviser at dere virkelig er hans. Da kommer dere ikke til å falle tilbake til synden igjen og går fortapt.
tasmAd he bhrAtaraH, yUyaM svakIyAhvAnavaraNayo rdR^iDhakaraNe bahu yatadhvaM, tat kR^itvA kadAcha na skhaliShyatha|
11 Gud vil en dag hilse dere velkommen i sin nye verden. Der regjerer vår Herre Jesus Kristus for evig, han som har frelst dere. (aiōnios g166)
yato. anena prakAreNAsmAkaM prabhostrAtR^i ryIshukhrIShTasyAnantarAjyasya praveshena yUyaM sukalena yojayiShyadhve| (aiōnios g166)
12 For at dere helt sikkert den dagen, skal bli hilst velkommen av Gud, vil jeg fortsette å minne dere om å leve etter hans vilje. Dette sier jeg selv om dere allerede kjenner til alt dette og holder fast ved det sanne budskapet om Jesus.
yadyapi yUyam etat sarvvaM jAnItha varttamAne satyamate susthirA bhavatha cha tathApi yuShmAn sarvvadA tat smArayitum aham ayatnavAn na bhaviShyAmi|
13 Jeg ser det som min plikt å fortsette å minne dere om sannheten så lenge jeg lever.
yAvad etasmin dUShye tiShThAmi tAvad yuShmAn smArayan prabodhayituM vihitaM manye|
14 Vår Herre Jesus Kristus har nemlig vist meg at mine dager her på jorden er begrenset, og at jeg snart skal dø.
yato. asmAkaM prabhu ryIshukhrIShTo mAM yat j nApitavAn tadanusArAd dUShyametat mayA shIghraM tyaktavyam iti jAnAmi|
15 Derfor vil jeg gjøre alt for at dere skal huske undervisningen min lenge etter at jeg er borte.
mama paralokagamanAt paramapi yUyaM yadetAni smarttuM shakShyatha tasmin sarvvathA yatiShye|
16 Det var ikke noen snedig uttenkte sagn vi fortalte dere, da vi sa at vår Herre Jesus Kristus var kommet til oss i makt og ære. Nei, med egne øyne fikk vi se ham med egne øyne i hans kongelige glans.
yato. asmAkaM prabho ryIshukhrIShTasya parAkramaM punarAgamana ncha yuShmAn j nApayanto vayaM kalpitAnyupAkhyAnAnyanvagachChAmeti nahi kintu tasya mahimnaH pratyakShasAkShiNo bhUtvA bhAShitavantaH|
17 Vi var med ham opp på det hellige fjellet. Der fikk vi se ham stråle av den herlighet Gud, hans Far i himmelen, ga ham. Vi hørte selv at Gud talte fra himmelen og æret ham idet han sa:”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”
yataH sa piturIshvarAd gauravaM prashaMsA ncha prAptavAn visheShato mahimayuktatejomadhyAd etAdR^ishI vANI taM prati nirgatavatI, yathA, eSha mama priyaputra etasmin mama paramasantoShaH|
svargAt nirgateyaM vANI pavitraparvvate tena sArddhaM vidyamAnairasmAbhirashrAvi|
19 Denne begivenheten viste oss at det budskapet Gud lot profetene holde fram om Kristus, er sant. Hold dere til dette budskapet. Det er som skinnende lys i denne verdens åndelige mørke. Det skal lyse for oss helt til Jesus Kristus, den strålende morgenstjerne, kommer igjen for alltid å lyse opp vårt indre.
aparam asmatsamIpe dR^iDhataraM bhaviShyadvAkyaM vidyate yUya ncha yadi dinArambhaM yuShmanmanaHsu prabhAtIyanakShatrasyodaya ncha yAvat timiramaye sthAne jvalantaM pradIpamiva tad vAkyaM sammanyadhve tarhi bhadraM kariShyatha|
20 Framfor alt må dere tenke på at ingen kan tyde budskap fra Gud som finnes i Skriften, uten hjelp av hans Ånd.
shAstrIyaM kimapi bhaviShyadvAkyaM manuShyasya svakIyabhAvabodhakaM nahi, etad yuShmAbhiH samyak j nAyatAM|
21 Ingen av disse budskap har blitt til på menneskelig vis. Det er Guds Ånd, som har drevet personene til å skrive ned Guds egne budskap.
yato bhaviShyadvAkyaM purA mAnuShANAm ichChAto notpannaM kintvIshvarasya pavitralokAH pavitreNAtmanA pravarttitAH santo vAkyam abhAShanta|

< 2 Peters 1 >