2 Korintierne 8

1 Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia.

2 Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre.

3 Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig

4 kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem.

5 De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje.

6 Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere.

7 Dere korinter har fått mange evner fra Gud. Dere har en sterk tro, dere er dyktige til å tale, dere kjenner godt til Guds Ord, dere er hengivne og fulle av kjærlighet til oss. Se nå til at dere også gir bevis på at dere makter å støtte andre.

8 Dette er ikke noe påbud jeg gir dere. Jeg vil bare fortelle om hvor ivrige andre er til å gi, slik at dere kan bevise at kjærligheten hos dere er like stor.

9 La dere bli inspirert av den godhet og kjærlighet vår Herre Jesus Kristus viste. Han forlot Guds rikdom og ble fattig for deres skyld. Ved hans fattigdom får dere del Guds rikdom.

10 Jeg foreslår derfor at dere fullfører innsamlingen som dere selv også tok initiativet til for et år siden. Dere var de første som begynte å samle inn pengene. Se nå til at dere er like ivrige til å gi i sluttfasen som dere var i begynnelsen. Gi så mye dere har råd til.

11

12 Har dere bare ærlig vilje til å gi, spiller det mindre rolle hvor stor gaven er. Gud krever ikke at noen skal gi mer enn de har råd til.

13 Det er ikke meningen at andre plutselig skal leve i overflod, mens dere får det vanskelig. Nei, dette handler om å fordele våre ressurser rettferdig.

14 Akkurat nå er det dere som lever i overflod og kan hjelpe andre. En annen gang er det tvert om. På den måten får alle det de trenger.

15 Det blir som det står i Skriften:”Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ingenting.”

16 Jeg takker Gud for at han har gjort Titus like ivrig til å hjelpe dere som jeg selv er.

17 Han svarte ikke bare ja da jeg spurte om han ville reise til dere. Han var mer enn villig til straks å dra av sted.

18 Jeg lot også en annen troende mann reise med ham. Det er en som alle menighetene her setter stor pris på etter som han har gjort mye for å spre budskapet om Jesus.

19 Den samme mannen har også blitt valgt av menighetene til å reise med meg til Jerusalem når gaven skal bli overlevert. Den reisen gjør jeg for å ære Herren Jesus og for å vise iver til å hjelpe.

20 Ved å ta med meg en annen troende, unngår jeg å bli anklaget for å ha underslått noe av den store gaven.

21 Gud vet at jeg er ærlig, men jeg vil også at andre skal stole på det.

22 Sammen med Titus sendte jeg også en tredje person til dere, en mann som på mange måter har vist hvor hengiven han er. Han var nå ivrigere enn noen gang, etter som han stolte på at dere ville bidra med en stor gave til de troende.

23 Dersom noen lurer på disse tre, så er altså Titus min medarbeider og har kommet for å hjelpe dere. De andre to er sendt ut fra menighetene her, og ærer Kristus med sine liv.

24 Når disse tre kommer til dere, omsett da kjærligheten til praktisk handling, slik at de andre menighetene ser hvor rett jeg hadde når jeg skrøt av dere.